ALLGRØNN
Historikk
Arbeidsmetoder
Samarbeidspartnere
 Ondurdis-prisen


PROSJEKTER
Ressursbanken
Aksjonisthjelp

  
BRUK ALLGRØNN

Foredrag - Kurs
Utredninger
Byplanlegging
Aksjoner
Høringsuttalelser
Eiendomsutvikling

    
TEMA

Høyhus
  Økologisk byggeri
Arkitektur
Stedet

   
    
INNSPILL

Meninger
Ideer
Nettverk

 
    
In English
    
Til førstesiden




ALLGRØNN
Postadresse:
Parkveien 25
0350 Oslo

post@allgronn.org

Tlf: 92092522
 

 

 

 

  
EN GLEDENS DAG PÅ HURUM

 

Vi fikk e-post fra Marianne Arctander i Hurum Venstre: "En gledens dag for Sætres innbyggere og for lokaldemokratiet! Alle høyhusplaner er skrinlagt og butikkene bygger sine lokaler godt trukket inn fra sjøen på et godt egnet sted. Sætre sentrum kan nå jakte på en investor som vil utvikle stedet vårt med en nennsom hånd, slik innbyggerne har bedt om.

AKSJON REDD SÆTRE
COOP HAR BESINNET SEG

Hurum 2006: Sætre sentrum sliter allerede med uheldige og tankeløse bygningsstrukturer, og kunne bli ødelagt av vettløs utbygging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   
AKSJON REDD SÆTRE

  
 
Nei til vandalisering av Sætre (i Hurum) 
 

BROSJYREN FRA AKSJONSGRUPPEN MOT UTBYGGING:  Last ned som PDF

ANMODNING OM UTSETTELSE AV HØRINGSFRIST:  Les word dokument

HØRINGSUTTALELSE FRA FELLESUTVALGET I SÆTRE:  Les Word dokument

HØRINGSUTTALELSE FRA VENSTRE 
Les Word dokument

VISJONER FOR SÆTRE FRA VENSTRE 
Les Word dokument


FRA HØRINGSUTTALELSE TIL REGULERINGSPLANFORSLAG
( Les dette dokumentet som en Word-dokument)
 
Undertegnede protesterer på reguleringsplanforslag for Sætre. Vi mener at forslaget vil gi en dårlig sentrumsutvikling i Sætre, og ensidig er begrunnet ut fra investorers ønsker om å tjene penger på eiendom og attraksjoner som tilhører kommunens samlede befolkning. Forslaget må avvises.

Våre innsigelser kan kort oppsummeres slik:

·         De foreslåtte bygningene har en størrelse og utforming som er fundamentalt feil på et lite sted som Sætre. De vil blokkere kontakten mellom sentrum og sjøen både visuelt og fysisk, skyggelegge sentrum store deler av dagen og skape uheldige byrom som blir dominert av trafikk, parkering og asfalt. Forslaget bryter med alle ønsker og prinsipper som er nedfelt for utforming av Sætre sentrum.

  • Utbyggere dikterer utformingen av Hurums kommunesenter, og kortsiktige profittbehov settes foran samfunnsinteresser. Politikerne skal ivareta befolkingens interesser, ikke løpe utbyggeres ærend.

·         Hurums befolkning er ikke i tilstrekkelig grad gjort kjent med innholdet i reguleringsplanen og hvilke konsekvenser den vil ha for Sætre.

 
SÆTRE – ET LITE STED VED FJORDEN

Sætre sentrum er konsentrert som et mindre område i bunnen av et større dalrom, og har ingen naturlige utvidelsesmuligheter i noen retning. Mot vest ligger bratte åser, mot øst ligger Oslofjorden. Mot nord er det private eiendommer med villabebyggelse, og mot syd er det ikke byggbart areal mellom veien og fjorden.  Det er derfor svært viktig å gjøre de rette grepene når sentrum skal utvikles, fordi selv små inngrep får store konsekvenser. 

Ingen kan vel med sin beste vilje kalle Sætre sentrum vakkert slik det er i dag. Sætre har likevel mange kvaliteter som kan hentes fram og være bærende elementer i en god sentrumsutvikling, det er et sted med et enormt potensiale som man kanskje kan kalle en uslipt diamant. Det er ikke tilfeldig at mange arkitekt- og landskapsarkitektstudenter har valgt Sætre som prosjektområde gjennom årene, for her er det virkelig mulig å lage et godt sted.  

Noen har hatt den glupe ideen at Sætre trenger et ’landemerke’, og det skal være i form av et 12 etasjer høyt bygg i O2-området. 12 etasjer er grensen for høyhus i Oslo. Det tilsvarer omtrent to Asker Rådhus satt oppå hverandre, og er nesten like høyt som sykehuset i Buskerud. Dette bygget skal stå syd for sentrum, og vil for eksempel skyggelegge hele torget midt på dagen 20 februar, og tilsvarende om høsten, helt fram til Sætre gård. Rundt høst/vårjevndøgn midt på dagen vil det kaste skygge fram til Kiwibygget. (Dette har for øvrig utbygger selv illustrert i sitt forslag, men det er altså ikke gjort kjent for innbyggere i Hurum, trolig heller ikke for kommunepolitikerne. Politikerne som ledet folkemøte i Sætre i februar kjente ikke til sol/skyggeanalysen, heller ikke kommuneplanleggeren.) 

Det kan være riktig at Sætre-landskapet med de høye åsene kan tåle et slikt høybygg, som rådmannen påpeker i sitt notat, dersom man nå tilfeldigvis er en måke som henger i luften et sted ute over fjorden. Eller kanskje fra en båt langt ute, eller fra Håøya. Men det er egentlig nokså uinteressant. Fjernvirkningen av høybygget er ikke det viktigste i denne saken, for Sætre ligger skjult bak de skogkledde øyene og er ikke synlig på avstand. Men de fleste av oss er mellom en og to meter høye og skal vandre rundt dette bygget i en omkrets på 10-100 meters avstand, og det er denne opplevelsen som er viktig for oss som bor på Sætre. Da er et 12-etasjers bygg større enn de fleste egentlig klarer å forestille seg. Det er nærvirkningen som kommunens innbyggere skal leve med.

Likevel har bygget i O1-området større negative konsekvenser for sentrum enn høyhuset. Et 4-etasjers hus er faktisk også veldig stort. Det planlagte huset er minst like høyt som bankbygget sett fra parkeringsplassen mot øst, og tilsvarer i utstrekning to bankbygg ved siden av hverandre. Mellom disse skal det være en latterlig glassgate i 7 meters bredde som forslagsstiller kaller siktlinje! Glassgaten vil selvfølgelig også være stengt for publikum utenfor butikkenes åpningstider.

Dette bygget skal altså ligge som en absolutt barriere mot mellom sentrum og fjorden, og sperre både utsikt og tilgjengelighet mot sjøen, hele strekket fra Sætre gård og bort til elva. Barrierevirkningen forsterkes ved at veien øst for bygget skal ta hånd om atkomst og parkering, og blir rene trafikkarealer med mye rygging og manøvrering i tillegg til trafikken videre nordover. Resten av strandsonen er beslaglagt som båtopplag for marinaen, og dette tar reguleringsplanen ikke stilling til. Den tar heller ikke stilling til hvordan samleveien til sentrum, som skal betjene hele sentralområdet med alle forretninger og boliger, skal føres fra brua og forbi bussterminalen og dermed skape en barriere mot Øra-området også.

 
Høyhus og store bygg hører ikke hjemme i Sætre 
Med unntak av de to store byggene i sentrum er så godt som all nåværende bebyggelse på Sætre av typen villabebyggelse i en til to etasjer. Bankbygget ruver som en forvokst koloss i småskalalandskapet, og Samvirkelaget forsterker det uheldige inntrykket. Disse byggene har mange døde fasader og rommene mellom dem blir triste parkeringsarealer som ikke innbyr til opphold, knapt til parkering. Det er flere virksomheter som har forsøkt å etablere seg i underetasjen av bankbygget, hvor det riktignok er vindusfasader mot parkeringsplassen, men ingen har klart å holde det gående i noen tid. Det er områder hvor kundene rett og slett ikke kommer, fordi det er for utrivelig. Med de bygningsvolumene det legges opp til i denne reguleringsplanen, blir rommene mellom liggende som skyggefulle, triste asfaltørkener, parkeringsplasser og trafikkareal, kort og godt dårlige byrom.  

Det foreligger også gode kunnskaper om de lokalklimatiske forholdene store bygningsvolumer skaper.  Her i nord blir skyggevirkningene dramatiske. Høyhus fanger sterke vinder i høyere luftlag og presser dem ned mot bakken, og danner vindtrakter og kastevinder. Vind og skygge gir mer utrivelige og ubrukelige uteområder.

”Analyser av høyhus som byggemåte i nordiske land tyder på at det ikke ligger rasjonelle argumenter til grunn. De er uøkonomiske, i betydningen høye byggekostnader og driftskostnader pr. kvadratmeter, desto verre jo høyere de blir. De er økologisk sett svært ufornuftige og meget energikrevende. De er vanskelige å håndtere i vårt lokalklima, med lange skygger over gater og nabobebyggelse (med solen bare sju grader over horisonten i desember og januar; vi ligger tross alt 20 grader nord for New York). Høyhus skaper voldsomme kastevinder; forsøk å stå oppreist ved hjørnet av Oslo Plaza en normal vinterdag." ( Peter Butenschön i Norsk Form )

Det er en riktig betraktning av Halvorsen og Reine (H&R) at
Bebyggelsen i sentrum er mangfoldig og broget. Det er ingen klar logikk i fellesskap, uttrykk, form eller høyde. Plassering av enkeltbygg fremstår tilfeldig og uten å være styrt av noe overordnet planmål.

Men av dette trekker de en underlig konklusjon:
Mangfoldet er en del av ”Sætre-identiteten” og det er viktig å ta vare på denne inn i fremtiden

For de fleste andre vil det synes viktigere å forsøke å skape en logikk og sammenheng, prøve å binde sammen de enkeltstående byggene, utvikle gode byrom og plasser og søke å utvikle de tilfeldige bygningsvolumene som allerede eksisterer. Konklusjonen til H&R er at tilfeldigheten og kaoset skal videreføres, og denne argumentasjonen skal legitimere at en drysser ut flere tilfeldige bygningskolosser i Sætre-landskapet.

Sætre sentrum sliter allerede med uheldige og tankeløse bygningsstrukturer, og er i ferd med å bli ytterligere ødelagt av vettløs utbygging. Dersom det foreliggende forslag til reguleringsplan blir vedtatt, vil sentrum bli båndlagt av store bygningsvolumer som ødelegger enhver form for byromdannelse, og det meste av sjøsiden blir fratatt allmennheten.

Forslaget bryter fundamentalt med de grunnleggende premisser kommunen selv har lagt ned i estetisk veileder for Sætre.
Utvalgte sitater: Det synes viktig at inngrep i terreng, vegetasjon og bebyggelse utføres på en harmonisk måte med minst mulig skadevirkning for det visuelle inntrykk fra fjorden og fjordens østside.  –
Det synes viktig at småskalapreget opprettholdes i den nære delen av strandsonen. – Det innebærer at tilstrekkelige arealer rundt objektene skjermes mot utbyggingstiltak som kunne gi uheldige visuelle virkninger sett i sammenheng med verneobjektet. – I videre fortetting i Sætre sentrum er det vesentlig å beholde den oppbrutte målestokken i den eksisterende bebyggelsen. – Bygninger skal utformes slik at de danner harmoniske uterom med gaterom og plasser, dimensjonert i en menneskelig skala. – Det er viktig å understreke at planen skal forbedre offentlig tilgjengelighet til vannkanten. – Siktlinjer fra enkeltbygg i og utenfor området til sjøen, skal i størst mulig grad ivaretas/beholdes. –

Kommentarer burde være overflødige. Vi antar at estetisk veileder er et seriøst dokument som skal legges til grunn for utforming av Sætre sentrum. 


Forslaget bryter med innbyggernes ønsker for sentrum, slik det framkom på folkemøte 27.10.2004.

I innkallingen til møtet sto det: Innbyggernes prioriteringer tas på alvor i planarbeidet (!). 

Av innbyggernes prioriteringer (som skal tas på alvor i planarbeidet) er det spesielt relevant å sitere:
Gruppe 2 - Tilgjengelighet strandsone - sentrum:

1

Sammenhengende sjøfront/strandpromenade, strekningen Beston – indre havn

2

Båtopplag – bort fra sentrum

3

Forsiktig utbygging av frigjorte arealer, inkl deler av Øra (nåværende bussholdeplass).

samt Gruppe 4 - Sentrum - miljø:

1

Bilfritt, rent miljø

2

Torg m/boder

3

”Åpent” mot sjøen

4

Butikker – levende sentrum

5

Tilbud til ungdom/ungdomshus

6

Gode parkeringsmuligheter

7

Bedre servicetilbud/kollektivtrafikk

8

Kultur (kunst, mv)

9

”Sørlandsidyll” med trehusbebyggelse

10

Beholde båthavn

11

Båtopplag bort fra sentrum

12

Balanse: bolig, næringsliv, kultur/kunst, småbåthavn

13

Beholde friluftsområdet Øra

14

Ikke kjøpesenter

15

Rive bygget ved rundkjøringen i riksveien (tidl slakterbutikken)

16

Forretninger langs Nordre Sætrevei

17

Ekspropriere ”malerhjemtomta”

Og Gruppe 5 - Butikker/servicetilbud:

1

Lav bebyggelse – småhus, sørlandsidyll

2

Bredt utvalg av butikker:

-          vinmonopol, apotek

-          klesbutikker

3

Kulturhus, kino, bibliotek

4

Tilgjengelighet, åpent sentrum

Kiwi må flyttes

5

Felles skilting til alle butikker, restauranter, servicetilbud (ved adkomst fra sjø og vei).

 

Og vi kan avslutte med Gruppe 7 – Tilgjengelighet til fjorden

Gruppen skulle diskutere følgende innspill (gule lapper)

- åpenhet/fri adgang til sjøen – friområder (mange lapper)

-  strandpromenade langs sjøen – brygga i sentrum – park og benker (jf. også pkt. under gr. 2
Sammenhengende sjøfront/strandpromenade, strekningen Beston – indre havn)

-  brygge for pendlere/rutetrafikk

-  Sjødalsstranda må opprustes

 Vi vil gjerne tro at det var seriøst ment av kommunen å arrangere dette møtet.

Forslaget vil gi håpløse trafikkforhold og parkeringsforhold i Sætre.
All trafikk til 70-80 leiligheter, 2 store matbutikker og øvrig sentrumshandel skal gå via innkjøringsvei over bussterminalen og inn på sjøsiden av bygget. Sjøfronten av det nye bygget blir en sammenhengende parkeringsplass.

Det er heller ikke sannsynliggjort at parkeringsplassene for pendlere blir opprettholdt i den nye planen. Hurum som miljøkommune og pendlerkommune har et spesielt ansvar for å tilrettelegge forholdene for kollektivtrafikken, for å redusere bruken av privatbiler og CO2-utslippet. Sætre er det eneste stedet med en noenlunde brukbar bussforbindelse for pendlere, men uten nok parkeringsplasser nær bussholdeplassen kan vi ikke benytte den.  

Det er meningsløst å beslaglegge sjøfronten i Sætre til to store dagligvarebutikker.
Slike forretninger bruker store arealer uten å ha levende og aktive utstillingsvinduer, jfr. dagens forretninger, og vil gi store, ’døde’ veggflater. De har et stort behov for renovasjon, og vil ha en bakside for varelevering og søppel. Til matbutikken må de fleste av oss kjøre, parkere så nær som mulig pga store handleposer og dårlig tid. Det er ikke steder hvor man drøser rundt og vedlikeholder sosiale bånd. Vi har til gode å se en matbutikk som er et positivt estetisk og miljømessig innslag i nærmiljøet, og begge aktørene har mange svin på skogen i forhold til norske tettsteder. De kan i prinsippet ligge hvor som helst, og bør gjøre nettopp det. Dagligvarebutikker vil heller ikke være grunnen til at båtfolket velger å legge til havn i Sætre, de finnes overalt og er ingen spesiell attraksjon.

 
Politikerne skal ivareta befolkingens interesser, ikke løpe utbyggeres ærend.
Dersom forslaget ikke er godt nok, må det forkastes, ikke bearbeides til et halvgodt kompromiss. Siden det fortsatt ikke er lagt fram utbyggingsplaner som svarer til befolkningens visjon om et godt sted, er det bedre at en avventer utbygging, ikke setter i gang av ren utmattelse. Ingen må tro at investorer drives av et ønske om å skape et godt sted for innbyggerne, men å slå til seg attraktive, sentrumsnære og sjønære tomter for en billig penge, som kan bygges ned og selges med god fortjeneste. Om ikke kommunen kan ivareta befolkningens interesse er det ingen andre som gjør det. En reguleringsplan vil bli brukt av utbyggere for alt den er verdt. Forstår de folkevalgte at de representerer befolkningen, ikke utbyggerne? Det er bedre at ingenting skjer enn at dette gjennomføres, for da er i hvert fall ikke mulighetene skuslet bort.

Utmattelsestaktikken
På bakgrunn av uttalelser fra ledende politikere på folkemøte i Sætre fikk man et klart inntrykk av at en positiv respons på reguleringsforslaget delvis bunner i et ’la oss endelig få til noe i Sætre’- ønske, mens man i realiteten lar private utbyggeres kortsiktige profittbehov gå på bekostning av lokalsamfunnets fellesinteresser.
Har bordet fanget når det foreligger et konkret utbyggingsforslag med sterke kapitalinteresser i ryggen, eller tør politikerne gå nye kreative runder for å utvikle vårt største kommunesentrum?

Vis oss bilder!
Diskusjonen om reguleringsplanforslaget har vært lite tilgjengelig for de fleste. Verken Sætres innbyggere eller Hurums øvrige befolkning kjenner til utbyggingsplanens omfang. Illustrasjonsmateriale fra Halvorsen og Reime, som det henvises til i reguleringsvedtektene, er ikke lagt ut på nettet, ikke presentert for allmennheten på informasjonsmøte eller på annen måte gjort tilgjengelig. Vi vil se illustrasjoner som viser hvordan sentrum og sjøfronten vil se ut etter at forslagsstiller har fullført sine planer fra alle aktuelle vinkler. Presentasjonen må illustrere forslaget på en lettfattelig og realistisk måte, og ikke bare fra et tenkt fugleperspektiv ute fra sjøen. Befolkningen har krav på en reell mulighet til å velge mellom forskjellige alternativer. Det er ikke tilfredsstillende å vise til at prosjektet vil bli bearbeidet etter at reguleringsforslaget er vedtatt. Det er heller ikke tilfredsstillende å avholde et dårlig annonsert informasjonsmøte, med kritikkverdig dårlig og dels uleselig presentasjonsmateriale, og med arrogante politikere.

Vis oss konsekvensene!
Det er ikke utført noen konsekvensanalyse som utreder vikninger for lokalklima, sol/skygge, siktlinjer, sentrumsutvikling, trafikk- og parkeringsforhold og annen infrastruktur, forholdet til kulturmiljøer, adkomsten til sjøen, opplevelsen av landskapet fra sjø og land, stedets karakter etc.

Vi krever at reguleringsplanforslaget må konsekvensvurderes i hht. FOR 2005-04-01 nr 276: Forskrift om konsekvensutredninger, i hht. §3.1 g) reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder , med vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, samt etter §4 i) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Siden reguleringsplanen åpner for inntil 5500 m² nye næringsarealer, (jfr.Hindhamars utfyllende notat kap. 2.2) er planen også pliktig for konsekvensutredning etter §3.1.a.

Flere utredninger
Det blir til stadighet framhevet at den ene plan etter den andre for Sætre blir lagt fram for lokalbefolkningen og forkastet. Det har ikke vært presentert planer for utvikling av Sætre sentrum som imøtekommer befolkningens egne oppfatninger av et godt sted. Grunnen til at plan etter plan er forkastet er at det enda ikke er utarbeidet en plan som gjenspeiler lokalbefolkningens visjoner for et godt lokalsamfunn og som kan uttrykke Sætres sjel, ’Genius Loci’.

Krav til nytenkning
Utbyggingsinteresser skal ikke være en dominerende premissgiver for hvordan våre fellesområder skal se ut. Det stilles særlige krav til nytenkning og alternative forslag når man legger premissene for så alvorlige inngrep i sentrumsområdet. 

Det finnes alternativer
Hurum kommune disponerer arealer på Øra, som allerede er regulert til næringsarealer. Dette er utmerkete steder å bygge dagligvareforretninger, som ikke vil belaste sentrum med trafikk og parkering. Det er mange gode og byggbare arealer i Sætre som kan utvikles og fortettes. Mellom store bygg blir det store rom, som det er vanskelig å fylle med innhold.

Det er på tide at den nære fortids fadeser blir erkjent, slik at man konsentrerer seg om mulighetene for å enten å rive bankbygget og Samvirkelaget og stille disse arealene til disposisjon for utbyggere, eller arbeide med å videreutvikle disse byggene og nærområdene til noe positivt i sentrum.

Det er ikke nødvendig å bygge klisjeer av sveitserhus og skipperhus i Sætre. Tvert imot er dette et sted hvor en godt kan gå inn med ny og spennende høyverdig arkitektur. Men skalaen på byggene må harmonere med stedet, og de særegne kvalitetene i Sætre må ivaretas.. Bebyggelsen i det sentrale sentrum bør være av typen tett-lav, med mange mindre gaterom og torg. Byggemønsteret bør føre sentrum ned mot sjøkanten. Vi kan for eksempel vise til utbyggingen av Bærum Verk, hvor dyktige arkitekter og utbyggere har skapt et unikt handlemiljø, som mange gjerne reiser langt for å oppsøke.

Vann er en tidløs attraksjon.
De fleste sjønære tettsteder har forstått hvilken verdi de sitter på, og arbeider med å utvikle disse områdene som sitt største aktiva og trekkplaster. Hurum kommune står i fare for å gjøre et feilgrep som tilhører en forgangen tid, ved å lukke Sætre sentrum ute fra fjorden.  

Sjøen er Sætres største attraksjon og fellesgode, og det element som en sentrumsplan må orientere seg i forhold til. Elva må selvfølgelig beholdes som en viktig økologisk korridor, men det er fjorden som har rekreasjonsverdi og det er der det må reguleres inn friområder. Det er en ren frekkhet å tilby oss bratte og smale skråninger langs elva som friområde i bytte for kontakt med fjorden. Vi ønsker å ha full offentlighet til den unike verdien som strandsonen representerer, tilgjengelighet til strandsonen for alle! Vi ønsker en plan som viser en utvikling av sjøfronten til et verdifullt rekreasjonsareal. Utbygging av strandsonen i Sætre innebærer et salg av felles verdier til noen få. Sætres befolkning blir fratatt ’arvesølvet’.

Ansvar for kommende generasjoner
Vi forvalter fellesarealene i Hurum kommune på vegne av kommende generasjoner.  Sætre sentrum er allerede delvis smadret i menneskelig format og skala gjennom tung og uvettig utbygging fra 80-tallet. Det er ikke noe argument for å fortsette ødeleggelsene! Hurum kommune må videreutvikle tettstedet og sjøsiden. Det gamle Sætre er borte, men vi har fortsatt muligheten til å utvikle et tettsted som har de kvalitetene som vi alle ønsker oss!

Vi forstår godt at utbygger ønsker å slå til seg de beste tomtene i Sætre sentrum og bygge attraktive leiligheter i så mange etasjer som mulig. Men dette forslaget tjener ikke Hurums innbyggere. Å akseptere en slik utbygging er ikke god forvaltning av kommunesenteret og våre felles arealer.

Nei til vandalisering av Sætre

Med hilsen Aksjonen ”Redd Sætre!”
Merete Haug, leder


Noen illustrasjoner
:

Solanalyse

 

Arealdisponering (klikk for større gjengivelse)
 


Variert?
 
 

  Plan for nybygg