|
Den 29.august vil bystyret vurdere om Kanalselskapet for Arendals Bymiljø skal gis anledning til å bevise om et eventuelt kanalprosjekt kan la seg finansiere uten direkte bistand fra Arendal kommune. Den beslutning bystyret treffer, er ikke et nei eller ja til kanalprosjektet. Men, en aksept for at mer vann i sentrum kan være en kvalitet i framtiden. Når en eventuell finansiering foreligger, er det fritt opp til bystyret, eventuelt innbyggerne, å si nei takk. La det være klart; hverken bystyre eller kommune forplikter seg til å grave kanal ved å innlemme idéprosjektet kanal i kommuneplanen for de neste årene. Kanalprosjektet er grundig analysert av firmaer som lever av å gjøre nettopp dette. Asplan Viak har gjennom forprosjektet også bragt på det rene hvilke fyllmasser som er blitt brukt iløpet av de siste 100 års gjenfyllinger. Resultatet av dette blant annet at spunting er påkrevd kun for en mindre del av kanalen. Derav en prosjektkostnad som ligger en del lavere enn det mange kanskje anser som tillitsvekkende. Selvfølgelig vil sluttsummen avhenge av hvilket kvalitetsnivå en legger seg på, både når det gjelder materialbruk og detaljer som kan gi innbyggerne bedre opplevelser av vann i byen. Men, saltvannsåren i seg selv representerer ikke større kostnader enn det et tyvetalls friske innflyttere kan bidra med gjennom bevisst å velge Arendal som bosted. Hovedargumentet for kanalprosjektet er ikke særlig avansert. Vi ønsker flere mennesker i produktiv alder til å flytte hit. Og vi ønsker at reiselivsnæring, handelstand, restauranter og andre som lever av sentrum, skal ha god avkastning på å utvikle gode produkter. Under Canal Street i sommer uttalte flere av utelivsbaronene at inntjeningen nærmet seg nivået fra WM i Offshore, men at Canal Streets publikum var mer behagelig å håndtere. Flere familiefolk var å se, noe større representasjon av såkalte eldre. Og et program som også appellerte til yngre mennesker, med interesse innenfor musikk og –kultur framfor turtall og hestekrefter. I det hele tatt er det ønskelig at mennesker oppsøker byen for å ha det hyggelig. Litt mer ambisiøst enn å søke funksjoner oppfylt, samtidig ikke særlig avansert. Det burde ikke være like vanskelig å forsvare en grøft med vann i bybildet, som kan fylles igjen om man ikke liker den, som nye bygninger på Sanden. Disse rager inntil 25 meter over horisontlinjen, og utgjør et bruksareal på rundt 30.000 kvadratmeter. Motstandere av en ubetydelig grøft på et par meters dybde har et problem. De lar grøfta stå i veien for hva man skal mene om byens framtidige utvikling. Det er å beklage, dersom kanalspørsmålet dreier folk og politikeres fokus vekk fra prosjekter som ikke lar seg rive eller fylle igjen. Mye av argumentasjonen som er framkommet i sommer, har vært preget av at debattanter ikke har søkt den informasjon som er tilgjengelig om kanalprosjektet. Da jeg flyttet til denne byen, kunne jeg lese grafitti med ”norge for nordmenn” og ”sørlandet for sørlendinger” på granittmurer i byen. Dette er en stund siden, men jeg aner oppdragerånden da jeg møter de mest klare motstandere av kanalprosjektets muligheter for videreføring. Argumentasjonen er vanskelig å forholde seg til, og har paralleller til Myrdals bakgrunn for å kunne si ”mi tar dei”. Kanalprosjektet er ikke et prosjekt som kan velte byens økonomi. Heller ikke et overskuddsprosjekt initiert av rikinger som vil ha det hyggelig når de engang spankulerer vannkanten. Kanalprosjektet er en idé skapt omtrent samtidig som norske myndigheter gjennom daværende kulturminister Åse Kleveland satte byutvikling på politisk dagsorden. Siden er denne tradisjonen blitt videreført uten kutt i budsjettene, både gjennom Norsk Form, Norsk Designråd, Familiedepartementet, Miljødepartementet, Allgrønn og andre. Kanalprosjektet har ikke bare overlevet denne utviklingen, det har blitt styrket i begrunnelsen for at prosjektet har en allmenn betydning. Noen kommuner har gitt seg friere mandater i byutviklingssaker. Kristiansand, en alliansepartner for et sterkt Agder, har allerede prosjektert en halv kilometer kanal, utledet fra Otra langs et nytt boligområde nedenfor HiA. Kommunen har ikke spurt noen, de bare gjør det. Fordi vann som flyter forbi eiendommer, øker eiendommenes attraksjon og verdi. Planleggerne har kanskje ikke full dekning for å hente inn en gevinst på eiendommene i forhold til investeringene, men de åpner kanalbredden for publikum. Gjennom det tror de at de gjør noe godt, uten nødvendigvis å ha klare argumenter. Irrasjonelt, kanskje, men det er nettopp det som bidrar til at flere av oss gidder å sitte og se på, og undre hvorfor. Slik man gjerne gjør i en hyggelig by. Hvis forholdene ikke ligger til rette for undring, vender man hjem når bussen går. Dette må berøre ikke minst de eldre av oss, og anspore til en smule forventning. Arendal kommunes rolle i kanalprosjektet må ikke undervurderes. Det er ingen grunn til at POBL skal sitte og vente på hva ”Kanalskapet for Arenals Bymiljø” legger av føringer. Kommunen kan hevde forslag som badestrand foran Kulturhuset, vannsklie i Granitt ved Syrdalens Hjørne, nedkomst og adkomst mot kanalbredder for en eventuelt kystbyss. Poenget er at kommunen, ulike interessegrupper og andre som tror på mer vann i sentrum, kan ha en dialog om hvordan dette skal utvikles. Selv om ikke alle diskusjonsparter skal delta i finansieringen av prosjektet. Skjønt innen Ole I. Bording går aktivt ut med flere meninger om prosjektet, stiller Axis gjerne opp for å gi et lite kurs i forskjellen på en datategning (normalt en billedmanipulasjon) og en 3D datakonstruksjon. Sistnevnte med basis i oppmålinger og fotodokumentasjon av alle bygg i Sanden-området, samt Statens Kartverks høydedatabase for samme område. Metodene brukes for øvrig i Bath, Berlin, Gøteborg og London. Selv om Bording selvfølgelig uttaler seg på trykk som privatperson, er det vanskelig å tro at hans huller i kunnskap ikke vil stå i veien for hans virke som arkitekt, autoritet og forbilde i Arendal kommune. I korthet kan mitt forsøk på å frambringe et budskap formuleres slik: Bystyret lar i første runde ”Kanalselskapet for Arendals Bymiljø” få anledning til å bevise sin eventuelle evne til å søke finansiering for prosjektet. Deretter kan alle andre gjøre som de vil en stund.
|
 |
