Tilbake

A N A L Y S E    
  
S t e d e t 

Rammeskogen ligger nær Hvitsten, i Vestby kommune. Området er avskjermet og omgitt av rolige og vakre naturområder. Fra Vestby er det ca. 40 km til Oslo og mindre enn 15 km til Moss. Det er gode forbindelser til Oslo både med bil og tog.

Området sogner til Bjørlien barneskole / Risil ungdomsskole som ligger ca. 8 km unna. Det er skolebussforbindelse. Ellers er det to Steinerskoler i nærheten - henholdsvis på Ås og Kambo.

Nærmeste tettsted er Vestby sentrum med butikker, bank, post, tog, buss - samt videregående skole. Drøbak og Son/Hølen ligger også innenfor nærområdet.

Like ved Rammeskogen ligger Ramme gård som eies av Petter Olsen. Gården drives etter økologiske prinsipper med dyrehold og grønnsakproduksjon. Det bygges et besøksområde på gården med butikk/cafè hvor det planlegges fast åpningstid på lørdager. Det bygges også en stall med gildehall og storkjøkken i annen etasje - med god plass til sammenkomster, kurs ol. - etter avtale med gården.


  
Vi ser det som en stor fordel at Rammeskogen har en gårdstilknytning. Beboerne vil kunne delta i gårdsdriften ved behov - f. eks. i onnene - og også kunne utgjøre en sikker kundekrets for gårdens produkter. Et slikt  samarbeid vil knytte gård og grend sammen, det vil gi beboerne en større grad av tilhørighet og gi gården et sikrere og bredere grunnlag for drift.    


S t e d / T o p o g r a f i           
                                                                                                   

Rammeskogen ligger nord for Hvitsten og nordøst for Ramme gård på det som kalles Dr. Sødrings Legat skog. Hele området er ca. 200 daa og er pr. i dag uten bebyggelse. Rammeskogen ligger i Vestby kommune og grenser i nord til Solbergelven og Frogn kommune. Området er langstrakt med tilknytning til vei i sørenden. Topografisk kan området deles i tre; (A) i sørvest en skogkledd ås, (B) i midten en langstrakt dal med godt jordsmonn og (C) mot øst en småkupert åsrygg i nord-sør retning. Se for øvrig kartet.

V e g e t a s j o n                                                                                            

De flate områdene (B), har for ikke lenge siden blitt hogget ut og tilplantet med gran. Dette området vil bli ryddet og klargjort for beiteområder. I de øvrige områdene finner vi:

- eldre granskog, iblandet noe furu  
- åpen furuskog, på åsrygger med skrint jordsmonn
- yngre granskog på områder med høy bonitet
- randsoner med blandingsskog og større innslag av løvtrær
- løvtrær (or, selje, bjørk) på flatene langs Solbergelven.

J o r d s m o n n                                                                                             

Høy bonitet og godt jordsmonn finner vi i dalområdene (B) og langs Solbergelven. I tillegg finnes godt jordsmonn i små lokaliteter i åsrygg mot øst (C)  

 

K l i m a                                                                                                            

Området er i utgangspunktet begunstiget med et godt klima; godt med sol, relativt mildt, og middels til lite vindeksponering. 

Vind: Dominerende vintervind kommer fra nord-nordøst og tilsvarende sommervind fra sør-sørvest. Da dette faller sammen med åpne landskapsrom (B) i samme retning vil det være viktig å behandle randsonene slik at  bolig og oppholdssoner skjermes. Det vil bli lagt vekt på å skape gode lokalklimatiske forhold, bl.a. ved aktiv bruk av vegetasjon og lebeplantninger.

Sol: Det aktuelle bebyggelsesområdet har i utgangspunktet gode solforhold,da det ligger sør-sørvestvendt. Noe tynning i nærområdene vil være nødvendig for å optimalisere dette.  



 


B e b y g g e l s e
         

Klikk for større gjengivelse
 
Klikk for gjengivelse i 650x1000 pix

  
I planen er det foreslått 6 boligtomter (1-6). Tomtene er relativt store med et areal på  2- 3000m2. Tomtene er plassert på det langstrakte høydedraget mot øst. I tillegg er det avsatt en tomt sør for boligtomtene til bygging av 3-4 mindre utleieboliger, samt et felleshus (F/U).

Tomtenes størrelse gir muligheter for dyrkning nær husene,  bygging av uthus, verksteder, atelièr, arbeidsplasser samtidig som bygninger lettere kan innpasses i landskapet. Tomtene skal ikke grense til hverandre, men ha en vernet sone i mellom som vil hindre innsyn mellom eiendommene. Det vil bli etablert vernebetingelser som sikrer at større enkelttrær ikke blir hugget i unøde på eiendommene. Gjennom tomtestørrelse og krav til maksimalt bebygget areal, BYA = 9%,  sikres en  lav utnyttelsesgrad av området.

P r o g r a m   

                    
                                                                            

I tabell er det vist et anslag på størrelser hva gjelder bebyggelse, antall personer og grad av utnyttelse. Prosjektet vil kunne utvikle seg over tid, men vil fortsatt ha en lav utnyttelsesgrad - noe som er i tråd med de landskapsmessige og økologiske forutsetningene i prosjektet.

A v l ø p s b e h a n d l i n g                                                                           

Avløp skal behandles lokalt. Det er gode betingelser for innpassing av våtmarksanlegg, dammer mm., og resipientforholdene er gode og uproblematiske i forhold til naboer. Det er i planen avsatt områder hvor lokale renseanlegg kan innpasses.
   

B A K G R U N N      I L L U S T R A S J O N S P L A N      B E S K R I V E L S E  -  G E N E R E L T

 K U L T U R L A N D S K A P     
A R K I T E K T U R      E N E R G I  V A N N   /   A V L Ø P  /  K O M P O S T