AKSJON REDD SÆTRE Nei til vandalisering av Sætre (i Hurum) Reguleringsplan for Sætre sentrum er lagt ut til offentlig ettersyn, klikk på lenke for PDF www.hurum.kommune.no/index.php?option=com_content&task=view&id=229&Itemid=59 BROSJYREN FRA AKSJONSGRUPPEN MOT UTBYGGING: Last ned som PDF ANMODNING OM UTSETTELSE AV HØRINGSFRIST: Les word dokument HØRINGSUTTALELSE FRA FELLESUTVALGET I SÆTRE: Les Word dokument HØRINGSUTTALELSE FRA VENSTRE Les Word dokument VISJONER
FOR SÆTRE FRA VENSTRE
Les Word dokument
Våre innsigelser kan kort oppsummeres slik: · De foreslåtte bygningene har en størrelse og utforming som er fundamentalt feil på et lite sted som Sætre. De vil blokkere kontakten mellom sentrum og sjøen både visuelt og fysisk, skyggelegge sentrum store deler av dagen og skape uheldige byrom som blir dominert av trafikk, parkering og asfalt. Forslaget bryter med alle ønsker og prinsipper som er nedfelt for utforming av Sætre sentrum.
· Hurums befolkning er ikke i tilstrekkelig grad gjort kjent med innholdet i reguleringsplanen og hvilke konsekvenser den vil ha for Sætre. Sætre sentrum er konsentrert som et mindre område i bunnen av et større dalrom, og har ingen naturlige utvidelsesmuligheter i noen retning. Mot vest ligger bratte åser, mot øst ligger Oslofjorden. Mot nord er det private eiendommer med villabebyggelse, og mot syd er det ikke byggbart areal mellom veien og fjorden. Det er derfor svært viktig å gjøre de rette grepene når sentrum skal utvikles, fordi selv små inngrep får store konsekvenser. Ingen kan vel med sin beste vilje kalle Sætre sentrum vakkert slik det er i dag. Sætre har likevel mange kvaliteter som kan hentes fram og være bærende elementer i en god sentrumsutvikling, det er et sted med et enormt potensiale som man kanskje kan kalle en uslipt diamant. Det er ikke tilfeldig at mange arkitekt- og landskapsarkitektstudenter har valgt Sætre som prosjektområde gjennom årene, for her er det virkelig mulig å lage et godt sted. Noen har hatt den glupe ideen at Sætre trenger et ’landemerke’, og det skal være i form av et 12 etasjer høyt bygg i O2-området. 12 etasjer er grensen for høyhus i Oslo. Det tilsvarer omtrent to Asker Rådhus satt oppå hverandre, og er nesten like høyt som sykehuset i Buskerud. Dette bygget skal stå syd for sentrum, og vil for eksempel skyggelegge hele torget midt på dagen 20 februar, og tilsvarende om høsten, helt fram til Sætre gård. Rundt høst/vårjevndøgn midt på dagen vil det kaste skygge fram til Kiwibygget. (Dette har for øvrig utbygger selv illustrert i sitt forslag, men det er altså ikke gjort kjent for innbyggere i Hurum, trolig heller ikke for kommunepolitikerne. Politikerne som ledet folkemøte i Sætre i februar kjente ikke til sol/skyggeanalysen, heller ikke kommuneplanleggeren.) Det kan være riktig at Sætre-landskapet med de høye åsene kan tåle et slikt høybygg, som rådmannen påpeker i sitt notat, dersom man nå tilfeldigvis er en måke som henger i luften et sted ute over fjorden. Eller kanskje fra en båt langt ute, eller fra Håøya. Men det er egentlig nokså uinteressant. Fjernvirkningen av høybygget er ikke det viktigste i denne saken, for Sætre ligger skjult bak de skogkledde øyene og er ikke synlig på avstand. Men de fleste av oss er mellom en og to meter høye og skal vandre rundt dette bygget i en omkrets på 10-100 meters avstand, og det er denne opplevelsen som er viktig for oss som bor på Sætre. Da er et 12-etasjers bygg større enn de fleste egentlig klarer å forestille seg. Det er nærvirkningen som kommunens innbyggere skal leve med. Likevel har bygget i O1-området større negative konsekvenser for sentrum enn høyhuset. Et 4-etasjers hus er faktisk også veldig stort. Det planlagte huset er minst like høyt som bankbygget sett fra parkeringsplassen mot øst, og tilsvarer i utstrekning to bankbygg ved siden av hverandre. Mellom disse skal det være en latterlig glassgate i 7 meters bredde som forslagsstiller kaller siktlinje! Glassgaten vil selvfølgelig også være stengt for publikum utenfor butikkenes åpningstider. Dette bygget skal altså ligge som en absolutt barriere mot mellom sentrum og fjorden, og sperre både utsikt og tilgjengelighet mot sjøen, hele strekket fra Sætre gård og bort til elva. Barrierevirkningen forsterkes ved at veien øst for bygget skal ta hånd om atkomst og parkering, og blir rene trafikkarealer med mye rygging og manøvrering i tillegg til trafikken videre nordover. Resten av strandsonen er beslaglagt som båtopplag for marinaen, og dette tar reguleringsplanen ikke stilling til. Den tar heller ikke stilling til hvordan samleveien til sentrum, som skal betjene hele sentralområdet med alle forretninger og boliger, skal føres fra brua og forbi bussterminalen og dermed skape en barriere mot Øra-området også. Det foreligger også gode kunnskaper om de lokalklimatiske forholdene store bygningsvolumer skaper. Her i nord blir skyggevirkningene dramatiske. Høyhus fanger sterke vinder i høyere luftlag og presser dem ned mot bakken, og danner vindtrakter og kastevinder. Vind og skygge gir mer utrivelige og ubrukelige uteområder. ”Analyser av høyhus som byggemåte i nordiske land tyder på at det ikke ligger rasjonelle argumenter til grunn. De er uøkonomiske, i betydningen høye byggekostnader og driftskostnader pr. kvadratmeter, desto verre jo høyere de blir. De er økologisk sett svært ufornuftige og meget energikrevende. De er vanskelige å håndtere i vårt lokalklima, med lange skygger over gater og nabobebyggelse (med solen bare sju grader over horisonten i desember og januar; vi ligger tross alt 20 grader nord for New York). Høyhus skaper voldsomme kastevinder; forsøk å stå oppreist ved hjørnet av Oslo Plaza en normal vinterdag." ( Peter Butenschön i Norsk Form ) Det er en riktig betraktning av Halvorsen og Reine
(H&R) at Men av dette trekker de en underlig konklusjon: For de fleste andre vil det synes viktigere å forsøke å skape en logikk og sammenheng, prøve å binde sammen de enkeltstående byggene, utvikle gode byrom og plasser og søke å utvikle de tilfeldige bygningsvolumene som allerede eksisterer. Konklusjonen til H&R er at tilfeldigheten og kaoset skal videreføres, og denne argumentasjonen skal legitimere at en drysser ut flere tilfeldige bygningskolosser i Sætre-landskapet. Sætre sentrum sliter allerede med uheldige og tankeløse bygningsstrukturer, og er i ferd med å bli ytterligere ødelagt av vettløs utbygging. Dersom det foreliggende forslag til reguleringsplan blir vedtatt, vil sentrum bli båndlagt av store bygningsvolumer som ødelegger enhver form for byromdannelse, og det meste av sjøsiden blir fratatt allmennheten.
Forslaget bryter fundamentalt med de grunnleggende premisser kommunen
selv har lagt ned i estetisk veileder for Sætre.
Kommentarer burde være overflødige. Vi antar at estetisk veileder er et seriøst dokument som skal legges til grunn for utforming av Sætre sentrum.
I innkallingen til møtet sto det: Innbyggernes prioriteringer tas på alvor i planarbeidet (!). Av innbyggernes prioriteringer (som skal tas på
alvor i planarbeidet) er det spesielt relevant å sitere:
samt Gruppe 4 - Sentrum - miljø:
Og Gruppe 5 - Butikker/servicetilbud:
Og vi kan avslutte med Gruppe 7 – Tilgjengelighet til fjordenGruppen skulle diskutere følgende innspill (gule lapper) - åpenhet/fri adgang til sjøen – friområder (mange lapper)
-
strandpromenade langs sjøen – brygga i sentrum – park og benker
(jf. også pkt. under gr. 2 - brygge for pendlere/rutetrafikk - Sjødalsstranda må opprustes Vi vil gjerne tro at det var seriøst ment av kommunen å arrangere dette møtet. Forslaget vil gi
håpløse trafikkforhold og parkeringsforhold i Sætre. Det er heller ikke sannsynliggjort at parkeringsplassene for pendlere blir opprettholdt i den nye planen. Hurum som miljøkommune og pendlerkommune har et spesielt ansvar for å tilrettelegge forholdene for kollektivtrafikken, for å redusere bruken av privatbiler og CO2-utslippet. Sætre er det eneste stedet med en noenlunde brukbar bussforbindelse for pendlere, men uten nok parkeringsplasser nær bussholdeplassen kan vi ikke benytte den. Det er meningsløst å
beslaglegge sjøfronten i Sætre til to store dagligvarebutikker.
Utmattelsestaktikken Vis oss bilder! Vis oss konsekvensene! Vi krever at reguleringsplanforslaget må konsekvensvurderes i hht. FOR 2005-04-01 nr 276: Forskrift om konsekvensutredninger, i hht. §3.1 g) reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder , med vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, samt etter §4 i) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Siden reguleringsplanen åpner for inntil 5500 m² nye næringsarealer, (jfr.Hindhamars utfyllende notat kap. 2.2) er planen også pliktig for konsekvensutredning etter §3.1.a. Flere utredninger
Krav til nytenkning Det finnes alternativer Det er på tide at den nære fortids fadeser blir erkjent, slik at man konsentrerer seg om mulighetene for å enten å rive bankbygget og Samvirkelaget og stille disse arealene til disposisjon for utbyggere, eller arbeide med å videreutvikle disse byggene og nærområdene til noe positivt i sentrum. Det er ikke nødvendig å bygge klisjeer av sveitserhus og skipperhus i Sætre. Tvert imot er dette et sted hvor en godt kan gå inn med ny og spennende høyverdig arkitektur. Men skalaen på byggene må harmonere med stedet, og de særegne kvalitetene i Sætre må ivaretas.. Bebyggelsen i det sentrale sentrum bør være av typen tett-lav, med mange mindre gaterom og torg. Byggemønsteret bør føre sentrum ned mot sjøkanten. Vi kan for eksempel vise til utbyggingen av Bærum Verk, hvor dyktige arkitekter og utbyggere har skapt et unikt handlemiljø, som mange gjerne reiser langt for å oppsøke. Vann er en tidløs attraksjon.
Sjøen er Sætres største attraksjon og fellesgode, og det element som en sentrumsplan må orientere seg i forhold til. Elva må selvfølgelig beholdes som en viktig økologisk korridor, men det er fjorden som har rekreasjonsverdi og det er der det må reguleres inn friområder. Det er en ren frekkhet å tilby oss bratte og smale skråninger langs elva som friområde i bytte for kontakt med fjorden. Vi ønsker å ha full offentlighet til den unike verdien som strandsonen representerer, tilgjengelighet til strandsonen for alle! Vi ønsker en plan som viser en utvikling av sjøfronten til et verdifullt rekreasjonsareal. Utbygging av strandsonen i Sætre innebærer et salg av felles verdier til noen få. Sætres befolkning blir fratatt ’arvesølvet’. Ansvar for kommende generasjoner Vi forstår godt at utbygger ønsker å slå til seg de beste tomtene i Sætre sentrum og bygge attraktive leiligheter i så mange etasjer som mulig. Men dette forslaget tjener ikke Hurums innbyggere. Å akseptere en slik utbygging er ikke god forvaltning av kommunesenteret og våre felles arealer. Nei til vandalisering av Sætre Med hilsen Aksjonen ”Redd Sætre!”
Arealdisponering (klikk for større gjengivelse)
Artikkel i Røyken og Hurums Avis 3. april 2006: Aksjonerte med kran
Lørdag
satte aksjonsgruppen Redd Sætre opp en kran i Sætre sentrum. Kranen skal
vise høyden på utbyggingsprosjektet. Aksjonsleder Merete Haug tror
stuntet vekker folk.
Leserinnlegg i Røyken og Hurums Avis 3. april 2006. Dikt av Roar Fjøsne
Sætre Plaza?! Kjære alle i
Sætre og Hurum, våkne opp! For Sætre sentrum
vil de rasere, Coop skal liksom
være "folkets" butikk, Skal tro om
Ryberg skrøner, hans ord er store,
|