Miljøsatsing i Arendal sentrum
- gågater og brygger rustet opp, planene klare for reetablering av kanaler!
Av landskapsarkitekt MNLA Kari Huvestad og siv.Ark.Harald Tallaksen, fra
fagtidsskriftet "Kommunalteknikk" nr 8/96.
Gjennomgangstrafikken ledes nå utenom Arendal sentrum. Dette har muliggjort etablering
av gågater og en omfattende miljøforbedring rundt Arendals indre havnebasseng Pollen.
Det er nå også muligheter for gjenåpning av kanal gjennom byen, slik at Arendal igjen
kan, forsvare tittelen Nordens Venedig!
Se 3-D bilder av bykjernen med kanal.
ASPLAN VIAK SØR har utført konsulentarbeidet i begge prosjektene.
Arendals gågatenett utvidet Sommeren 1995 åpnet den ca. 980m lange tunnelen
mellom Arendals Østre- og vestre bydeler. Denne storsatsningen til rundt 130 millioner
kroner løste et gammelt og tiltakende problem for byen: gjennomfartstrafikken gjennom
byens sentrum. Tunnelåpningen ble fulgt opp med l. fase i Arendals gatebruks- plan:
Stengning av Langbrygga og Kirkegaten rundt havnebassenget Pollen. ASPLAN VIAK SØR ved
landskapsarkitekt MNLA Kari Huvestad ble engasjert til å utarbeide en plan for ombygging
av gatene til gågater. Anleggsarbeidene startet høsten -95 og siste finish ble gjort
våren 1996. Da var i alt 4,5 mål med asfalt brutt opp og erstattet med brostein og
heller. I tillegg var nye trerekker plantet, all belysning og gatemøblering skiftet ut,
og i alt 150 m nye granittrapper og brygger bygget rundt Pollen. Samtidig med dette ble
kommunalt ledningsnett fornyet. Bredden på anlegget fra husvegg til bryggekant er ca. 17
m. Av dette er 2,9 m avsatt til brygge, 2,1 m til trapper, 7 m til benker, trerekke og
gangveg (kjørbart), mens de innerste 5m er avsatt til salg og uteservering. Diskusjonen
har gått høyt om det skulle tillates oppsatt frittliggende kiosker/salgsboder i
gatearealet. Hensynet til de næringsdrivende/gårdeiere langs gatene har medført at alt
gatesalg er forbeholdt eksisterende forretninger/spisesteder, og enklere gatesalg fra
provisoriske disker med mer.
Stedstilpasset materialbruk Gatebelegget og møbleringen er valgt ut i fra lokale,
stedstilpassede materialer og begrensede kostnadsrammer. Bruken av gatearealet er markert
med forskjellige materialer. Hovedmaterialet på gatebelegget er frilagte betongheller
(med lokal morenestein), brutt opp med striper av brostein. Gangbart kjøreareal er
hellelagt avgrenset med rød granittkantstein, som tradisjonelt ellers i sentrum. Sluk er
innpasset i brosteinsbelagt rennestein.
Ideelt sett var det ønskelig med brosteinsdekke
på kjørearealet, men p.g.a. kostnadene falt valget på heller. Hellene er lagt i
forbandt her, til forskjell fra det innerste arealet mot fasadene som er hellelagt i rett
setting. Arealet her er brutt opp med en rad med brostein, som skal fungere som leder for
blinde og svaksynte. Brostein markerer også hver butikkdør. Langs fasadene ligger et
belte av brostein/rullestein. Som også historiske bilder viser, er alle trær/møblering
plassert ut mot Pollen, vekk fra fasadene. Gatebelegget her er brostein lagt i
buemønster. De nye trappene er av rød granitt, tilsvarende slik de tidligere trappene
var. Trappeanlegget rundt Pollen i tillegg til en flytende scene, har muliggjort
"PollenAmfi", en arena for festivaler, konserter mm. "Bakveggen" i
dette byrommet er det antikvarisk verdifulle bygningsmiljøet på Tyholmen.
Kostnader Totalkostnad for anlegget ble 9,0 mill. kr. Her er ikke medtatt omlegging
av kommunalt ledningsnett og kabler. Av dette utgjør kostnadene for opparbeiding av
gatearealene og trappeanlegget 6,0 mill kroner, mens bryggeanlegg og
undervannskonstruksjoner kom på 3,0 mill. Prosjekteringskostnader er inkludert i disse
beløpene. Finansieringen ble fordelt med 3,3 mill. på Statens Vegvesen, ca 1,4 mill på
gårdeierne, og de resterende 4,3 mill.kr på kommunen. Statens Vegvesens bidrag henger
sammen med at gatene ble omklassifisert fra riksvei til kommunal vei.
Spennende prosjekt for reetablering av kanaler Ideen om gjenåpning av kanaler i
Arendal ble første gang lansert i 1989. Året etter ble "Kanalselskapet For Arendals
Bymiljø" dannet, en forening for entusiastiske bymiljøforkjempere. ( Bildet:
kanalselskapets formann Odd Skaug Syvertsen ) Ideen om kanaler har gjennom de siste 6 år
blitt heftig debattert i lokalpressen og det politiske miljøet. Ideen har vekket
interesse langt utover regionen, noe bl.a. omtale i riksdekkende media har vist. Ideen har
klare historiske røtter. Sjøfartsbyen Arendal vokste opp omkring 7 holmer og skjær.
Gjennom flere hundre år var byens vannveier med ulike havnebasseng knyttet sammen med
kanaler, en nødvendig del av byens infrastruktur både til transport, brannsikring og
ikke minst renovasjon. Den siste kanalen ble fylt igjen så sent som i begynnelsen av
1930årene.
Forprosjekt for kanaler Våren 1995 ble ASPLAN VIAK SØR engasjert av Arendal
kommune til å utarbeide et forprosjekt for kanaler i Arendal. Prosjektets formål var å
få fram de økonomiske og byplanmessige konsekvenser i bred betydning. Et faglig bredt
team på 14 personer fordelt på 8-9 fagområder arbeidet med prosjektet høsten -95 og
leverte rapporten i januar -96. Utredningen omfattet alt fra byplanmessige vurderinger,
formgiving av kanal med tilstøtende landarealer, tekniske lesninger,
vanngjennomstrømning, kommunalteknikk, næringsmessige konsekvenser og ikke minst
kostnadskalkyle.
"Waterfronts" ~ en internasjonal trend innen byplanlegging
Bruk av
vannspeil og kanaler i byplanlegging er ikke lenger en utopisk visjon for drømmere. En
rekke prosjekter fra inn- og utland har nettopp brukt disse virkemidlene for å oppnå en
miljøvennlig byutvikling.
Eksempler på dette er:
- Århus i Danmark - gjenåpning av Århus A gjennom byens sentrum
- Papenburg i Tyskland trafikksanering og reetablering av historisk kanal
- Miljøbyprosjekt for gamle Oslo - rekonstruksjon av historisk vannspeil
- Miljøbyprosjekt for Bergen - byvisjon for år 2020 med flere kanalprosjekter
I Århus åpnes den gamle Å, til
ny kanal gjennom byen.
Byplanmessige konsekvenser av kanal Det er vanskelig å vurdere kanalprosjektets
byplanmessige virkninger fordi det er uklart hva man kan sammenligne med. Dagens sentrum
er "grått" og preget av midlertidigheter. Store deler av sentrumsområdet er
under regulering, uten at grad av utnyttelse og arealdisponering ennå er avklart. Sentrum
har gjennomgått store endringer som følge av åpningen av Øst-vest tunnelen.
Gjennomgangstrafikken er stoppet, parkeringshus Øst for 600 biler er under bygging ved
byens torg, parkeringshus Vest (i fjell) er under planlegging, og bussoppstillingen på
den landskjente "Rutebilstasjonen" er lagt OM.
Utforming av kanal Vi har vurdert forholdet til de "historiske kanalene",
og har kommet til at det ikke er realistisk å kunne grave opp og rehabilitere disse.
Endringer i bruk av gater og tilstøtende landarealer er endret. Vi har derfor valgt å
fristille og har designet kanalen slik at den er tilpasset dagens byplanmessige situasjon
som en del av byens uterom og plasser.
Trafikk og parkering Konsekvenser for trafikkmonster og tilgjengelighet for de
ulike deler av sentrum sett i forhold til kanal er vurdert. Det samme er eiendomsforhold
og rekreasjons/opplevelsesverdier. En veiforbindelse må stenges og trafikk til Tyholmen
legges om. Videre må kjøremønster for busstrafikk endres. Prosjektet viser at dette er
mulig uten at forholdene for kollektivtrafikk forverres og uten å redusere antallet
bussoppstillingsplasser. Kanal kan løses i forhold til dagens sentrum uten å måtte
ekspropriere grunnarealer eller rive bygninger. Prosjektet forutsetter en reduksjon av
antall offentlige parkeringsplasser, men denne reduksjonen er ikke større enn det som
allerede er planlagt i byens gatebruksplan.
Næringsmessige konsekvenser av kanal En vurdering av Arendals sterke og svake
sider viser at det ligger elementer av ulike framtidsbilder for sentrum i årene som
kommer. Et alternativ er at store deler av varehandelen trekker ut av byen til
senterdannelser der, slik trenden er for mange norske byer. Et annet alternativ er at man
ved å iverksette mottiltak klarer å opprettholde/
videreutvikle en aktivitet i sentrum.
Et tredje alternativ er at sentrumsaktiviteten opprettholdes, men får en annen karakter
og et annet innhold enn den har i dag. Vi slår fast at kanalen ikke vil gi noen negative
konsekvenser for næringslivet i sentrum. Kanalen kan gi sentrum en visuell fokus som i
næringssammenheng vil kunne få en symboleffekt, dersom den brukes riktig. Kanalen kan
være en utløsende faktor for produktutvikling i reiselivssammenheng, og vil kunne ha en
utløsende, stimulerende eller også samlende effekt som et mottiltak mot markedskrefter
som trekker varehandelen ut av sentrum og inn i sentre i byens randsoner.
Tekniske løsninger og konsekvenser Vi har vurdert vann og avløp, el- og
telekabler, vannkvalitet og vanngjennomstrømning, geotekniske forhold,
konstruksjonsprinsipper og materialbruk for kanalkanter, brukonstruksjoner, byggefase og
materialbruk for landarealer. Vannkvalitet og gjennomstrømming er vurdert av SINTEF i
Trondheim, delvis ved forsøk i laboratorium. Konklusjonen på dette er at det ikke vil
være fare for lukt og tilslamming av kanalen, dersom en etablerer kunstig strømsetting
ved hjelp av pumpe (1 time pr. døgn ). Det antas ikke å være geoteknisk eller
konstruksjonsmessig problemer med å etablere kanalkanter. Det foreslås ulike metoder
(stålspunt og betong) og materialbruk (granitt, tre og betong) avhengig av
fundamentering og ønsket utseende.
Kanalen i tall Lengde: ca. 295 m, Bredde: fra 6 m (53m) til 51 m, Dybde: 1,5 m,
Seilingshøyde min 1,8 m max 2,5 m, Trapper/brygger: lengde 108 m, Byggetid: 1,5
år
Kostnadskalkyle Prosjektkostnad kanal (inkl. broer, kanalkanter, omlegging av
veier, kabler mm): Kr 33.200.000,- Prosjektkostnad landarealer (tilstøtende gater
og plasser): Kr 14.300.000,-
Noen utsagn om kanalprosjektet i Arendal:
Tidl. kulturminister Åse Kleveland: "- ser tiltaket som svært
interessant"
Vegsjef i Aust-Agder, Harald Gjerstad: "De neste generasjoner må ikke overta
en by preget av en serie mislykkede tiltak"
Thor Heyerdahl: "Men er det sant, har de virkelig fylt igjen?"
Sverre Asmervik, forfatter: "Kanalene ville føre til myke konsekvenser som
Arendal hadde stått seg på."
Victor Norman, professor i økonomi: "Vekst i Arendal, også bygget på
kulturhistoriske verdier, kommer Kristiansand og resten av Sørlandet til gode. Derfor
burde Kristiansand være med å delfinansiere kanalutbyggingen i Arendal."
Bjørn Altenborg, eksordfører i den tidligere nabokommunen Hisøy: "Dette
med å få frem kanalene ville være det beste som kunne skje denne byen."
