Kanalen - et metafor for de eldres misnøye
eller et ikon for unges håp om et bymiljø.

Erling Okkenhaug, ALLGRØNN Oslo 

Kanalgallupen har bekreftet det vi erfart etter 10 års kanaldebatt. Generasjonene ser ulikt på kanalens verdi for Arendal. Kanalen som en dag vil bli realisert som den bærende ide for Arendals bykjerne er et sterkt og lett identifiserbart symbol. Derfor kan det se ut som om strategien til byens eldre har vært å knytte dette tydelige byutviklingsforslaget opp mot pleiebehovet for syke og pleietrengende. Dette er gjort for å oppnå mediedekning på et samfunnsproblem vi alle er enige om at det må finnes en verdig løsning på. Etter å ha fulgt sensommerens offensiv fra de eldre mot kanal kan jeg ikke se det fornuftige i å kjempe en kamp for kvalitet i pleie og omsorg ved å motarbeide krefter som ønsker å forsterke Arendals fremtid, konkurranseevne og identitet.

I mitt yrke som informasjonsrådgiver for nasjonale aktører innen fagområdene byutvikling og helse har jeg ikke erfart slike problemstillinger som i Arendal. Aktører i helse-Norge er etterhvert opptatt av human stedsutvikling som forebyggende helse på mange plan. Eldre-aksjonistene kunne på samme måte bruke energi på å tenke kreativt nytt om utfordringene i omsorgssektoren. Jeg har sett av intervjuer og artikler at dette er mennesker med lang fartstid i samfunnslivet i Arendal. Disse må kunne finne dynamiske og positive arbeidsmetoder for å nå sine mål innen eldreomsorgen. Det blir nemlig ikke noe flere midler til sykehjemmene dersom kanalen ikke kommer. Fordi kanalgravernes forutsetning er at ikke kanalen skal belaste den hardt prøvede Arendal kommune. Tvert i mot skal kanaliseres midler til Arendal som byen ellers ikke ville fått.  

Kanalprosjektet har hatt et enestående fokus det siste tiåret og det vil i ettertid vise seg at begrepet ”kanal” selv i de mest negative vendinger understreker nettopp kanalens magi, det så tydelige og for byen så historiske begrepet og ordet. Derfor blir et hvert utspill fra kanalmotstanderne et utilsiktet innlegg for kanalen. Kanal er fokus. Når Agderposten fronter problemstillingen med tabloidbegrepet ”kanalkrig” understreker dette ytterligere at kanalen er noe verdt å sloss for. Avisens spaltekilometer med kanalstoff bekrefter i seg selv kanalens berettigelse.

Det er forøvrig ikke etablert aksjonsgrupper mot f.eks det skjemmende nye Arenabygget. For hvor stor identitet og referanseverdi for en aksjon har en tafatt bygningskloss som hører hjemme på Stoa.

Skulle de eldre derimot møte kanalprosjektet strategisk så måtte det være ced å tilby en bykjerne med enda større potensiale for lokal og nasjonal begeistring, med like stor oppmerksomhetsverdi og at man med entusiasme var villige til å arbeide i årevis på dugnad for å få den alternative visjonen realisert. 

Jeg har i ti år som leder av nettverket Allgrønn erfart at stedsutvikling med referanser til historie og særpreg forløser statlige midler. Det er unikt på internasjonalt nivå at Arendal har en befolkning som er lidenskapelig opptatt av en byplanidè. Som motstandere eller tilhengere. En gruppering forplikter seg til å arbeide for å bringe økonomi til dette byplangrepet og jeg er sikker på at alle norske kommuner ville ønske seg innbyggere som lanserer et byplanforslag med entusiasme og tilbyr seg å arbeide for å få det realisert uten kostnad for kommunen. Å si nei takk til dette vil være oppsiktsvekkende.

 

 

Tilbake til Allgrønn-sidene