Bymiljøet i Lillesand trues av hensynsløse utbyggere:

Å kjenne sin besøkelsestid: 
Mer Lillesand oppfordrer sterkt alle lokalboende lillesandere, faste feriebeboere og mange Lillesands-venner utenbys til å engasjere seg i debatten om byens utvikling, ve og vel.
20.11.07 skal planene for "Lillesands ansikt utad", Langbrygga og Julebauen, legges fram for politikerne.

Utbyggerne ligger definitivt ikke på latsiden, arkitekt og entreprenør er allerede engasjert, og planer som potensielt vil endre byens særpreg for evig og alltid, både i rom og form, ble presentert i Fædrelandsvennen 16.10.07 (se sak på BLOGGEN). Vi anmoder lillesandere om å ikke komme bakpå i nok en planprosess, og derfor engasjere seg allerede nå!


Skolegata 19: Uakseptabel transformasjon i vernesonen. Her er et alternativ:
Lillesands politikere
må kreve mer av sin administrasjon,
og stoppe dette prosjektet. (Øverste bilde) Kommunen må
ta sitt ansvar som planmyndighet, og avveie vern og utbygging. Fylkeskommunen og fylkesmannen ber om forsiktig fortetting i Skolegata. Kommunen svarer med en transformasjon som får beboerne til å undres over hva kommunen mener med at Lillesand skal være ”trygg, unik og skapende”. 
Les mer (PDF-fil)
 
Lillesand trenger en klar kulturstrategi
Å se byutvikling og kultur helhetlig
Les artikkel av Erik Johann Duncan i ressursgruppen Mer Lillesand  (Word doc)

SAKEN OM PT-BYGGET:

Fylkesmannen tar ikke PT-klage
til følge Velformann sjokkert. 

Her er PT-betenkningen
10.11.2005 Siv.ark Dagfinn Eckhoff i Planark har levert sin beskrivelse av byggesaken på Nygårds jorde.
   

Les den   Last den ned som PDF-fil 7MB

Lillesands politikere har fått brev om betenkningen (Word doc)   /   Disse er
 
Bergstø Vel har sendt betenkningen til Fylkesmannen i Aust Agder    
 
Kommentert i Fæ-vennen 12.11
  
Slakter PT-prosessen
Siv.ark Dagfinn Eckhoff i Planark i intervjuer 11.11.2005 
 
Se oppslag i Lillesandsposten









Forslaget om PT-bygg i Lillesand.

Tilfeldig flyttet fra en annen tomt.....


28.oktober
Motstanderne sent på banen?
Lillesands politikere holder fast på planen om å reise PT-bygget. Politikere beklager at motstanden kommer sent. Sent? Den 31.august ble bygget vedtatt i sin form på Nygårds jorde.

"Tilsyn uten gangsyn"  av Vidar Fløde
Kommentar i Agderposten 5.nov  (Word doc)

21.oktober:
Lillesandborgere appellerer til direktør i Post- og Teletilsynet Willy Jensen om å være med å ta hensyn til bygningsmiljøet i Lillesand
Les pressemelding og brev

Her er svaret fra direktøren i Post- og Teletilsynet, Willy Jensen ( word dok)


HVORDAN SKAL LILLESAND
BESTÅ I SITT SÆRPREG?
- eller hvem flytter til Lillesand for å arbeide på et usjarmerende sted? Lillesand står nå foran en historisk utfordring.

Store ledige tomtearealer sentralt i byen skal bebygges. Debatten om lokalisering av Post og Teletilsynet har gått høyt. Vi ser at iveren etter å tilfredsstille for etablering nå truer de kvaliteter det er bred enighet om at Lillesand er tuftet på. Det er grunn til å rope et varsko når bygget på Nygårds jorde blir vedtatt uten motforestilling fra byens politikere.
 
Byen som enda ikke er ødelagt.
I sommer fikk vi anledning til å oppleve Lillesand. Vi fikk møte ordfører og andre sentrale personer og fikk et klart inntrykk at man er svært oppmerksom på Lillesands spesielle bykvaliteter. Men hva hjelper det når Lillesand kommune som de fleste andre byer ikke har midler eller evne til å bedrive byplanlegging. Oppgaven med å utvikle byen og ledige tomter er gitt videre gitt til arkitekter og eiendomsinvestorer.
 
Sammenlignet med de andre kystbyene på Sørlandet har Lillesand en enestående mulighet til å ivareta de intime og menneskelige formatene, et konglomerat av bygninger og stilarter i en sjarmerende by som er utviklet av historien selv. Lillesand behøver gudskjelov ikke å melde seg på den konkurransen om formatet, slik Arendal og Grimstad er tvunget til å kjempe. Byen kan stole på sitt intime særpreg.


Nygårds Jorde - Legge merke til Lillesandbebyggelsen bak

En så stor tomt som Nygårds jorde så nært lokalisert bykjernen kan og må ikke vurderes som areal for utbygging av ett bygningskompleks. Uansett hvordan dette utformes vil det komme i konflikt med Lillesands skala og format. Bilder som er vist av den foreslåtte bebyggelse bekrefter at Lillesand nå vil få et stedsfremmed volum, en sjeleløs bebyggelse som det finnes nok av rundt om i landet.
 
Nygårds jorde er et av Lillesands store potensialer for å utvide byen på byens premisser. For eiendomsutvikler er også bygget på Nygårds jorde forbundet med stor risiko. Alt taler for at en variert bebyggelse på Lillesands premisser bedre vil kunne tilby fleksibilitet og muligheter til å konvertere etter hvert som tider og behov endrer seg.   
 
Alt tyder på at man ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til Lillesands spesielle stedskvaliteter når premisser blir lagt av næringsinteresser alene. Lokale velforeninger og grupper av enkeltpersoner ønsker å delta i utviklingen av Lillesand. Slikt engasjementet er dessverre ikke populært hos utbyggere.


Modell av PT-blokkene på Nygårds Jorde
Finurlig å merke seg tomtens fasong av et skip som har kræsjet med den gamle bykjernen. Er dette arkitektens idé?

Byen blir bundet til kun én løsning.
Lillesand er kun forelagt én løsning for utbyggingen på Nygårds jorde. Dette forslaget blir så urimelig satt opp mot behovet for næringsutvikling i byen. En vekst alle ønsker. Lillesand fortjener at det blir lagt opp til valg mellom alternative utviklingsmodeller slik at de beste løsninger for byen kan bli grundig drøftet og valgt. Problemstillingen er helt lik den vi kjenner fra by- og stedsutvikling fra hele landet. Folk får ikke se hvilke alternative planer som kunne ha vært realisert. Det bygger seg dermed opp motstand mot slike spekulative prosjekter som ofte består av bygninger ute av skala og dimensjon der de kommer.

Hva må man så passe på?
Man må bevare de kvaliteter som gjør Lillesand til en spesiell by på regionalt og nasjonalt nivå. Særlig må man respektere bystrukturen og bygningenes formater og innbyrdes rytme. Man må skape balanse i forholdet mellom boliger, næring og offentlige funksjoner, friområder og kulturminner og ikke minst legge til rette for en variert boligmasse og næringsstruktur.
 
De menneskelige dimensjoner kan ivaretas ved å skape byområder der mennesker har lyst til å oppholde seg med tomtestørrelser, bygningsformater, gatestruktur og plasser basert på tradisjonelle Lillesand-dimensjoner. Man må forankre nye bygg i Lillesand ved å vise respekt for kontinuitet og historiske linjer og skape bebyggelse som henger sammen med sosialt funksjonelt og kulturelt mangfold.

1. april i år trådte nye forskrifter i kraft som nettopp har som hensikt å demokratisere planlegging med store miljøkonsekvenser.  Slike planer – det kan være reguleringsplaner eller kommunedelplaner – skal ut til offentligheten før de lages.  Det skal lages et program for planene og de utredninger som må til for at planen skal bli miljøvennlig.  Dette programmet skal ut på høring – i aviser, på internett, i brev til berørte parter – før det kan godkjennes av planmyndigheten (som oftest kommunen).  Først da kan utbyggeren for alvor sette i gang arbeidet – og han har samarbeidsplikt med alle interessenter.  Det kan ta tid før alle deltakere i planspillet lærer seg dette.

Lenge før det gis en oppgave om å bygge ut må det foregå en lokal, demokratisk prosess der vesentlige formingsprinsipper bli drøftet. Dette for å unngå de konflikter som ofte oppstår i slike byggesaker. Ikke minst så man unngår den bondeanger som borgere flest føler når de har blitt overrumplet av bebyggelse de burde ha forstått var på vei. Grundig forarbeide vil også sikre den aktuelle investors tarv, man får en sjanse til å bygge i grunnleggende forståelse med det samfunnet man skal eksistere i.
 
Alle entusiaster må på banen i spørsmålet
om Lillesands byutvikling.
Lillesand er også vertskommune for et stort antall hytteeiere som med familier og gjester utgjør en vesentlig entusiasme for byen og ikke minst et stort bidrag til byens økonomi. Det er ikke unaturlig å tenke tanken på at de store verdier som er investert i eiendommer i Lillesand-skjærgården kan bli redusert dersom byen mister sitt tradisjonelle særpreg. Hvor attraktivt vil det være å tilhøre en småby som fremstår som en prøvebok i moderne arkitektoniske overgrep, bebyggelser vi nettopp søker oss vekk fra til våre sommerparadis.
   
Vi oppfordrer ressurssterke Lillesand-elskere til å delta i å gi byen alternativer å velge mellom, slik at Lillesand kan gjøre et reelt valg i sin videre utvikling. Dette kan gjennomføres ved at lokale velforeninger og grupperinger i Lillesand blir gitt midler til å arbeide med å utvikle alternativer.
 

La det gå troll i ord:

LILLE - SAND
- byen som feirer det store i det lille..

Tenk å være profilert på navnet sitt - så enkelt... 

 
Fylkesrådmannen følger nøye med utviklingen i Lillesand

Lillesand må nøye vurdere virkningene av ny aktivitet rundt havna og likeledes en eventuell utvidelse av gjestehavna. Dette i forhold til kulturhistoriske verdier og byens identitet.

Se oppslag i Lillesandsposten 03.02.2009

Om byutviklingen i Lillesand: 

"Mer Lillesand" er et uformelt nettverk og en nettside som arbeider for å sikre at man i utbyggingssaker tar nødvendige hensyn til byens bygnings- og stedshistorie. Alle er velkomne til å bidra med innhold og ressurser.

Derfor vil vi ha bærekraftig
utvikling i Lillesand
"Lillesand sentrum behøver bærekraftig utvikling og en ny kurs. Langbrygga og Dypvannskaia, sammen med Bankplassen og gatebruken, representerer i så måte selve prøvesteinene for byens politikere."
Erik Johann Duncan, og Jan Vidar Hugsted i ressursgruppen Mer-Lillesand.
Les innlegg

Møtet med Lillesands politikere 15.11
Erling Okkenhaug fra Allgrønn og Dagfinn Eckhoff fra PlanArk ble invitert til møte i planutvalget i Lillesand for å snakke om respektfull stedsutvikling. Her er endel nyttige stikkord og stoff om dette temaet.
  
Stikkord for beredskap for stedsutvikling i fare

Stikkord fra HRH Prince of Wales

Overordnede mål for Lillesand ...og Nygårds jorde

Ressursgruppen utvides   
Vi har fått begeistrede tilrop fra Lillesandsentusiastene Erik Duncan og Jan Vidar Hugsted. (les hva de skriver)
Dette er karer med lokal forankring og faglige ståsteder.



  
SE SELV - Klikk på bildet over
Utbygger har ikke tegnet PT-bygget inn i sine sammenhenger. Vi har gjort en enkel øvelse for å prøve å illustrere byggeskandalen.
Dersom utbygger er misfornøyd med våre forsøk på perspektiver - kunne de jo levere en god del foto der PT-bygget er tegnet inn fra viktige ståsteder.

Det minste man kunne forvente ville jo være at slike bilder ble grunnlaget for den samfunnsdebatt om utforming man ikke har hatt.
 
Velforeninger og enkeltpersoner arbeider på spreng for å forhindre en byggeskandale:
 
FØLG SAKEN OM PT-BYGGET

Historisk oversikt    Litt mer fakta

 
Til kamp mot PT-bygget
Den lokale motstand organiseres
Les oppslag fra Lillesandsposten fra 18.oktober

Nettverket Allgrønn er opprørt over
politikerne i Lillesand -

Sjokkert byutvikler om PT-tillatelsen
Stedsutvikler Erling Okkenhaug i Agderposten (klipp)

Gal saksbehandling
Sivilarkitekt Arne Lindeberg redegjør i Lillesandsposten

Nygårds Jorde - Skrekk og Gru
Sivilarkitekt Arne Lindeberg i Lillesandsposten 11.10

Hvordan blir sørlandsbyene forstått
i utlandet.?
"because the stretch of south-eastern coastline from the Kragero down to Mandal is one of Scandinavia's best-kept secrets".  The Independent
 
  

   


     
Lillesand - Noe å lokke PT-ansatte med?

Lokale entusiaster foreslår i skisseform en
mulig struktur for bebyggelse på Nygårds
jorde.
Vi har lest i mediene at PT-ansatte vegrer seg for å flytte til Lillesand -   kanskje dette hjelper?
Les klipp fra Lillesandsposten 7.oktober
  

Hva må til for å sikre menneskelig
byutvikling i sørlandsbyene?
 
Les kronikk fra Allgrønn om Risør, men også svært gyldig for Lillesand
Publisert i Agderposten 23.06.2005
  

 

LILLE - SAND

Her er noen av Allgrønn's refleksjoner fra lynvisitt i sommer:
Klikk på bildene for større gjengivelse. Fri bruk av alle bilder hvis kilde angis... 

Se flere bilder som underbygger Lillesands kvaliteter her


 
Her er forbildet. Gatemiljø i Lillesand med gløtt mot sjøen. Hvorfor drømme seg bort til noe annet?
 

  
Sjøfronten. Etter vår mening unødvendig med likelydende fasader i rekke. Skulle vært brutt opp mer. Kan re-designes.

  
Denne hybriden kan selvfølgelig re-designes.....
 
 
  
Slike hybrider må ofte forklare hvor inngangen er.
Det burde man forstå av en bygning....En re-design hindrer slik skiltbruk

  
Velstanden endelig å spore i Lillesand
Potensiale: Kan ikke re-designes -
Må bli: Minnesmerke fra en jappetid - forhåpentligvis ikke i selskap med et fremtidig PT-bygg!