Tilbake til hovedside     Derfor laget vi boka                                                                   Om bruk av bok og veileder     For pressen     Vi samarbeider med     Bestill boka på internett  


Bestill boka på internett
  

 
T A T T   P Å
K O R N E T

 
 
Verdier og praksis i økologisk landbruk
   
   
Helsedirektoratets
retningslinjer for
mat og måltider
i barnehagen

  
  
Er økologisk
matservering
dyrere?

   
   
Økologisk
kjøkkenvett

     
   
10 råd for mer
lokal og økologisk
mat i barnehagen

   
   
Oppskrifter
 
  
Nettressurser om
økologisk mat

 

Formidlingsprosjektet og barneboka Kornet.no
er initiert av
 

Fellesløft for norsk
økologisk matkorn

 


   
post@allgronn.org

    
Verdier og praksis
i økologisk landbruk

Prinsipper

Økologisk landbruk bygger på et helhetssyn og baserer seg på noen grunnprinsipper, som uttrykker økologisk landbruks visjon om å forbedre hele landbruket, og hva det kan bidra med til verden. Den økologiske matproduksjonen foregår etter følgende fire økologiske grunnprinsipper3 :

  • Økologi: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem
  • Helse: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner
  • Rettferdighet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse
  • Varsomhet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse
    og velvære for nåværende og framtidige generasjoner

Målsetninger

På bakgrunn av disse prinsippene har det økologiske landbruket satt seg viktige målsetninger, som kan oppsummeres slik:

  • Produsere matvarer med høy kvalitet, i tilstrekkelige mengder og rettferdig fordelt
  • Forvalte naturressursene slik at skadelige virkninger på miljøet unngås, og dermed sikre jordens fruktbarhet på lang sikt
  • Sikre genetisk mangfold og artsrikdom
  • Skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige atferd og behov
  • Sikre mest mulig resirkulering av næringsstoffer
  • Understøtte god kontakt mellom landbruket og samfunnet
  • Arbeide for at økologisk landbruk skal gi grunnlag for en trygg økonomi for utøverne


Regelverk

For å kunne selge maten som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift, må produksjonen være godkjent av Debio. Debio er den norske kontroll- og godkjenningsinstansen for produksjon, foredling, omsetning og import av økologiske varer. Denne myndighet er delegert fra Mattilsynet og garanterer forbrukeren, at driften er i overensstemmelse med Mattilsynets regelverk, Økologiforskriften, og EU-forordningene på området. Veiledere
A, B og C fra Mattilsynet gir en utfyllende forklaring til regelverket. Reglene er minstekrav, mens målsetningene og prinsippene viser til høyere mål, som det økologiske landbruket jobber for å oppnå.

 

 

 

 

 

 

 
      
Landbrukspraksis og betydning for natur og dyr

I praksis betyr målsettingene bl.a. at den økologiske driftsform ikke tillater bruk av kunstige sprøytegifter, kunstgjødsel og genmodifiserte organismer (GMO). De økologiske dyr har gode leveforhold, hvor det er lagt til rette for dyrenes naturlige behov bl.a. gjennom krav om bevegelsesfrihet, velvære og grovfôr4. Energiforbruket er typisk opp til 50% lavere på økologiske sammenliknet med ikke-økologiske bruk5,6. Naturen er også rikere og renere på økologiske landbruksarealer. Undersøkelser dokumenterer, at det i gjennomsnitt er 30% flere ville plante- og dyrearter på økologisk dyrkede arealer, sammenliknet med ikke-økologisk landbruksjord7. Andre undersøkelser dokumenterer, at det er ca 30% lavere næringsstofftap fra økologiske gårder sammenliknet med konvensjonelle gårder8.

Ernæringsrik mat og helsefremmende stoffer

I behandling og bearbeiding av økologiske produkter skal det vektlegges å bruke skånsomme metoder med begrenset bruk av raffinering og energikrevende teknologi. Det legges også opp til minimal bruk av tilsetningstoffer (bare dersom tilsvarende økologiske ingredienser ikke kan fremskaffes) og prosesshjelpemidler. Kunstige farge- og aromastoffer er ikke tillatt4 .
Den økologiske maten inneholder generelt flere nærings- og smaksstoffer og mindre vann pr. kg enn ikke-økologiske matvarer. Dertil viser undersøkelser, at økologisk driftsform fører til at matvarene har et høyere innhold av helsefremmende stoffer (f.eks. antioksidanter, vitaminer og omega-3-fedtsyrer) og et lavere innhold av uønskede stoffer (f.eks. tungmetaller, mykotoksiner, sprøytegifter og nitrat) sammenliknet med ikke-økologiske matvarer9,10,11


 

Kilder:
 
3
IFOAM (2009): The principles of Organic Agriculture på www. ifoam.org, oversatt til norsk Prinsippene for økologisk landbruk.

4
Mattilsynet (2009): Veiledere A, B og C, Utfyllende informasjon om økologisk landbruksproduksjon. Versjon av 28.05.2009.

5Dalgaard, T.; Halberg, N. and Porter, J.R. (2001): A model for fossil energy use in Danish agriculture used to compare organic and conventional farming. Agriculture, Ecosystems & Environment, vol 87, pp 51-65.

6Refsgaard, K.; Halberg, N.; Kristensen, E.S. (1998): Energy utilization in crop and dairy production in organic and conventional livestock production systems. Agricultural Systems, vol 57 (4), pp 599-630.

7Langer, V. (2008): Natur i landbrugslandskabet – samfundets forventninger til det økologiske jordbrug. In: Alrøe, H.F. and Halberg, N. (red.): Udvikling, vækst og integritet i den danske økologisektor. Videnssyntese om muligheder og barrierer for fortsat udvikling og markedsbaseret vækst i produktion, forarbejdning og omsætning af økolgiske produkter. ICROFS, Foulum, 8830 Tjele, Danmark. Pp 449-461.

9Holmboe-Ottesen, G. (2004): Bedre helse med økologisk mat? Tidsskrift for Den norske legeforening nr 11.

10Jensen, K.O.; Larsen, H.N.; Mølgaard, J.P.; Anderse, J-O.; Tingstad, A.; Marckmann, P. and Astrup, A. (2001): Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra videnssyntese udført i regi af Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. Forskningscenter for Økologisk Jordbrug (FØJO), Foulum, Tjele, Danmark. Pp  130.

11QLIF (2009): Effects of production methods QLIF subproject 2