Kanalgallupen har bekreftet det vi
erfart etter 10 års kanaldebatt. Generasjonene ser ulikt på kanalens verdi
for Arendal. Kanalen som en dag vil bli realisert som den bærende ide for
Arendals bykjerne er et sterkt og lett identifiserbart symbol. Derfor kan
det se ut som om strategien til byens eldre har vært å knytte dette
tydelige byutviklingsforslaget opp mot pleiebehovet for syke og
pleietrengende. Dette er gjort for å oppnå mediedekning på et
samfunnsproblem vi alle er enige om at det må finnes en verdig løsning på.
Etter å ha fulgt sensommerens offensiv fra de eldre mot kanal kan jeg ikke
se det fornuftige i å kjempe en kamp for kvalitet i pleie og omsorg ved å
motarbeide krefter som ønsker å forsterke Arendals fremtid,
konkurranseevne og identitet. Kanalprosjektet har hatt et enestående fokus det siste tiåret og det vil i ettertid vise seg at begrepet ”kanal” selv i de mest negative vendinger understreker nettopp kanalens magi, det så tydelige og for byen så historiske begrepet og ordet. Derfor blir et hvert utspill fra kanalmotstanderne et utilsiktet innlegg for kanalen. Kanal er fokus. Når Agderposten fronter problemstillingen med tabloidbegrepet ”kanalkrig” understreker dette ytterligere at kanalen er noe verdt å sloss for. Avisens spaltekilometer med kanalstoff bekrefter i seg selv kanalens berettigelse. Det er forøvrig ikke etablert aksjonsgrupper mot f.eks det skjemmende nye Arenabygget. For hvor stor identitet og referanseverdi for en aksjon har en tafatt bygningskloss som hører hjemme på Stoa. Skulle de eldre derimot møte kanalprosjektet strategisk så måtte det være ced å tilby en bykjerne med enda større potensiale for lokal og nasjonal begeistring, med like stor oppmerksomhetsverdi og at man med entusiasme var villige til å arbeide i årevis på dugnad for å få den alternative visjonen realisert. Jeg har i ti år som leder av nettverket Allgrønn erfart at stedsutvikling med referanser til historie og særpreg forløser statlige midler. Det er unikt på internasjonalt nivå at Arendal har en befolkning som er lidenskapelig opptatt av en byplanidè. Som motstandere eller tilhengere. En gruppering forplikter seg til å arbeide for å bringe økonomi til dette byplangrepet og jeg er sikker på at alle norske kommuner ville ønske seg innbyggere som lanserer et byplanforslag med entusiasme og tilbyr seg å arbeide for å få det realisert uten kostnad for kommunen. Å si nei takk til dette vil være oppsiktsvekkende.
|
||