ALLGRØNN
Historikk
Arbeidsmetoder
Samarbeidspartnere
 Ondurdis-prisen


PROSJEKTER
Ressursbanken
Aksjonisthjelp

  
BRUK ALLGRØNN

Foredrag - Kurs
Utredninger
Byplanlegging
Aksjoner
Høringsuttalelser
Eiendomsutvikling

    
TEMA

Høyhus
  Økologisk byggeri
Arkitektur
Stedet

   
    
INNSPILL

Meninger
Ideer
Nettverk

 
    
In English
    
Til førstesiden




ALLGRØNN
Postadresse:
Parkveien 25
0350 Oslo

post@allgronn.org

Tlf: 92092522
 
 

 

 

  
Oppdatert februar 2008

BYPARK-AKSJONEN

MAN KUNNE SKRIVE
UNDER PÅ NETTET!

er en aksjon igangsatt av innbyggere i Arendal som ikke representerer noen særinteresser ut over det at vi alle er glade i byen vår.

Vi kjemper mot den planlagte utbygging av Barbubukt (med blokkbebyggelse) av følgende grunner:

- Arendals identitet, og byens ansikt mot sjøen må bevares.

.- Sjøfronten må ikke forskusles med steds-fremmed, stengende bebyggelse mot Hulveien, Lykkensborgveien og det unike boligmiljøet i Barbu med fare for å skape dette om til en slumaktig bakgård.

- Vi trenger mer enn noen gang åpne, grønne sentrumsnære rekreasjonsarealer. Vi har nå en siste sjanse til å få dette til i Barbubukt. En bypark med aktiviteter for gamle og unge vil være et viktig supplement til sentrum og den planlagte Kunnskapshavna.

MILJØBY?
En by som kaller seg miljøby, klimanøytral by og FN-by bør ”ta seg råd til” å verne om allmenn-hetens interesser og satse ”grønt”. På lengre sikt vil dette vise seg å være også det beste rent økonomisk. Tenk langsiktig!

Våre politikere er i ferd med å gå imot folkeviljen på udemokratisk vis.

Vær med i ET SISTE FORSØK PÅ Å STOPPE DETTE NÅ ved å skrive under på vår protestliste (selv om du har underskrevet på lister om dette tidligere. Dette er en ny aksjon!)

Initiativtakere og ledere av aksjonen er:

Inger Marie Nilsen, tlf. 97439369,
Øystein Bjørløw tlf.92669361

Last ned ark  for underskriftsliste og delta i å samle underskrifter. Send dine lister til en av initativtakerne innen 29.desember ( ring for kontakt ) 

TIDLIGERE SAKER:

Kanalene
Arendal - Kanalprosjektet inn i kommuneplanen
29.08.2002 KL.21.00 Til tross for knallhard strid til det siste er nå kanalprosjektet i Arendal vedtatt utredet av Arendal Kommune.
 
Følg innspurten i debatten om kanaler i Arendal


HVA SA LEON KRIER OM KANALPLANENE I ARENDAL

Miljøsatsing i Arendal sentrum

- gågater og brygger rustet opp, planene klare for reetablering av kanaler!

Av landskapsarkitekt MNLA Kari Huvestad og siv.Ark.Harald Tallaksen, fra fagtidsskriftet "Kommunalteknikk" nr 8/96.

Gjennomgangstrafikken ledes nå utenom Arendal sentrum. Dette har muliggjort etablering av gågater og en omfattende miljøforbedring rundt Arendals indre havnebasseng Pollen. Det er nå også muligheter for gjenåpning av kanal gjennom byen, slik at Arendal igjen kan, forsvare tittelen Nordens Venedig!

Se 3-D bilder av bykjernen med kanal.

ASPLAN VIAK SØR har utført konsulentarbeidet i begge prosjektene.

Arendals gågatenett utvidet Sommeren 1995 åpnet den ca. 980m lange tunnelen mellom Arendals Østre- og vestre bydeler. Denne storsatsningen til rundt 130 millioner kroner løste et gammelt og tiltakende problem for byen: gjennomfartstrafikken gjennom byens sentrum. Tunnelåpningen ble fulgt opp med l. fase i Arendals gatebruks- plan: Stengning av Langbrygga og Kirkegaten rundt havnebassenget Pollen. ASPLAN VIAK SØR ved landskapsarkitekt MNLA Kari Huvestad ble engasjert til å utarbeide en plan for ombygging av gatene til gågater. Anleggsarbeidene startet høsten -95 og siste finish ble gjort våren 1996. Da var i alt 4,5 mål med asfalt brutt opp og erstattet med brostein og heller. I tillegg var nye trerekker plantet, all belysning og gatemøblering skiftet ut, og i alt 150 m nye granittrapper og brygger bygget rundt Pollen. Samtidig med dette ble kommunalt ledningsnett fornyet. Bredden på anlegget fra husvegg til bryggekant er ca. 17 m. Av dette er 2,9 m avsatt til brygge, 2,1 m til trapper, 7 m til benker, trerekke og gangveg (kjørbart), mens de innerste 5m er avsatt til salg og uteservering. Diskusjonen har gått høyt om det skulle tillates oppsatt frittliggende kiosker/salgsboder i gatearealet. Hensynet til de næringsdrivende/gårdeiere langs gatene har medført at alt gatesalg er forbeholdt eksisterende forretninger/spisesteder, og enklere gatesalg fra provisoriske disker med mer.

Stedstilpasset materialbruk Gatebelegget og møbleringen er valgt ut i fra lokale, stedstilpassede materialer og begrensede kostnadsrammer. Bruken av gatearealet er markert med forskjellige materialer. Hovedmaterialet på gatebelegget er frilagte betongheller (med lokal morenestein), brutt opp med striper av brostein. Gangbart kjøreareal er hellelagt avgrenset med rød granittkantstein, som tradisjonelt ellers i sentrum. Sluk er innpasset i brosteinsbelagt rennestein.

Ideelt sett var det ønskelig med brosteinsdekke på kjørearealet, men p.g.a. kostnadene falt valget på heller. Hellene er lagt i forbandt her, til forskjell fra det innerste arealet mot fasadene som er hellelagt i rett setting. Arealet her er brutt opp med en rad med brostein, som skal fungere som leder for blinde og svaksynte. Brostein markerer også hver butikkdør. Langs fasadene ligger et belte av brostein/rullestein. Som også historiske bilder viser, er alle trær/møblering plassert ut mot Pollen, vekk fra fasadene. Gatebelegget her er brostein lagt i buemønster. De nye trappene er av rød granitt, tilsvarende slik de tidligere trappene var. Trappeanlegget rundt Pollen i tillegg til en flytende scene, har muliggjort "PollenAmfi", en arena for festivaler, konserter mm. "Bakveggen" i dette byrommet er det antikvarisk verdifulle bygningsmiljøet på Tyholmen.

Kostnader Totalkostnad for anlegget ble 9,0 mill. kr. Her er ikke medtatt omlegging av kommunalt ledningsnett og kabler. Av dette utgjør kostnadene for opparbeiding av gatearealene og trappeanlegget 6,0 mill kroner, mens bryggeanlegg og undervannskonstruksjoner kom på 3,0 mill. Prosjekteringskostnader er inkludert i disse beløpene. Finansieringen ble fordelt med 3,3 mill. på Statens Vegvesen, ca 1,4 mill på gårdeierne, og de resterende 4,3 mill.kr på kommunen. Statens Vegvesens bidrag henger sammen med at gatene ble omklassifisert fra riksvei til kommunal vei.

oddskaug.jpg (7417 bytes)

Spennende prosjekt for reetablering av kanaler Ideen om gjenåpning av kanaler i Arendal ble første gang lansert i 1989. Året etter ble "Kanalselskapet For Arendals Bymiljø" dannet, en forening for entusiastiske bymiljøforkjempere. ( Bildet: kanalselskapets formann Odd Skaug Syvertsen ) Ideen om kanaler har gjennom de siste 6 år blitt heftig debattert i lokalpressen og det politiske miljøet. Ideen har vekket interesse langt utover regionen, noe bl.a. omtale i riksdekkende media har vist. Ideen har klare historiske røtter. Sjøfartsbyen Arendal vokste opp omkring 7 holmer og skjær. Gjennom flere hundre år var byens vannveier med ulike havnebasseng knyttet sammen med kanaler, en nødvendig del av byens infrastruktur både til transport, brannsikring og ikke minst renovasjon. Den siste kanalen ble fylt igjen så sent som i begynnelsen av 1930årene.

Forprosjekt for kanaler Våren 1995 ble ASPLAN VIAK SØR engasjert av Arendal kommune til å utarbeide et forprosjekt for kanaler i Arendal. Prosjektets formål var å få fram de økonomiske og byplanmessige konsekvenser i bred betydning. Et faglig bredt team på 14 personer fordelt på 8-9 fagområder arbeidet med prosjektet høsten -95 og leverte rapporten i januar -96. Utredningen omfattet alt fra byplanmessige vurderinger, formgiving av kanal med tilstøtende landarealer, tekniske lesninger, vanngjennomstrømning, kommunalteknikk, næringsmessige konsekvenser og ikke minst kostnadskalkyle.

"Waterfronts" ~ en internasjonal trend innen byplanlegging Bruk av vannspeil og kanaler i byplanlegging er ikke lenger en utopisk visjon for drømmere. En rekke prosjekter fra inn- og utland har nettopp brukt disse virkemidlene for å oppnå en miljøvennlig byutvikling.

Eksempler på dette er:

  • Århus i Danmark - gjenåpning av Århus A gjennom byens sentrum
  • Papenburg i Tyskland trafikksanering og reetablering av historisk kanal
  • Miljøbyprosjekt for gamle Oslo - rekonstruksjon av historisk vannspeil
  • Miljøbyprosjekt for Bergen - byvisjon for år 2020 med flere kanalprosjekter

arhusa.jpg (9205 bytes)

I Århus åpnes den gamle Å, til
ny kanal gjennom byen.

Byplanmessige konsekvenser av kanal Det er vanskelig å vurdere kanalprosjektets byplanmessige virkninger fordi det er uklart hva man kan sammenligne med. Dagens sentrum er "grått" og preget av midlertidigheter. Store deler av sentrumsområdet er under regulering, uten at grad av utnyttelse og arealdisponering ennå er avklart. Sentrum har gjennomgått store endringer som følge av åpningen av Øst-vest tunnelen. Gjennomgangstrafikken er stoppet, parkeringshus Øst for 600 biler er under bygging ved byens torg, parkeringshus Vest (i fjell) er under planlegging, og bussoppstillingen på den landskjente "Rutebilstasjonen" er lagt OM.

kart.jpg (9857 bytes)

Utforming av kanal Vi har vurdert forholdet til de "historiske kanalene", og har kommet til at det ikke er realistisk å kunne grave opp og rehabilitere disse. Endringer i bruk av gater og tilstøtende landarealer er endret. Vi har derfor valgt å fristille og har designet kanalen slik at den er tilpasset dagens byplanmessige situasjon som en del av byens uterom og plasser.

Trafikk og parkering Konsekvenser for trafikkmonster og tilgjengelighet for de ulike deler av sentrum sett i forhold til kanal er vurdert. Det samme er eiendomsforhold og rekreasjons/opplevelsesverdier. En veiforbindelse må stenges og trafikk til Tyholmen legges om. Videre må kjøremønster for busstrafikk endres. Prosjektet viser at dette er mulig uten at forholdene for kollektivtrafikk forverres og uten å redusere antallet bussoppstillingsplasser. Kanal kan løses i forhold til dagens sentrum uten å måtte ekspropriere grunnarealer eller rive bygninger. Prosjektet forutsetter en reduksjon av antall offentlige parkeringsplasser, men denne reduksjonen er ikke større enn det som allerede er planlagt i byens gatebruksplan.

posten.jpg (12200 bytes)

Næringsmessige konsekvenser av kanal En vurdering av Arendals sterke og svake sider viser at det ligger elementer av ulike framtidsbilder for sentrum i årene som kommer. Et alternativ er at store deler av varehandelen trekker ut av byen til senterdannelser der, slik trenden er for mange norske byer. Et annet alternativ er at man ved å iverksette mottiltak klarer å opprettholde/
videreutvikle en aktivitet i sentrum. Et tredje alternativ er at sentrumsaktiviteten opprettholdes, men får en annen karakter og et annet innhold enn den har i dag. Vi slår fast at kanalen ikke vil gi noen negative konsekvenser for næringslivet i sentrum. Kanalen kan gi sentrum en visuell fokus som i næringssammenheng vil kunne få en symboleffekt, dersom den brukes riktig. Kanalen kan være en utløsende faktor for produktutvikling i reiselivssammenheng, og vil kunne ha en utløsende, stimulerende eller også samlende effekt som et mottiltak mot markedskrefter som trekker varehandelen ut av sentrum og inn i sentre i byens randsoner.

Tekniske løsninger og konsekvenser Vi har vurdert vann og avløp, el- og telekabler, vannkvalitet og vanngjennomstrømning, geotekniske forhold, konstruksjonsprinsipper og materialbruk for kanalkanter, brukonstruksjoner, byggefase og materialbruk for landarealer. Vannkvalitet og gjennomstrømming er vurdert av SINTEF i Trondheim, delvis ved forsøk i laboratorium. Konklusjonen på dette er at det ikke vil være fare for lukt og tilslamming av kanalen, dersom en etablerer kunstig strømsetting ved hjelp av pumpe (1 time pr. døgn ). Det antas ikke å være geoteknisk eller konstruksjonsmessig problemer med å etablere kanalkanter. Det foreslås ulike metoder (stålspunt og betong) og materialbruk (granitt, tre og betong) avhengig av fundamentering og ønsket utseende.

Kanalen i tall Lengde: ca. 295 m, Bredde: fra 6 m (53m) til 51 m, Dybde: 1,5 m, Seilingshøyde min 1,8 m max 2,5 m, Trapper/brygger: lengde 108 m, Byggetid: 1,5 år

Kostnadskalkyle Prosjektkostnad kanal (inkl. broer, kanalkanter, omlegging av veier, kabler mm): Kr 33.200.000,- Prosjektkostnad landarealer (tilstøtende gater og plasser): Kr 14.300.000,-

 

bildkan1.jpg (10843 bytes)

Noen utsagn om kanalprosjektet i Arendal:

Tidl. kulturminister Åse Kleveland: "- ser tiltaket som svært interessant"

Vegsjef i Aust-Agder, Harald Gjerstad: "De neste generasjoner må ikke overta en by preget av en serie mislykkede tiltak"

Thor Heyerdahl: "Men er det sant, har de virkelig fylt igjen?"

Sverre Asmervik, forfatter: "Kanalene ville føre til myke konsekvenser som Arendal hadde stått seg på."

Victor Norman, professor i økonomi: "Vekst i Arendal, også bygget på kulturhistoriske verdier, kommer Kristiansand og resten av Sørlandet til gode. Derfor burde Kristiansand være med å delfinansiere kanalutbyggingen i Arendal."

Bjørn Altenborg, eksordfører i den tidligere nabokommunen Hisøy: "Dette med å få frem kanalene ville være det beste som kunne skje denne byen."

Kanalsaken i Arendal blusser opp!
Les fra nettsiden til NRK Sørlandet 02.12.2004
 

 

 
  
BYPARK-AKSJONEN


Klikk deg inn på "sakspapir" på Arendal
Kommunes nettsider"

Klikk for større gjengivelse
 
Last ned enda større fil

EN  HISTORISK SJANSE  TIL BYPARK
I ARENDAL

Les uttalelse til reguleringsforslag Barbu Brygge.

Barbu
Duket for kamp om Arendals strandsone

Et gigantisk byutviklingsprosjekt i Arendal står på trappene. En helt ny bydel er under planlegging. En bedømmelseskomité har vurdert utbyggingsforslagene fra seks arkitektfirma og kommunen arbeider nå med å innarbeide de anbefalte forslagene i kommunedelplan for Barbu. Planforslaget skal deretter godkjennes av bystyret før det legges ut til offentlige ettersyn. Leder i Barbu Vel, Torunn Olsen er sterkt kritisk til den høye utnyttelsesgraden og forslaget om fire etasjers boligblokker i strandsonen.
  
 

Arendal:  Sjekkliste for utviklingen av Barbu
En situasjon svært lik den for Oslo og Bjørvika  Les mer

«Barbu blir et nytt Øst-Berlin»
FRA AGDERPOSTEN
: Kanalforkjemper og byfilosof Erling Okkenhaug raser mot Asplan Viaks forslag om en modernistisk utbygging av Barbu. Han mener planen hadde passet bedre i det gamle Øst-Berlin enn sørlandsbyen Arendal. 

TIDLIGERE SAKER:

Kjøpesenteret Arena
 

Gigantkjøpesenter i storkonflikt med Arendals bymiljø.

Hvorfor ikke utvide byen med det Arendal tradisjonelt er tuftet på: bygårder, byrom, gater, fortau og små intime plasser. Utbyggerne av kjøpesenteret tar ingen hensyn og har i mars 2003 solgt hele greia til Steen og Strøm  
Les mer om dette
    
Se hvorledes lokalbefolkningen stikker hodet i Sanden. Følg debatten med utbyggerne     
Synd for byen...


HVA MÅ TIL FOR Å BEVEGE EN RÅDMANN?
     
Arendal har akkurat åpnet sitt nye kjøpesenter Amfi Arena i bykjernen. Byens Rådmann Harald Danielsen uttalte  til Agderposten at bygget bød på "de store følelser" Klikk på avisutklippet og døm selv.

Kulturhuset
ARENDAL: OM DET NYE KULTURHUSET:
Vi frykter at sentrum kan bli rasert   
 

Tyholmen
Arendals juvel ødelagt av
uvettig utbygging


Bydelen Tyholmen ble reddet fra riving på 60-tallet. Nå skal sørlandsbyen igjen prøve å overbevise seg selv om at man følger med i
"den store verden". Nok en gang med å
overprøve sine bykvaliteter med skjemmende glasshus. Merkelig nok står trehusarkitektene Drange & Aanonsen bak dette glasshusforslaget.  


Biblioteket

BYGGET I ARENDAL

Hvor mye tåler lokalmiljøene fra arkitekter 
med behov for å bekrefte seg?    Les mer

 
Ymse

Idealer fra Groruddalen også i Arendals bysentum....

Arendal sliter med "harry'stempelet" men viser tydelig hvilken forståelse man har av sin bykvalitet.    Les mer

Nå trekker kommunestyret saken
I fjor vedtok det forrige kommunestyret bygget skulle plasseres på rutebilstasjonen, og en arkitektkonkurranse endte opp i et bygg av glass og betong. 
Les mer fra Agderposten
 
Som om ikke det var nok
Noen ønsket at Arendal skulle bli "byen i boblen"
Les Agderposten fra 04.12.2003