|
Med lenker til utdypende stoff henvist med QR-koder i boken
Nettsiden med utfyllende stoff og kommentarer om boken og
formidlingsprosjektet:
http://www.allgronn.org/arkitekturoppgjoret
Dette sammendraget
som illustrert PDF-fil:
http://www.allgronn.org/arkitekturoppgjoret/arkitekturoppgjoret-destilat.pdf
INTRO
"I
denne prosessen har det som ble kalt den modernistiske arkitekturen
fått mye å svare for. Den startet i mellomkrigstiden med et sosialt
budskap og ville skape bedre liv for småkårsfolket. I dag opptrer
denne arkitekturen som en villig håndlanger for storkapital og
hensynsløse utbyggerinteresser, i et ran på det norske landskapet
som går for seg uten avbrudd, med brutale fotavtrykk. For hver dag
legges stadig større deler av landskapet under betong, asfalt og
stein, med og uten grønnvasking, ofte i et aggressivt formspråk og i
naturfremmede materialer, ledsaget av hule festtaler om klima og
miljø. Det skjer nesten uten motstand, fordi motkrefter blant dem
som har makten i politikk, kultur og næringsliv knapt nok finnes i
dagens Norge."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/kulturlandskapet.pdf
MENNESKENE SETTER STADIG STERKERE FOTAVTRYKK I NATUREN
side 15 - 21
"Jeg vil minne om at miljøvernvekkelsen på 1960-tallet ikke
minst hadde vært et arkitekturopprør, i en protest mot de stereotype
og brutale utbyggingene som nettopp i dette tiåret hadde invadert
våre byer for fullt. Et kjennetegn ved denne tiden var en strøm av
hektiske kampanjer der aktivister gikk til protest mot rivninger,
saneringer og miljøfiendtlige byggeprosjekter."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/fotavtrykkene.pdf
DEN
VANHELLIGE ALLIANSE MELLOM BRUTAL ARKITEKTUR OG PENGEMAKT
side 22 - 25
"Et flertall av de opprinnelige modernistene i arkitekturen så
på seg selv som radikale og venstreorienterte, de mente de hadde et
sosialt budskap og hevdet at de ville løfte opp den menige mann.
Ofte oppsto et sprik mellom teori og praksis. Det som skulle oppheve
klasseskillene, skapte nye klasseskiller. Drømmen om å tjene
småkårsfolket endte i et byggeri for å tjene storkapitalen."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/kapitalkreftene.pdf
BRUTALE BYGNINGER RANER LANDSKAPET
side 26 - 29
"De harde, rette, geometriske former er fremmede i naturen fordi
de ikke finnes i naturen. Dermed markeres bruddet med naturen desto
sterkere i slike bygninger. Av og til kan de modernistiske
bygningene avvike fra kasseformen og framtre som nonfigurative
skulpturer i terrenget. Også disse blir som regel fremmedelementer i
landskapet, på grunn av det avvikende og stundom lite forståelige i
former og materialbruk." QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/tilpassing.pdf
HELE
VERDEN BLIR ENSRETTET
side 31
- 34
"Det ble umulig å tyde tilhørigheten til et nytt byggeprosjekt, om
det ble oppført i Førde, Bjørvika, Chicago eller Yokohama. Dette er
den arkitektoniske side ved globaliseringen som vi alle er
underlagt. Gradvis blir våre menneskeskapte omgivelser løsrevet fra
stedets signatur, nasjonalt, regionalt og lokalt. Den retning i
arkitekturen som lenge har hatt overtaket, vil måtte hevde at å
gjenskape en lokal dialekt i byggeriet er utenpåklistret staffasje
som må avvises strengt, fordi verden er blitt en, og byggeteknikken
likeså." QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/tradisjon.pdf
BETONG ER VERST FOR MILJØET
side 35 - 37
"Det er på tide å fastslå at utbyggere og arkitekter som har skapt
det siste århundrets syndflod av betongkasser er skyldige i en av de
mest miljøfiendtlige virksomheter i vår tid, og det er ingen tegn
til at denne miljø-ødeleggelsen vil ta slutt med det første. Det
gjelder ikke bare bygninger. En overdimensjonert, brutal og ofte
malplassert bruk av betong kan spores nær sagt over alt: i vei- og
trafikkanlegg, stasjonsanlegg på offentlig transport, til og med
parkanlegg og gravlunder."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/materialbruk.pdf
IDEOLOGENES INNTOG I BYGGEKUNSTEN
side 38 - 49
"Et grunnfestet dogme var at intet nytt byggverk skulle ha noe i
seg som videreførte tradisjonen fra før modernismens gjennombrudd.
For slik videreføring av tradisjon hadde tilhengerne av den brutale
arkitektur samlet et sett av klisjéer til bruk, som et arsenal av
nedsettende økenavn. Klisjé nummer en er «pastisj» - et fremmedord
for de innvidde som kan bety plagiat eller endog forfalskning. Hvis
ikke det strekker til, er klisjé nummer to «Disneyland» - altså noe
som best passer i tegneserier."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/ideologier.pdf
DEN ANDRE MODERNISMEN, SOM VILLE VÆRE I PAKT MED NATUREN, MEN SOM
MÅTTE VIKE
side 50 - 55
"Gjennomgangsmotivet i Hundertwassers bygninger var intens bruk av
de organiske former fra naturen, en avvisning av den rette linje og
den rette vinkel som han anså å være naturfremmede, og en like
intens bruk av alle regnbuens farger."
"Den moderne arkitekturen har gjentatte ganger stått overfor valget
mellom bygninger med organiske sanselige former i pakt med naturen,
eller betongkasser som invaderer naturen. Alt for ofte ble den
moderne arkitekturen lik betongkassen, - miljø-ødeleggende både ved
klima-verstingen betong og ved sin invadering av landskapet."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/organisk.pdf |
FORBUD MOT TILPASNING, PÅBUD OM STILBRUDD
side 56 - 69
"At reparasjoner av historiske bygninger skulle «bære preg av vår
tid» kunne i utgangspunktet løses på ulike måter. Man kunne gå
pietetsfullt til verks, og la tilføyelsene inneholde noen nennsomme
spor i detaljene som en respektfull påminnelse om at dette var fra
vår tid. I noen land valgte man en slik løsning. Man kunne også ha
nøyd seg med en plakett som forteller hva som er nytt. I Norge
derimot, gikk man til verket med den nyomvendtes glød, kanskje med
et ivrig norsk ønske om å ligge foran i løypa." QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/stilbrudd.pdf
FREDNING MISTER RESPEKT, BLIR BRUKT TIL Å OPPHØYE DAGENS
ARKITEKTMOTE
side 70
- 71
"Det ser ut som om dagens herskende retning innen fagmiljøet ønsker
å løfte opp sin egen smak og sin egen modernisme-ideologi ved å
utrope et antall av sine egne favoritter til
nasjonale klenodier, med den status fredning tidligere har gitt. Er
det på denne måte dagens brutale byggeri og forsinket funkis kan
feire seg selv?"
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/fredning.pdf
NY FORSKNING BEKREFTER HVA VI LENGE HAR VISST: BRUTALE BYGNINGER ER
EN PLAGE FOR MENNESKESINNET
side 72 - 81
"Undersøkelsene bekreftet behovet for å ha stimuli for øyet, at
mennesket finner seg best til rette med omgivelser der det er
rikelig med ting å feste blikket ved, ikke for lite av stimuli, men
heller ikke så mye at det overvelder oss, på den gylne middelvei et
sted mellom det nedstrippede nakne og den overlessede forvirring. De
ensformige og massive bygningsmiljøer uten variasjon lå høyest på
skalaen for fremmedgjørelse." QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/menneskesinnet.pdf
MYTEN OM AT VI SPARER PLASS PÅ Å STAPPE FOLK INN I BLOKKER
side 82
- 84
"Illusjonen som ble opprettholdt i det lengste, var at
drabantbyene var sosial boligbygging. Realiteten ble at de mest
ressurssterke ordnet seg på annen måte, mens menigmann måtte ta til
takke med livet i drabantbyblokk. Dersom det et sted bygges noen
riktig trøstesløse blokker, kan vi være nokså sikre på at der skal
småkårsfolket få bo, mens de velhavende, for ikke å snakke om
arkitektene selv,
finner seg noe bedre." QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/hoyhus.pdf
NOEN
KLARSYNTE RØSTER: HANS ASPLUND OG JANE JACOBS
side 85 - 89
"Opp mot dette leverte Jane Jacobs 600 sider med førstehånds
konkret dokumenterte eksempler fra New York og andre byer som viste
hvordan etterkrigstidens utbygging – etter Corbusiers og
funksjonalismens byplanleggingsmønster – på vesentlige måter hadde
slått feil. Offentligheten kunne etterprøve hennes observasjoner,
med henvisning og beskrivelse, gate for gate, sted for sted. Kritikk
som er underbygget slik, er ikke så lett å tilbakevise."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/aktivistene.pdf
ET MILJØVERNPARTI MÅ DRIVE MILJØVERN side 90 - 91
"For at et lokalmiljø skal beholde sin kvalitet, må vi bevare
bygninger som viser at stedet har en historie og en utvikling.
Miljøer der fortiden er rasert vekk blir fattigere og som regel
unødig kjedsommelige. Dessuten må et miljøparti, om det skal være
troverdig, ha som mål at flest mulig mennesker får bakkekontakt, og
dermed kontakt med noe av det grønne som spirer og gror."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/miljopolitikk.pdf
OM Å
KASTE STEIN FRA GLASSHUS: GJENTATTE FORSØK PÅ Å KLISTRE KLASSISK
BYGGEKUNST TIL ALBERT SPEER, HITLERS ARKITEKT
side 92 - 101
"Overfor dem som driver med brunskvetting av klassisk og
tradisjonell byggekunst er det nødvendig å påpeke at vår tids
brutalisme fremstår nettopp som bilder på den rå makt som har mye
til felles med totalitære tenkesett, som knuger mange mennesker og
gjør dem små og bortkomne. Undertrykkende arkitektur kan ofte gå
sammen med undertrykkende styringsformer."
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/maktarkitektur.pdf
SYNET AV NORGE side 106 - 117
"Vi kan beundre den tilsynelatende naturlige skjønnhetssansen
som våre materielt fattige forfedre må ha hatt. Hva de fikk til i
sin fattigdom får meg til å tenke på utbyggere som klager over at
det blir for dyrt for dem å bygge vakkert. I mange bygdelag var det
ofte folk fra de karrigste fjellgrendene og heigardene som var de
kyndigste og mest kunstnerisk begavede, det kunne være som
tømrere, snekkere, rosemalere og mye annet." QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/arkitekturmote.pdf
ARKITEKTUROPPGJØRET - Hvor går vi?
QR kode til
http://www.allgronn.org/ao/medvirkning.pdf
Utfordringer og spørsmål til fagmiljøene:
side
119 - 128
- Spor av historien
Bevare et mangfold
- Hvem setter grensene?
Politikere skal holde utbyggere i ørene
- Stedet og byggeskikken
Ta vare på noe av det som har grodd fram over tid
Plass for de mindre kapitalsterke
- Miljøpolitikk
Miljøverdier må henge sammen med hverandre
- Mytene om høyhuset
Klimabelastende, kaster lange skygger
- Omgivelser for sinnets helse.
Hvilke fagfolk skal være med å planlegge?
- Det oppblåste boligmarkedet.
Et hjem - eller investering for en som ikke bor der?
- Medbestemmelse over egen skjebne
- Offentlige kulturbygninger
Vi fornyer dem, men kasserer dem ikke
- Norges særpreg
La oss ta vare på det beste vi har
Litteraturliste
side
134 - 142
Inspiratorer side 143 - 144
Forfatter Ulf Andenæs:
ulf.andenaes@gmail.com tlf: 992 29 368
Redaktør Erling Okkenhaug:
erling@okkenhaug.com tlf: 920 92 522
http://www.allgronn.org
|