|
|
|
|
||
| Hans Kolstad ( f.1952 ) | ||||
|
Det ble efterhvert Bergson som kom til å stå i sentrum for hans forskning og vitenskapelige arbeid. Ved siden av oversettelsen og arbeidene som han har forsvart for sine akademiske grader i Frankrike og Norge, har han skrevet en rekke mindre arbeider om Bergson og holdt mange forelesninger om ham både på Universitetet i Oslo og i forskjellige fora såvel i Norge som i Frankrike. Den norske doktorgradsavhandlingen er en analyse av sentrale grunnbegreper i den første del av Bergsons filosofiske forfatterskap. Avhandlingen forsøker å vise at Bergsons filosofi innebærer en helt ny måte å forstå mennesket og verden på, hvor tiden og det dynamiske blir satt i sentrum (til forskjell for den statiske forståelsesmåte som har preget tidligere europeisk tenkning). I flukt med denne nye virkelighetsforståelse analyserer han intuisjonsbegrepet hos Bergson, som han fremholder er varighetens erkjennelsesteoretiske korrelat. Han har efter doktorgraden gått videre med sine analyser av Bergsons intuisjonsbegrep som en ny forståelsesmåte og anvendt begrepet både på problemer innen estetikk, etikk og på forholdet mellom mennesket og samfunnet og mennesket og naturen. En foreløpig fremstilling av disse resultater gav han på et Bergson-seminar i Lom i juli 1997. Disse foredragene lå til grunn for boken Henri Bergsons filosofi – betydning og aktualitet (Humanistisk forlag, 2001, under oversettelse til engelsk). Han har, inspirert av Bergsons filosofi, i de siste år arbeidet med disse spørsmål i tilknytning til kulturmiljøer både i inn- og utland. I forlengelsen av Bergsons tanker har han således skrevet artikler om kunst og arkitektur med henblikk på kunst- og arkitekturmiljøer i Norge, England og Italia. Et resultat av dette arbeidet er en bok om den danske maleren Asger Jorns estetikk, særlig sett i lys av samtidige filosofiske strømninger, hvor han har innført begrepet det metafysiske maleriet for å betegne visse sider av kunsten som en form for metafysisk erkjennelse (Asger Jorn og maleriets metafysikk, Oslo, Institutt for forskning i internasjonal samtidskunst [FORART], 2005). Han har også skrevet artikler om landskapmaleriet i tilknytning til verker av den svenske kunstmaleren Christopher Rådlund og en artikkel om den norske kunstneren Egil Martin Kurdøls verk Perpetuum immobile. En samling av hans arbeider om kunst og estetikk er på norsk utgitt under tittelen Til det Andre. Fragmenter av en kunstteori, essays, Kilden (Oslo), nr. 1, 2000. Tanken om maleriet som metafysikk har han videreført i blant annet artikler om den norske maleren Anna-Eva Bergmann (2006) og i artikkelen ”Virkeligheten og dens bilde: Kunstverket som mer-væren” (2006). Sammen med skjønnlitterære forfattere og kunstmalere har han startet de to svensk/norske tidsskriftene Aorta og Kilden, hvor han har skrevet artikler om maleri og filosofi. Han har deltatt i Norsk komponistforenings seminar om «Å komponere tiden» med foredraget «Tid, intuisjon og musikk», som er publisert i seminarets akter. Han har skrevet om barnepedagogikk i tidsskriftet Sax. Endelig har han presentert utkast til en naturfilosofi på seminarer arrangert av Naturfilosofisk seminar, publisert i boken Har fjellet ansikt? Naturfilosofiske essays, redigert av Hans Kolstad, Oslo, Naturfilosofisk seminar, 2000. En mer fullstendig versjon av sin naturfilosofi har han presentert i boken Besinnelse. Naturfilosofiske essays, som utkommer på Humanist forlag, Oslo, 2007. Kolstad har også arbeidet med resepsjonshistorien av Bergson i Norden. På fransk har han skrevet Bergson et la Scandinavie, en bok hvor han samler et større antall tidligere ikke-utgitte brever fra Bergson til nordiske forfattere og filosofer. Som innledning har han skrevet en presentasjon av dansk, svensk og norsk filosofihistorie for det franske publikum. Kolstad har også arbeidet med et bredt aspekt av franske filosofer og forfattere utenom Bergson, fra Descartes og frem til idag. Han skrevet artikler om bl.a. Descartes, Pascal, Rousseau, Ravaisson, Lequier, Balzac, Péguy, Gabriel Marcel, Teilhard de Chardin og Emmanuel Levinas. Han har dessuten redigert essaysamlinger om flere av disse. Av Pascal har han gjenutgitt pater Lutz' oversettelse av Tanker til norsk, som han har bearbeidet og skrevet noter og efterord til. Kolstad har hatt en særlig forkjærlighet for politisk filosofi. Han har i mange år undervist over Montesquieus og Rousseaus samfunnstenkning. Han er iferd med å oversette De l’esprit des lois av Montesquieu til norsk og planlegger derefter å oversette Le contrat social. Rousseau er også emnet for en planlagt avhandling fra Kolstads side. Avhandlingens hovedmål er en dypere forståelse av den indre sammenheng og utvikling i Rousseaus politiske filosofi. Ved å konfrontere Rousseaus forskjellige skrifter om samfunnet med hverandre søker han å fremheve Rousseaus grunnleggende tanke om samfunnet som oppdrager av borgerne til en mer fullkommen menneskehet. Samtidig søker han å fremheve det originale i Rousseaus syn i forhold til tidligere retts- og politisk-filosofiske strømninger og til hans egen samtids kulturelle debatt. Han konfronterer dessuten Rousseaus teorier med en praktisk politisk kontekst ved å vise i hvilken grad teoriene kommer til anvendelse innenfor det praktiske lovgivningsarbeide som Rousseau tok på seg. Kolstad har ved flere anledninger også skrevet om norsk litteratur og filosofi. Spesielt har han vært opptatt av den norske dikteren Obstfelder, hvis tenkning han har sammenlignet med enkelte grunnintuisjoner hos Bergson. Han har likeledes skrevet om den norske filosofen Hans Skjervheim og den norske dikteren Ivar Aasen. Han har også forelest over og utdypet forholdet mellom innflytelsen fra samfunnstenkningen i Frankrike på norsk litteratur og filosofi. Han har likeledes formidlet kjennskap til norsk filosofi i Frankrike ved i samarbeid med Asbjørn Aarnes å redigere en antologi om «Philosophes norvégiens» for bind IV av Encyclopédie Philosophique Universelle, Paris, Presses Universitaires de France. For tiden arbeider han med et nytt undervisningskonsept for filosofi. Det dreier seg om nye lærebøker til det obligatoriske førstesemesterstudiet innen filosofi i Norge, hvor filosofihistorien blir forsøkt sett i lys av Bergsons tanker om den filosofiske intuisjon som skapende drivkraft hos filosofene. Han legger her frem tekster fra filosofer som er sentrale når det gjelder å forstå deres opprinnelige intuisjoner, og han forsøker å presentere filosofenes forfatterskaper i lys av disse tilgrunnliggende intuisjoner. Ytterligere er han i ferd med å skrive en lærebok som fokuserer på sammenhengen mellom mennesket, samfunnet og naturen. I
forbindelse med opprettelsen av Institutt for kontinentalfilosofi er han
i ferd med å skrive en rekke mindre innføringsverker i filosofi (hvor de
enkelte bind tar for seg henholdsvis filosofien og dens metode, etikken,
samfunn og demokrati, kunsten og naturfilosofi). |
