Å grave frem en by's identitet - Tar Arendal og realiserer kanalen?
 
12 års kanaldebatt.       SE VIDEOKLIPP 1,1 MB

Arendal tar denne historiske anledningen og vil høste stor anerkjennelse fremover.
 
De eldre i Arendal blander pleie og omsorg med byutvikling:   Vår kommentar  

Om Allgrønns engasjement her:
- Det konkrete arbeidet for reetablering av kanalene i Arendal startet i 1989. Vi viste sammen med siv.ark. Trond Kanstad at det er ville være mulig å gjenskape Arendals historiske identitet som Nordens Venezia. Prosjektet ble et alternativ til storstilte planer om et lokalt kjøpesenter (Arendal Vekst) som skulle tette igjen bykjernen Arendal på en svært uheldig måte. Vi slo opp 22 teser på rådhusdøren i Arendal mot denne utbyggingen. Vi påviste at utbyggerne kunne oppnå samme arealutnyttelse med en alternativ plan som tilgodeså kanaler gjennom byen. Kanalideen har hele tiden hatt meget stor oppmerksomhet, nasjonalt og lokalt. Kjøpesenter-prosjektet på Rutebilstasjonen ble skrinlagt. Vi deltok så i stiftelsen av Kanalselskapet for Arendals bymiljø som i tillegg til å arbeide for gjenåpning av kanalen også arbeider for å ta vare på Arendals estetiske byutvikling. Kanalselskapet hadde pr. sept. 1996 over 1000 medlemmer og like mange sympatisører i Arendal. Det er produsert en rekke utgaver av "Kanalposten". Vi deltar i styret i Kanalselskapet som ledes av Odd Skaug Syvertsen.

Les mer om kanalsatsingen.                                   

Se 3-D bilder av bykjernen med kanal.  

Hva sa den kjente arkitekten Leon Krier om kanalsatningen?   

Mer bakgrunn om kanalsaken her:  www.kanalselskapet.no

Folket sier klart nei til kanaler
 ARENDAL: Nesten to av tre arendalitter sier nei til kanal mellom Pollen og Kittelsbukt. Og svært få er i tvil. Særlig sterk og utbredt er motstanden blant folk over 50 år. 
Agderposten 29.august 2002     Vår kommentar
  
Kanaler er kult ... eller?  AP i Arendal sier i hvertfall JA til kanaler
 ARENDAL: De fleste kameratene mine synes kanaler blir kult, sier Wesley Pires (20). Men ikke all ungdom er enig.  Agderposten 27.august 2002

Vil vann eller nye bygningsvolumer drukne Arendal ?
 Geir Olav Kuvaas  MNID, Axis.as   Les innlegget her

Kanalselskapet skal ta ansvar for stell av kanalen
 ARENDAL: Kanalselskapet må stå for pleie og vedlikehold av kanalen, mener styret. Dermed svekkes motstandernes argument om at kanalen vil gi kommunen økte driftskostnader.    Agderposten fra 09.08.2002
   
Motstanderne går sammen: – Kanal direkte skadelig
Kanalmotstandere skjerper kampen. "Nei til kanal" frykter at ja-politikere vil presse nei-politikere før kommuneplanbehandling til høsten. De vil stanse kanal-ideen før den når kommuneplanutvalget.   Agderposten 28.06.2002
 
Tøysete argumenter mot kanal
Odd Skaug Syvertsen er glad for at kanalmotstanderne er på banen, men mener argumentene deres er tøysete.  Agderposten 29.06.2002
 
Politikere vil ha kanal i Arendal
 Agderposten 14/5-2002 Etter alt å dømme går flertallet i Arendal bystyre inn for å grave kanal gjennom byen når kommuneplanen behandles i juni.  
Agderposten 13.05.2002

Avliver kanaloptimisme
Agderposten 15/5-2002  Kanaltilhengerne tar seg vann over hodet dersom de tror slaget om kanaler i Arendal er vunnet, mener varaordfører Tone Midttun.  

  
Allgrønn svarer varaordføreren:
Kanaler vil kunne garantere god eldreomsorg.
Kanalsaken lever godt i Arendal. Etter 12 års modning vokser stadig gruppen som ønsker en bykjerne i Arendal med helt spesielle kvaliteter. Ting tyder på at man nå er svært nær målet. Det er da å vente at motstandere av Arendals-kanalen også kvesser sine våpen.
For å få en konstruktiv debatt er det nå viktig å forsøke å isolere de forskjellige problemstillinger som kanalsaken reiser. I det minste må man skille mellom de byplanmessige visjoner og de økonomiske forutsetningene. Hvilken vekst man kan forvente i Arendal som følge av at man realiserer en svært god bykvalitet og hva vil den reelle økonomiske konsekvens så være.
Man kan forstå de motforestillinger som hele tiden er hevdet når man kun ser i det perspektiv at Arendalsamfunnet er en statisk økonomisk mekanisme. Dvs. inntekter og utgifter formet av bestemte forutsetninger. Varaordfører Tone Midttun  biter seg tydeligvis fast i denne anskuelsen når hun tviholder i uttalelsene om at kanalene vil være en ulykke for Arendal by.
Det burde være et enkelt regnestykke å vurdere sannsynlighet for hvilken økonomi kanalen vil kunne bringe til Arendal. Dersom byens andel i kanalinvesteringen for eksempel skulle være å investere 15.mill kroner burde man regne på hvor mange tilflyttere eller nyetablerere som må til for skattemessig å dekke opp denne kostnaden. Skulle man avskrive Arendal Kommunes antatte investering over 15 år vil kostnaden utgjøre behov for øket skatteinngang på en million kroner i året.
Dersom tilflytting og nyetablering som en konsekvens av kanalen skulle overskride dette beløpet har Tone Midttun mer penger å rutte med til sin eldreomsorg.
Vi som i det daglige arbeider med stedsutvikling på nasjonalt plan vet hvilke konsekvenser det vil få for Arendal å realisere kanalen og vi kan dokumentere den verdiskaping det her er snakk om. Vi vet at grunnlaget for det valg bedrifter og enkeltmennesker tar når man skal velge lokalisering er en samlet vurdering av marked, arbeidsmarked og stedskvaliteter.
Kanalideen i Arendal har gjennom 12 år vært bejublet av alle vi har møtt som er opptatt av byutvikling. Mange i Arendal tror på de positive konsekvenser kanalen vil føre med seg, i det minste for å sikre en god fremtidig kommuneøkonomi som vil ivareta eldreomsorg og mer til.

Fra Torill Rolstad Larsen - bystyrerep. AP
16/05-2002   Som leder av temagruppe 2 i Kommuneplanutvalget har vi endelig satt kanaler på dagsorden for alvor. Det er selvsagt svært beklagelig at enkelte politikere setter eldreomsorgen opp mot kanalprosjektet. Dette blir jo en gedigen misforståelse. Vi skal jobb aktivt for å få kanaler i Arendal sentrum, argumenter er det i haugevis for at kanaler vil forskjønne Arendal by. Håper alle dere i PP og andre vil gå aktivt ut i de mediene vi har for å "reklamere" mest mulig for det supre kanalprosjektet vårt. Vi som er politikere trenger den drahjelpen vi kan få.

NRK-kjendis Jon Gelius refser Ap-topp
 Arendals-patrioten Jon Gelius: Det er utrolig at en så ung politiker kan være så gammelmodig i tankegangen. Dersom alle gode krefter trekker sammen, burde det være mulig å realisere planene uten at det går ut over en eneste sykehjemsplass.    Agderposten 18.05.2002

Kommentar fra Allgrønn
 18.05.2002 Det er mulig varaordfører Tone Midttun har lagt seg politisk død etter sitt utspill i kanalsaken. Vi ser ofte at politikere som opptrer kategorisk ( husk bare Jagland og 36,9 ) og ikke har sikret seg med "bakdør" i visse saker får vanskeligheter når de kjemper mot en folkevilje. Varaordfører Tone Midttun skal imidlertid få denne bakdøren av oss: Nå kan hun si: "Jeg er så opptatt av eldreomsorgen at jeg kjøper argumentet om mulig merinntekt til det offentlige med en attraktiv bykjerne som trekkplaster for tilflytting til Arendal. Det er mulig kanalen kunne være en slik attraksjon."   Værsågod Midttun - We love you....

Toril Terkelsen:
19.05.2002  Hei. Det er flott at tiden nå endelig ser ut til å være inne for kanaler. Når det gjelder motstanderne, har jeg på følelsen av at noen er i mot uansett hvilke argumenter som kommer opp. De har liksom bestemt seg, og det handler kanskje mer om følelser enn fornuft? Men heldigvis ser det ut til at det blir stadig færre av dem, også innenfor Arbeiderpartiet. Tone Midttun, det er ingen skam å snu!  Vennlig hilsen Toril Terkelsen

6 lunsj-spørsmål fra Cato Litangen den 22.05
- Er det slik at kommunen i år, i forbindelse med saneringsplanen for vann og avløp, vil begynne et omfattende gravearbeid i de gateløpene hvor kanalene er planlagt?
- Eventuelt, er det noen som kjenner utgiftsrammen for dette arbeidet?
- Er det ikke også slik prosjekteringen av utearealene i forbindelse med Adm/ kulturbygg og Nye Arena bør startes på et tidspunkt som ikke er alvorlig langt frem i tid?
- Finnes det ikke en gjensidig avhengighet i disse tre prosjektene, og bør ikke disse prosjektene sees i sammenheng med kanalen?
- Er det ikke derfor slik at kanalen, på grunn av dagsaktualiteten i disse tre andre prosjektene, nå trenger et politisk vedtak?
- Vil ikke kanalen være død den dagen saneringen er gjort, parken foran Adm/ kulturhuset er opparbeidet og Arenas trafikale logistikk er etablert?         
Med hilsen Cato Litangen

Kommentar til Cato Litangen:
22.05  Svar til Cato's lunsjinnspill: Det må være folk i kommuneadministrasjonen som kan svare på de meget berettigede spørsmål om tekniske forutsetninger i bykjernen. Vi venter på svar herfra.
 
Arbeiderpartiet sprekker i kanalsaken
 Ap-leder Torill Rolstad Larsen og varaordfører Tone Midttun (Ap) krangler så fillene fyker om kanaler i Arendal. Så betent er situasjonen at Midttun nekter å stille opp på bilde med partifellen.     Les mer i Agderposten 23.05.2002

    
Om Arena fra Toril Bøhler
23.05 Jeg støtter Okkenhaugs synspunkter helt når det gjelder størrelse og utforming av Arena senteret. Dette bygget passer ikke inn i Arendals bykjerne. Det har vært avholdt flere infomøter om utforming av Barbu og jeg har på disse møtene opplevd at kommunens byplan-representanter har vært svært opptatt av å få til bebyggelse som ivaretar tradisjoner, bymiljø, fellesskap, møteplasser og fleksibilitet. En gedigen koloss av et kjøpesenter gir oss ikke dette. Hva gjør at byplanmyndighetene godtar slik bygging i Arendal sentrum når det etter hva jeg har forstått ville vært helt uaktuelt ved planlegging av en ny bydel (Barbu). Dette er et bygg som passer for Stoa, i byen vil vi ha bygårder og åpne rom!

Hvor langt har denne prosessen kommet og hva kan vi gjøre for å påvirke videre saksgang ?

 Kanal og andre graverier
 De omfattende gravearbeidene knyttet til byggingen av byens nye kulturhus skal ikke kobles til kanalgraving.  Agderposten 24.05

Den nye tid i Arendal !   av Mats Aronsen

Det er ikke lett å sette fingeren på det avgjørende punktet i rekken av begivenheter som snudde utviklingen i Arendal, - som endret holdningen og forandret mentaliteten. Som fortalte oss at noe var over, og noe nytt var kommet, - kanskje for å bli. Hvor var det det begynte, hvor var det det snudde, hva var den viktige beslutningen, når var dette store øyeblikket? For noe var det. Noe var forandret (til det verre, mente Olsen).
           
            Jeg hadde en samtale med min sønn forleden om det å skille skitt og kanel, eller viktig og uviktig, om du vil. Forsøke å peke på virkelig sentrale hendelser i den tiden en selv lever i. Vrient, egentlig. Hvis man f.eks skulle velge én hendelse fra det siste 10-året, som var viktig nok til at den skulle bli husket om 100 eller 200 år. Det er sannelig ikke lett. 11.september 2001? De fleste ville jo peke på denne ene hendelsen, i alle fall for få måneder tilbake, og sikkert nå også, selv om nyansene allerede er flere. Om 5 år eller 10? Sannsynligvis. Men om 100 eller 200? Tja, - muligens, men altså slett ikke sikkert. Historien løfter fram det som synes lite og glemmer det som virker stort.

Så når Arendal bys historie skrives på ny om 100 år? Hva vil huskes i rekken av store og små hendelser. Har det vært begivenheter store nok til å sette sitt preg på historien? Kanskje, men vanskelig å se for oss som er midt oppe i det. Kan vi ikke allikevel forsøke?

Det første vi tenker på er kommunesammenslåingen for 10 år siden, - omstridt og påtvunget, på sett og vis. Men helt nødvendig, etter manges mening, og kanskje helt avgjørende? (Olsen mente nei, og er sterkere i troen enn noen gang.) Men sjefen for forløperen Nidarkretsen sitter nå i rådmannstolen i Nye Arendal kommune og får skamros for jobben, - sånn sett utenfra av 200 tilreisende på erfaringskonferanse. De vil til og med headhunte ham til kommuner som sliter med problemer Arendal kanskje allerede ifjor var i ferd med å kvitte seg med.

Så begynte ting å skje, - med gatebruksplanen som la premissene for utnyttelsen av sentrumsarealene, både fase A og fase B, og kanskje har de mer på lager. Så slipte noen den uslepne diamanten. Tok fatt i den hellige gral og dro til. Politikere, byråkrater og handelstand skal ha så mange slags takk for at de slapp til steinarbeiderne og de andre diamantsliperne i Pollen. Nå ligger den der og skinner! Hver dag, - i europeisk elitedivisjon. (Typisk at den ligger i sentrum, mente Olsen).

Så var det Drange & Aanensen som fikk snusen i at noen skulle selge Bomuldsfabriken og maler Leonard Rickard gadd ikke lenger å la seg avspise med gammel dritt og småborgerlig fiff. Her skulle det være dimensjoner. STOORE flater. Til helvete med kompromissene! Så ble det hvitt og stort. Kunstgalleri. Blant de beste i landet. Typisk Arendal? (Olsen mumla noe om at alle kunne vel grave fram litt navlelo, og folk ga vel blanke uansett...)

Og biblioteket - , alle husker vel støvet i det gamle biblioteket? Og lyset i det nye? Fra glemsel til trengsel. Boka for alle - en for alle og alle for en - les høyt for ungene dine og de drar deg med til biblioteket for å feire barnekulturuke og gi deg ny hotmailadresse eller gudene vet. Kanskje treffe en vaskeekte forfatter? Her kommer jo delegasjoner langveisfra for å studere dette miraklet på Torvet. Sa du delegasjoner? (Ikke fra der jeg bor iallefall, mente Olsen).

Så ramla det på:

Kommunen bestemte seg for å forandre seg, - selvsagt etter mye om og men og akk og ve, - det skulle bare mangle. Omorganisering / ny administrativ og politisk modell. All makt i denne (bystyre)sal! Orden på budsjettene. Nedskjæringer. Skrik og skrål. Mye suging på tommelen. Såre tommeltotter. Balanse. Sa du balanse? Sa du muligheter? Sa du kulturhus?

Ja hvor mange ganger har vi ikke sagt kulturhus (nåja, kanskje ikke Olsen). Men det var først da Peder Syrdalen & co sa: Arendal Byselskap og Konsert & Teaterhus,  at det ble vei i vellinga. Sånn på ordentlig altså. Og husker du dagen da Arendal Bystyre vedtok å bygge dette huset, - sånn helt enstemmig ? 22.november 2001. Var det da? Var det vendepunktet? Eller var det først forrige uke eller uka før, - da Rutebilstasjonen endelig lå der i sitt eget støv av gammel amalgam og rifla påmmfri uten at så mye som en halv Eia eller hel Tufte hadde brydd seg, - at det virkelig gikk opp for oss: Jøss, noe er visst på gang i Arendal! Er det mulig? (Det er bare våren, sa Olsen)

Eller starta egentlig alt sammen for 30 år siden med Tyholmensaken? Da noen fremsynte, sta og  kanskje litt nostalgiske mennesker i Tyholmens Venner gikk til frontalangrep på kapitalkrefter, politikere og kommunal øvrighet, - nok til å bevege mange av oss andre, mange nok til at noe ble snudd, endevendt og stoppet. Nok til at de gamle fine husene ennå står der og knaker hyggelig. Eller var det da Erling Okkenhaug i beste Lutherske ånd på 80-tallet smalt neven i Rådhuset og spikra opp de 22 tesene som stilte Arendalspolitikerne til veggs og kanalvisjonen til skue? Da sakk det i oss! Jøss, er det mulig? (Han er fra Østlandet, sa Olsen). Kanskje det var da det starta. Reine drømmerier, og som sådan egnet til å slå en gnist. Det vil nok vise seg at det er mulig. Det er faktisk i Arendal at det kan være mulig!

For selv om det er vanskelig, kanskje umulig, å helt presist peke på det nøyaktige punktet der det snudde, - så er det helt på det rene: Noe er definitivt forandret i vår kjære by. Og når det først skjedde, så kom det fort. Omtrent som med ketchupflaska. ( jeg vil ikke ha det på finskjorta, sa Olsen) Det står jo i kø: Det skal skje noe i Barbu, det skal bli kunstisbane på Myra, det skal bli stor havn på Eydehavn, og altså kanskje kanaler i byen (over mitt lik, sa Olsen), samt selvsagt mye mer.

Det har skjedd noe og vi var enige om det! Enstemmig i bystyret, tenk det. Vi har på et vis inngått en kontrakt i denne byen. En samfunnskontrakt: Fra nå av skal vi se positivt framover og ha øyne og ører åpne for de muligheter som kan by seg. Og så skal vi dra til når sjansen byr seg. For vi vil så mye i Arendal! (Jeg vil helst ha det som før, sa Olsen)

Det er selvsagt både lovlig og legitimt og være motstander av kanaler. Det er også lovlig, skjønt kanskje ikke så legitimt,  å sette kanaler opp mot sykehjem når en snakker om hva vi skal satse på framover, - det handler jo delvis om penger begge deler. Men er det mulig å se på sykehjem som et satningsområde egentlig? Er ikke det heller mer en nødvendighet, noe man både bør og må drive med og ha en forsvarlig og anstendig standard på?

Nei satningsområde, - det er noe helt annet. Da må man være djerv, framsynt, ta en liten sjanse og kline til i forhold til noe man tror på. Vi skal jo ha noe å leve av. Leve for. Og dessuten var vi jo blitt enige om noe: Vi skulle jo være positive i forhold til de nye, spennende idéene om framtida for denne byen, ikke sant? Ha et åpent sinn?

Så den typen argumenter, Tone Midtun, som du kommer med om sykehjem og omsorgssektor og alle slike fornuftigheter som byen vår selvsagt skal ha, det var sånne argumenter som kunne gå an før for å stoppe gode idéer. De prøvde seg jo med kjøpesenter og veiutbygging og sykehjem, før også. Nå er det en annen tid i Arendal, en annen ånd, så og si. Vi har blitt enige om noe, ikke sant, det har jo skjedd noe her. Vi kunne kanskje si det med en omskriving av Halldis Moren Vesaas: Det heiter ikkje sjukeheim lenger. No heiter det kanalar.

Det var før det, Tone Midtun, før var det der helt ok.

Mats Aronsen   Provinsens Parlament


  

Tilbake til Allgrønn-sidene