FAKTA:  Post- og teletilsynet ble opprettet i 1987 og har i dag 145 ansatte.

Tilsynet har åtte distriktskontorer (et i Arendal) som driver med frekvenskontrollering. Ved distriktskontorene er det rundt 30 ansatte.

Kvinneandelen i Post- og teletilsynet er 34 prosent.

Tilsynet er delt inn i seks avdelinger:

1. Administrasjon

2. Informasjon

3. Nett

4. Strategi, adressering og sikkerhet

5. Teknisk tilsyn og standardisering

6. Tjenestemarkedet.

Tilsynet har 20 000 aktive kunder registrert i kunderegisteret med ca. 80 tilbydere av telenett- og teletjenester.

Tilsynet har 500 reiser i løpet av et år. 90 prosent er til Europa.

Nettadresse: www.npt.no

Når flyttingen av Post- og teletilsynet skjer i 2006, vil nær halvparten av de ansatte være over 55 år og 20 prosent over 60 år

Litt mer bakgrunnsstoff:

Willy JENSEN i lillesand 26. mars 2003.

Varaordfører Solveig Solbakken ville vite hvor lang levetid Jensen anser post og teletilsynet har, siden det er opprettet i en overgangsfase der monopolinstitusjoner som Telenor og Posten ikke har konkurranse.

–Den delen som skal stimulere konkurranse, vil trappes ned og flytte til Konkurransetilsynet, som er foreslått plassert i Bergen. Men dette gjelder kun 20 ansatte. De øvrige vil bestå i mange år ennå, forsikret han.

D-dagen for forslaget om å flytte ut åtte tilsyn fra Oslo, er 6.mai. Da leverer stortingskomiteen sin innstilling, med påfølgende diskusjon i Stortinget 15.mai.

På jakt etter drømmetomt

Innledning: LILLESAND: Utbyggerne sto i kø da Post- og teletilsynet (PT) i går fikk presentert de fem tomtealternativene som foreligger.

Brødtekst:

Sjelden har vel så mange tomteeiere, eiendomsutviklere og arkitekter vært samlet i Lillesands ærverdige Rådhus, som i går. Alle kom de med håp om storfisk på kroken; Post- og teletilsynet trenger i underkant av 5.000 kvadratmeter kontorlokaler til sine 140 ansatte.

Etter et døgn på Sørlandet, var det naturlig nok forventninger om hyggelige sjønære tomter fra delegasjonen fra tilsynet som sterkt mot sin vilje skal flytte ut av Oslo om tre år.

Fire etasjer

Første alternativ var Ole Olsen-tomta midt i Lillesand sentrum. I et område som i dag er parkeringsplass, var det ikke enkelt å forestille seg et stort næringsbygg i fire etasjer, det er høyt i en liten by som Lillesand.

Men arkitekt Knut Haarklou har tegnet et bygg med mye glass og øverste etasje som et lite lett glasstårn med kantine og møterom med utsikt over Lille og Storegabet. I kjelleren har han tegnet inn parkeringshus med plass til 40 biler.

En strek her var at utbyggerne hadde regnet med noe mindre plass enn hva tilsynet mener det har behov for. Og plassen i Lillesand sentrum er trang. Dessuten er det ikke bare å rive den gamle iskremfabrikken og begynne å bygge et fire etasjes næringsbygg i et gammelt bysenter. Likevel mente eier Ole Haus Olsen at bygningen skal stå ferdig i god tid før flyttingen.

Sjønært på Fossbekk

På Fossbekk har Vennesland-familien leid ut området til Jan Olaf Tønnevold som for lengst har lansert sitt «Aker Brygge»-konsept på den gamle sagbrukstomta. Her er det tenkt eksklusive leiligheter på vestsiden og næring på østsiden av en kanal som skal graves inn på Fossbekkområdet.

– Post- og teletilsynets utflytting til Lillesand passer perfekt inn i vårt konsept, sa eiendomssjef Jan Atle Dolsvåg.

Store seil med bilder av hvordan Fossbekk kan bli i fremtiden, var hengt opp. Men her var de tilreisende fra Oslo noe skeptiske til nabofabrikken, North Cape Minerals, som har store siloer og tungtrafikk.

– Hvordan har dere tenkt å gi dette stedet sjel og ånd, undret Katrine Legg, hovedtillitsvalgt for juristene i PT.

Samtidig var nærheten til selveste Blindleia slående.

Klart ved E 18

Neste stopp var Stykkene, hvor Githmark har et område hvor spaden så å si umiddelbart kan settes i jorden. Fra taket til maskinforretningene på Stykkene forsøkte delegasjonen fortvilet å speide etter sjøen, og så et glimt mellom trærne.

Verre var det å se sjøen fra taket på Tingsaker Senter, hvor Norgesgruppen har ledige, tomme lokaler i andre etasje. Og muligheter for å bygge på.

Siste stopp var E 18-senteret hvor Gunnar Malmgård i siste sekund har kastet seg på markedet.

– I forrige uke fikk jeg kjøpt naboeiendommen med Fretex. Uten det hadde jeg ikke våget å komme med tilbud av estetiske grunner, sa Malmgård og fikk nikkende samtykke.

Det er ikke den samstemte arkitekturen som slår imot på Tingsaker.

Det har arkitekt Jan Egil Løvdahl tenkt å gjøre noe med og presenterte bilder fra Trädgården i Göteborg hvor bygninger har fått ensartet fasade ved å bli kledd med glissen panel.

– Vi har lagt tilsynet bak kjøpesenteret og planlegger et delvis overbygd torv foran senteret og en park med Fasterdammen i sentrum, bak senteret, forklarte han.

Klart til høsten

– Nå skal vi gjennomføre en ordinær anbudsrunde. Besøket i dag var bare for å titte. Så skal hele ledergruppen diskutere alternativene og på et tidspunkt, jeg tipper rundt 1.november, må vi ta et standpunkt, sier direktør Willy Jensen.

Ant. linjer: 144

Lar tilsynet lete

Lillesand kommune har foreløpig ikke lagt noen føringer for hvor de ønsker Post og Teletilsynet (PT) plassert når de flytter til byen i 2006.

I bystyret onsdag ville Steinar Grimenæs, Frp, vite om ordføreren og Lillesand kommune har et offisielt syn på plasseringen.

Han mente at kommunen bør ha retningslinjer for hvor PT bør etablere seg i henhold til vedtatte reguleringsplaner og derfor legge noen føringer på plasseringen. Etter Grimenæs mening bør plasseringen i sjøkanten forbeholdes maritim virksomhet og håndverkshavn. Han mente at Tingsaker-området burde være det mest ideelle.

Ordfører Odd Steindal svarte at PT er en selvfinansierende institusjon som selv tar valget og forhandler seg fram til plassering og pris.

– I første omgang ønsker tilsynet å leie lokaler, orienterte Steindal.

Over sommeren vil PT annonsere etter tilbydere som har lokaler. Deretter vil det bli fulgt en normal anbudsrunde før tilsynet i

ENOVA – utredning om energibruk i næringsbygg tidligere i år:

Når det gjelder kontorbygg, ligger gjennomsnittsarealet på mellom 30-40 m²/ansatt. Vi ser imidlertid en trend mot mindre areal per ansatt. Det skyldes blant annet telependling. Mer prosjektrelaterte, ikke-statiske samarbeidsformer gir også etterspørsel etter fleksible kontorlandskap framfor statiske cellekontorer. Vi ser nå nye "trendy" kontorer med en arealbruk på rundt 20-25 m²/ansatt.