Derfor vil vi ha Mer Lillesand

Lillesand har et praktfullt utgangspunkt for å framstå som en lysende sørlandsby. Byen har en fin grønnstruktur, godt bevart bygningsmasse og fremdeles smau/original gateplan. I løpet av de siste ti-tjue årene synes vi at byen gjennomgående har blitt mer attraktiv. Det er imidlertid mange skjær i sjøen, hvorav PT-bygget på Nygårds jorde bare er ett av disse. Vi har alltid vært opptatt av at Lillesand bør ha flere gågater (en bykjerne tilpasset mennesker i alle aldersgrupper og til alle funksjonsnivåer), og synes svært lite om gjennomgangstrafikken av kjøretøy. Handelsstanden i Lillesand er sterk, men også splittet i spørsmål vedrørende byplan. Vi opplever at dette hemmer viktige strukturelle avgjørelser. Prinsipielt viktige og tonangivende beslutninger må tas i nær framtid dersom Lillesand skal utvikle seg i bærekraftig retning. Dette har blant annet Ivar Skippervold tatt opp flere ganger. Lokal presse har ofte en tradisjonell vinkling når det gjelder byplanlegging. Parkeringsplasser, biler og foreldede ”sannheter” synes å ha automatisk prioritet framfor myke trafikanter og faglige argumenter.

I løpet av de siste årene har byen også kommet i en situasjon med borgerlig flertall, med FrP i vippeposisjon. Det trenger naturligvis ikke å ha noen negativ effekt på miljø og utvikling. For eksempel er det Høyre som i sin tid innførte den for Lillesand så viktige boplikten, som en del av en verdikonservativ tankegang. Imidlertid ser det dessverre ut til at den politiske situasjonen idag har bidratt til fortsatt nedbygging av strandsonen og marginalisering av allemannsretten (selv om retorikken ofte er motsatt).

Forsøk på konstruktivt vern (eksempelvis Geirulf Gauslaas utspill om å kartlegge utmarksgrenser) blir oftest møtt med en kald skulder. Informasjon til publikum om lover og regler i strandsonen, som andre kystkommuner (eksempelvis Tjøme kommune i Vestfold) har gjennomført med stort hell, har ikke blitt delt ut. Likeså har ofte administrasjonens faglig-juridiske innstillinger (spesielt i strandsone-saker) blitt overkjørt av Planutvalget. Dette har medført en situasjon hvor enkeltpersoner eller velforeninger må ta hele byrden ved å kjøre belastende saker direkte mot grunneiere eller mot kommunen. Fylkesmannen har gang på gang grepet inn i saker som strengt tatt burde vært åpenbare.

I sum gir dette en følelse av at politikerne motarbeider folket i viktige spørsmål: PT-plassering, sentrumsplan, strandsonen m.v. "Modernistiske" prosjekter som biblioteket, Brentemoengt. og Kjerkeheia samsvarer heller ikke med "lillesandske" verdier. Dette endrer identiteten til Lillesand på en negativ måte. Det fører ihvertfall ikke til flere turister, som byen i store deler av året lever av. I samme åndedrag kan det også sies at kommunen har gitt fra seg makt i spørsmål vedrørende profilering og plassering av viktige bygninger. Det forholder seg nemlig slik at Destinasjon Sørlandet, plassert sammen med Notar eiendomsmegling, i stor grad kan sies å ha kontroll over byens profilering Det er videre svært uheldig at politikerne ikke har lagt tydligere føringer for plassering av et så stort bygg som PT.

Eksterne aktører presser på i takt med manglende helhetlig styring. I løpet av de siste fem årene har to nye eiendomsmeglere etablert seg i byen. Profitørene ønsker naturligvis en del av kaka. Dette er selvsagt ikke negativt, om offentligheten gjennom sine politiske representanter, kan legge tydelige og sunne rammebetingelser. Vi opplever imidlertid ikke forutsigbare og ansvarlige rammebetingelser pr. i dag. Konsesjonssaken på Ågerøya er et eksempel på dette. Om få år kan en også forvente seg at boplikten faller grunnet EU-regler. Det kan få kritiske følger dersom vi ikke er forberedt på situasjonen. Vi venter også i spenning på hva næringsaktørene vil foreslå for de resterende kremtomtene på eksempelvis Dypvannskaia og Langbrygga? Gjennom pressen ser vi at Ugland engasjerer seg sterkt på Kaldvell, uten at dette har fått særlig oppmerksomhet hittil. Presset kommer både øst- og vestfra (blant annet den nye Høvåg-kanalen).

Engasjement fra offentlig sektor og næringslivet er positivt og gir verdifulle arbeidsplasser. Vi var definitivt blant de som jublet da PT-plasseringen ble kjent for noen år siden. Det er imidlertid en allment misforstått sannhet at sterke aktører og miljø ikke går sammen. All seriøs forskning viser at de beste resultatene kommer som følge av sterke politikere i dialog med næringslivsaktører og andre intressenter. Dette forutsetter is i magen.Følgende er meget viktig å tenke på, med den gjeldende og meget anvendte retorikken: Dersom en først skal sette seg på et tog, er det en fordel at en kommer til riktig sted. Noen ganger innebærer det faktisk å vente neste tog, på det riktige toget.  

Dette er faktorer som bidrar til vårt engasjement. Vi ønsker et Lillesand som ikke skal bli et Sørlandssenter i miniatyr (til orientering: Byen kan ikke konkurrere utelukkende på vareutvalg-dette slaget er tapt). Ei heller vil vi se de samme irreversible feilene som har blitt begått av kommuner i liknende situasjon, eksempelvis Grimstad, Arendal eller Larvik. Hadde sterke private aktører fått viljen sin for tretti år siden, hadde vi hatt en motorvei gjennom byen. Dette skjedde heldigvis ikke, men kan politikerne, etter PT-saken, garantere at noe slikt aldri vil skje? Lillesand må bevege seg i en retning som ivaretar nasjonale miljøstandarder, uten pålegg fra høyere forvaltningsorganer som Fylkesmannen eller Riksantikvaren.

Vi ønsker en vakker og livskraftig by, basert på identitet og sterke sosiale nettverk. Likeså ønsker vi en by hvor barn kan bade på svabergene og en by hvor eldre kan gå i gatene. Vi ønsker et Lillesand som implementerer tankene til Nils Arne Taranger på Hotell Norge (som lever av aktivitet i byen) - en by med gågater og smau som turister søker til, lik tyske middelalderbyer, en by med færre metallskilt, flere brostein og mindre asfalt. Mest av alt ønsker vi modige politikere og en administrasjon og som makter å sette "grønne" planer ut i live. Til dette trenges en faglig pressgruppe, som har kompetanse og vilje til dialog, overbevisning og handling.

Med dette oppfordrer vi alle lillesandere som setter miljø og livskvalitet høyt, til å bidra til Mer Lillesand.

Erik Johann Duncan, M.Sc. off.adm. / Førskolelærer

Jan Vidar Hugsted, Siviløkonom

I ressursgruppen Mer Lillesand