ARENA FOR FREMTIDEN? 

Arendal hadde et  E-post-nettverk som het Provinsens Parlament (PP)
Her føres debatt på nettet: 

Noen syntes det blir for meget å forholde seg til, Fra Agderposten 6/11-2002:
Polsk riksdag i "Parlamentet" "Det hersker den reneste polske riksdag i Provinsens Parlament.
Nå orker jeg ikke mer, sier NHOs Holger Gramstad." 

Sammendrag av ordvekslingen her

Spørsmål til Parlamentets medlemmer:

-     Hvem av dere har lest noen fagrapport som på en uhildet måte analyserer handel i Arendalsregionen og på en redelig måte beskriver ringvirkninger og konsekvenser for eksisterende forretninger og handlemønstre ved etablering av kjøpesenteret Arena.

-     Tror dere en slik faglig tung analyse er gjennomført?

-     Tror dere det er riktig at det er én utbygger med egeninteresser som i så fall skal levere en slik rapport?

-     Hva tror dere er grunnen til at ingen handelsmenn eller gårdeiere i Arendal etterspør slikt materiale?

-     Tror dere at Arenautbyggingen noen gang vil basere seg på nøkterne faktatall.

-     Tror dere at mange i Arendal stiller seg disse spørsmål?

Hilsen ”provokatøren” Okkenhaug  

Svar kom fra arkitekt Harald Tallaksen i Asplan Viak

Allgrønn svarer Tallaksen

Som fanden leser bibelen leser Asplan Viak ”kjøpesenter-rapporten”

- og begrunner således sine overgrep i Arendal sentrum. Det står faktisk i den samme rapporten som arkitekt Tallaksen viser til: 
- Dersom det ikke er mulig å utvikle det eksisterende sentrum, uten å ødelegge stedets karakter, kan avlastnings-sentre benyttes....

Vi har funnet noen andre interessante punkter i rapporten som ser slik ut:
 

Vennligst les den dere også - her er mye mat til debatten som må komme. F.eks.

Punkt 1.2  Argument for sentrumsutvikling

• bysentrene, kommunesentrene og de mange mindre lokalsentrene blir svekket som følge av disse etableringene,

• man får en uheldig spredning av byfunksjonene med stort forbruk av arealer. Et slikt utbyggingsmønster skaper generelt mye transport og er vanskelig å betjene med kollektive transportmidler,

• befolkningen blir i økende grad av-hengig av bil for å kunne handle og utføre andre gjøremål, noe som går ut over de som ikke har bil eller ikke ønsker å bruke den.

Stortingsmeldingen vektlegger sentrumsutvikling som en viktig strategi også fordi:

     sentrum inneholder store kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier som må utnyttes effektivt,

     kombinasjonen av mange funksjoner i sentrum, som handel, annen nærings-virksomhet og service,
 kultur og boliger er en viktig kvalitet som bør bevares og videreutvikles,

     sentrums kulturelle identitet må styrkes gjennom sikring av kultur-miljøet, kvalitetsmessig forbedring av offentlige rom og møteplasser og bevisst estetisk og miljømessig utforming av ny tiltak.

 Punkt 3.1    Fortetting med kvalitet

Fortetting gir mange fordeler med mindre transport, generelt lavere energibruk, billigere infrastruktur og bevaring av landbruks- og friluftsområder. Fortetting kan imidlertid også medføre uønskede konsekvenser, som at grønne områder bygges ned, og tap av viktige biologiske og rekreative opplevelsesverdier. Fortettingen kan gi trafikkproblemer hvis ikke vei-systemet er designet og dimensjonert for dette.

Punkt 3.4

Tilrettelegging av gode byer og sentrumsområder kan bare skje ved samarbeid mellom mange aktører i fellesskap. Mest mulig felles visjoner og mål er nødvendig, men en må også ha felles forståelse av hvilke virkemidler som vil føre til målene. For å bevare, og styrke, de historiske sentrene, er det nødvendig å ha en klar holdning til hvor man ønsker å lokalisere ny næringsvirksomhet.

Punkt 3.8.3

Kjøpesentre og detaljvarehandel skal primært lokaliseres til det historiske sentrum. Dersom det ikke er mulig å utvikle det eksisterende sentrum, uten å ødelegge stedets karakter, kan avlastnings-sentre benyttes.

Avlastningssentere er avgrensede områder hvor kjøpesenter kan etableres, dersom det ikke er ønskelig å etablere kjøpesentre i det historiske sentrum. Avlastningssentrene defineres i forhold til det sentrum som avlastes, og deres funksjon gis gjennom reguleringsplan.
( Vår kommentar: er ikke det Harebakken og Maxis? )

Rapporten det vises tar kun utgangspunkt i problemstillingen kjøpesentere/handel.
Denne rapporten ville sett helt annerledes ut dersom utgangspunktet hadde vært:

-         styrking av bykjerner

-         bruk av historiske linjer i utviklingen

-         humane format og skalaer i bygninger

-         å bygge på steders eksisterende kvaliteter

-         m.m.

Som nevnt i forrige PP-melding savnes informasjon om:

- Hva er samlet kvadratmeter handelsflate i Arendal sentrum i dag?
- Hva blir kvadratmeter handleflate i nye Arena?
- Hvilken risiko er vurdert i satsingen på nye Arena i forhold til konjunkturene?
- Hva er snitt kvadratmeterpris utleie eksisterende lokaler i Arendal / snitt i forhold til attraktivitet?
- Hva blir kvadratmeterpris for lokaler i nye Arena?
- Har man vurdert konsekvenser for eksisterende handelsvirksomhet og eiendomsportefølje?
- Hvilke kriterier ønsker ”store kjeder” som vil komme inn på markedet i Arendal?
- Hvem er disse store kjedene som Arendal mangler?
- Vil disse kjedene kunne dekke sitt arealbehov annensteds i byen?
- Hva slags handelsmønster og idé ville man få med en normal bygget bystruktur?
- Hva er prognoser for forventet befolkningstilvekst? (Oppdaterte tall. Rapporten er fra 1998)
- Hva er prognoser for forventet kjøpekraftutvikling? (Oppdaterte tall. Rapporten er fra 1998)

 
Agderpostens ansvar:

Dersom distriktet hadde hatt en avis som turte å drive kritisk journalistikk ville Agderposten sikkert dukket ned i spørsmål som:

-         Hvilke finansielle operasjoner ligger til grunn for etableringen av Arena

-         Hva er egenkapitalen i prosjektet

-         Skal Sørbøe selge ferdig prosjekt til en av kjøpesenterkjedene...?

-         Denne listen kan bli lengre – jeg foreslår at medlemmer av Parlamentet
    offentliggjør på en ønskeliste saker man ønsker at byens eneste avis skal
    granske i denne saken – til fellesskapets beste.
 

Vennligst  Erling Okkenhaug  ALLGRØNN

- som har lest dagens Agderposten, og som ganske sikkert kommer til å lese morgendagens Agderpost. Forhåndsannonseringen av intervjuet med meg antyder at jeg er imot handel. Det er direkte feil. Jeg har bakgrunn som bl.a. handelsreisende og jeg liker å handle hva det måtte være. Jeg liker derimot ikke at de som forvalter de arenaer jeg beveger meg i velger dårligste omgivelser og løsninger.

Tallaksen svarer Allgrønn:

Arenautbyggingen

Selv om Okkenhaug har lagt vekk skjellsordene fortsetter han med mistenkeliggjøring av motivene. Vi mener prosjektet er helt i tråd med nasjonale, fylkeskommunale og kommunale målsettinger. Vi har derfor lagt ved et vedlegg som viser utdrag fra flere offentlige utredninger som forelå før arbeidet med Arenautvidelsen begynte. Vi overlater til PP’s medlemmer å vurdere hvem som ”leser bibelen som fanden”..

Så over til Okkenhaugs argumentasjon. Han sier at kritikken gjelder byggevolum og ikke stilart.

Vi viser i vedlegget at et stort byvarehus er helt i tråd med nasjonale, fylkeskommunale og kommunale målsettinger.

Vi har videre i en egen rapport dokumentert at Arendals størrelse og rolle som fylkessenter og forholdene i andre sammenlignbare byer tilsier at et byvarehus i Arendal bør være på minimum 20. – 25.000 m2.

Som påpekt i Miljøverndepartementets råd om sentrumsutvikling, er varehandelen i kontinuerlig endring og at det derfor er viktig at rammebetingelsene i sentrum må være minst like gode som utenfor sentrum for å muliggjøre tilpasning til nye trender i varehandelen.

Et moderne varehuskonsept forutsetter en sammenhengende bebyggelse med overbygde gangforbindelser/fellesarealer. Sandenområdet inklusive gamle Arena og ”Det hvite hus” utgjør ca. 8.500m2. Et sammenhengende byvarehus i to etasjer + underetasje kan dermed gi et bruttoareal på ca. 20.000 m2.

Et vanlig kvartal i Arendal sentrum utgjør ca. 3.500m2 og består av en rekke mindre bygårder med ulike eiere og relativt små forretningsarealer. For å få til et hensiktsmessig byvarehus på ca. 20.000 m2 à la Paleet i Oslo med plass til nasjonale kjeder og nye forretningskonsepter, er det nødvendig å ”hule ut” og bygge sammen 2 eksisterende kvartaler i Arendal. Etter vårt skjønn vil dette være helt urealistisk, bety rasering av byens historiske sentrum og dessuten vil det fjerne eksisterende mangfold av små butikker.

Den eneste realistiske muligheten til å få et stort, sammenhengende og hensiktsmessig byvarehus i Arendal er å gjennomføre en utvidelse av Arenasenteret slik det er beskrevet i fylkesdelplanen. Den aktuelle tomta ligger i utkanten av den historiske bykjernen og benyttes i dag til parkering og bensinstasjon. Som vist i vårt debattinnlegg i Agderposten den 21.10.02 vil en slik løsning også gi muligheter for et tilnærmet bilfritt sentrum, prioritering av kollektivtrafikken og mange attraktive byboliger, samtidig som mange skjemmende elementer fjernes fra bybildet.

Okkenhaug etterlyser et hovedgrep basert på tradisjonell kvartalsstruktur med gater, byrom, møteplasser og tradisjonelle bygårder. Gjeldende reguleringsplan er basert på en slik tankegang og viser 3 kvartaler:

·         Gamle Arena                ca. 3500m2

·         Shellstasjonen              ca. 1300m2

·         Parkeringsplassen        ca. 1900m2

Dersom et slikt hovedgrep skal legges til grunn for utviklingen av Sandenområdet vil Arendal gi fra seg muligheten til å få et stort og hensiktsmessig varehus i sentrum. Okkenhaugs alternativ vil bare gi Arendal mer av det vi har nok av fra før, dvs. vanlige småbutikker. Det vil også være et spørsmål om det finnes aktører som er villige til å satse på dette så lenge det finnes attraktive etableringsmuligheter i eksterne kjøpesentre.

Siv.ing./ark. MNAL Olav Eikland, siv.ark. MNAL Harald Tallaksen

Allgrønn svarer Tallaksen

Arkitekt Tallaksen skrev:
For å få til et hensiktsmessig byvarehus på ca. 20.000 m2 à la Paleet i Oslo med plass til nasjonale kjeder og nye forretningskonsepter, er det nødvendig å ”hule ut” og bygge sammen 2 eksisterende kvartaler i Arendal.

Vår kommentar:
- Vi mener at disse kvartalene nettopp kan bygges på Arena-tomten. Det er en stor uvilje hos utbygger og arkitekter til å tenke at denne nye handelen som Arendal skal vokse seg stor og sterk på kunne plasseres i en bygningsmasse som ikke truer resten av byen. I Bogstadveien og Hegdehaugsveien i Oslo der jeg ferdes ligger de store kjedeforretningene på rekke og rad. Det er sannsynligvis de samme kjedene som man ønsker seg til Arendal. Hennes&Mauritz, Dressmann, Cubus, etc etc. Dersom Tallaksens teori om kjedeforretninger skulle stemme ville vel ikke de nasjonale kjedene plassert seg i Bogstadveien?? ( I bygård etter bygård - uten kjøpesenterprofil )

Arendals situasjon som bykjerne er meget spesiell og kan ikke sammenlignes med byer av samme størrelse. Hvorfor skal Arendal med sine svært begrensede bykjerne-arealer måtte tåle den forvokste kjøpesenter-klumpen til Asplan-Viak. Det snakkes i denne sammenheng om sammenligning med Porsgrunn, Tønsberg, Sandefjord, osv. Forskjellen til Arendal er at det såkalte "down town" i disse byene utgjør et så meget større areal og dermed truer ikke store bygningsvolumer som et kjøpesenter i samme grad som i Arendal. Porsgrunn som by har tapt meget på sitt Down Town senter, stedet har blitt en by av bakgater. Tønsberg har også svært få bykvaliteter igjen i gatene etter at kjøpesenteret kom.

Arkitekt Tallaksen skrev:
Okkenhaugs alternativ vil bare gi Arendal mer av det vi har nok av fra før, dvs. vanlige småbutikker. Det vil også være et spørsmål om det finnes aktører som er villige til å satse på dette så lenge det finnes attraktive etableringsmuligheter i eksterne kjøpesentre.

Vår kommentar:
Dersom programmet for byggeriet beskriver lokaler av de dimensjoner kjedene ønsker seg i en bystruktur på Sanden-området er jeg ganske sikker på at alle ville kunne få de arealer de har behov for.

Det hadde vært interessant å få beskrevet arealkravet fra de kjedene det her er snakk om.

Argumentene som føres av Tallaksen er basert på svært ensidige ønsker om å bygge et bygningsvolum som lett kan selges til investor utenfra. Dersom Tallaksen og hans byggekompani hadde hatt som målsetting å etablere ny handel i harmoni med Arendal slik Arendal er ville Sande-utbyggingen sett helt annerledes ut. Dette er "bukken og havresekken-politikk".  Hva mener Arendals politikere i denne saken. Har man sittet og nikket til "ekspertisen"?

Ad vedlagte rapport fra Miljøverndepartementet
Det skal bli interessant å få høre hvordan Miljøverndepartementet forholder seg til bruk av sine "Råd og eksempler om god sentrumsutvikling" som rettferdiggjøring av den vandalisering som nå er i ferd med å skje i Arendals bykjerne. Allgrønn vil snarest bringe denne saken opp til ministernivå. Vi kan umulig forestille oss at Arena-utbyggingen slik den vises harmonerer med målsettinger om å ivareta historisk kvaliteter i en bykjerne. Må man bygge i stykker bykjernen for å møte konkurransen fra kjøpesentrene utefor byene. Da er vel alt tapt?

Miljøvernminister Børge Brendes innlegg under NTNU og NIFs kursdager 2002,
Trondheim 9. januar 2002:  
"Det gode byliv! " Miljøverndepartementet har utarbeidet prinsipper for å utvikle et godt fysisk miljø – og forutsetninger for "Det gode byliv" – i byer og tettsteder. Dette har skjedd i samarbeid med byene, blant annet i Miljøbyprogrammet og Samarbeidsforumet for storbyene, og det pågående programmet om miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene. her står bl.a:

Byutviklingen må være areal- og transportbesparende, og legge til rette for miljøvennlig transport og begrenset bilbruk.

• Byens naturlige sentrum og den regionale senterstrukturen må styrkes.

• En må sikre levende lokalsamfunn og godt bomiljø

• Boligbygging og arbeidsplasser bør i hovedsak komme innenfor eksisterende byggesone.

• Grønnstruktur og areal for lek, ferdsel og opphold må prioriteres

• Stedsforming, estetikk, kulturminner og bygningsvern må vektlegges.  ( vår understrekning )

Les mer her:

http://odin.dep.no/md/norsk/aktuelt/taler/statsraad_a/022041-090024/index-dok000-b-n-a.html

Vi er fornøyde med at det svares og regner med at alle spørsmål som kommer opp i denne viktige saken for Arendal som by blir utredet og utdypet av rette vedkommende.

Vår til tider friske ordbruk bør betraktes som lett vaskbar tagging,
- Asplan Viaks tagging i Arendal lar seg imidlertid ikke vaske bort og vil stå i uminnelige tider.

Erling Okkenhaug   ALLGRØNN

Allgrønn svarer Tallaksen II:

Tilbake til Allgrønn-sidene