Hva gjør Agderposten for byutviklingen i Arendal?
Av Erling Okkenhaug, Allgrønn

Dette er et sammendrag 1 av våre innspill i en debatt ført i regi av Provinsens Parlament 
Mer herfra

Neste artikkel "Når en hel by stikker hodet i Sanden" videre nedover på siden

I lederartikkel av 29/10-2002 i Agderposten (klippet fra avisen her) fortelles at PP-nettverket har en bølgende debatt gående om Arena-utbyggingen. Men det vises ikke til noen av argumentene som fremføres i denne debatten. Lederen gir oss kun noen ukritiske beskrivelser i form av små klakkør-pip som ekko fra utbyggernes retorikk.

Arendal hadde fortjent at distriktets avis hadde forstått sin rolle og tatt noen av de spørsmål som reises i debatten på alvor for så å bevilge seg å foreta et stykke journalistisk håndverk, å belyse fra flere sider en så vesentlig sak som arenautbyggingen er for Arendal by.

Når Arendal kommune har solgt en tomt som må sies å være indrefiléten i fylkeshovedstaden er det oppsiktsvekkende at man på lederplass stiller spørsmål om hvem som vil betale for en visjon. Jeg er sikker på at svært mange investorer hadde kjøpt tomtegrunn på Sanden til samme gunstige pris som investoren Sørbøe uten å plage andre med kostnadene for å gjennomføre en visjon for byen.

Når også Agderpostens lederskribent kun begrunner Arenautbyggingen gjennom fylkesdelplanen for kjøpesenter- og tettstedsutvikling er vedkommende på samme gyngende grunn som investor og arkitekt.
Vi etterspør oppdaterte og faglige holdbare handelsanalyser og konsekvensutredninger som bakgrunn for påstandene om at den eneste redningen for Arendal sentrum er å bygge en stor del av bykjernen om til et tradisjonelt kjøpesenter. Vi har fått ulne svar og noen av de rapportene det vises til sier faktisk rett ut det motsatte av hva utbyggerne påstår.

Det var her vi hadde ønsket oss en lokalavis som hadde samvittighet til å lese seg gjennom aktuelle nasjonale retningslinjer for stedsutvikling og drøftet disse med hensyn på Arendal. Vi fant hurtig svært relevante dokumenter som forteller oss at byene ikke nødvendigvis må møte konkurransen fra kjøpesentrene i utkantene med å bygge truende og for store volumer i sårbare bykjerner.

Det står faktisk i rapporten som lederskribenten viser til at: 
- Dersom det ikke er mulig å utvikle det eksisterende sentrum, uten å ødelegge stedets karakter, kan avlastnings-sentre benyttes.

Her leser vi også at: Sentrums kulturelle identitet må styrkes gjennom sikring av kulturmiljøet, kvalitetsmessig forbedring av offentlige rom og møteplasser og bevist estetisk og miljømessig utforming av nye tiltak.
 
Et annet sted står: For å bevare, og styrke, de historiske sentrene, er det nødvendig å ha en klar holdning til hvor man ønsker å lokalisere ny næringsvirksomhet.

En grundig gjennomført beskrivelse av situasjonen i Arendal ville bl.a. drøftet følgende:
 
- Hva er samlet kvadratmeter handelsflate i Arendal sentrum i dag?
- Hva blir kvadratmeter handleflate i nye Arena?
- Hvilken risiko er vurdert i satsingen på nye Arena i forhold til konjunkturene?
- Hva er gjeldende kvadratmeterpriser for utleie av eksisterende lokaler i Arendal
- Hva blir kvadratmeterpris for lokaler i nye Arena?
- Har man vurdert konsekvenser for eksisterende handelsvirksomhet og eiendomsportefølje?
- Hvilke kriterier krever ”store kjeder” som vil komme inn på markedet i Arendal?
- Hvem er disse store kjedene som Arendal mangler?
- Vil disse kjedene kunne dekke sitt arealbehov annensteds i byen?
- Hva slags handelsmønster og idé ville man fått med en normal bygget bystruktur?

Disse og sikkert en og del andre spørsmål ville det være naturlig at den eneste lokalavisen i distriktet hadde tatt opp og drøftet i videste forstand.

Avisen kunne f.eks reise til Bogstadveien i Oslo og spørre de store kjedeforretningene om hvorfor de ligger i en bygate og ikke i et kjøpesenter. Videre kunne avisen ta turen ned til Paléet kjøpesenter på Karl Johans gate, og undre seg over at et byens hovedgate beholder sitt særpreg senteret til tross. Vi mener i denne sammenheng ikke at man nødvendigvis må bygge arkitektoniske stilkopier. Vi vil gjerne ha spor fra vår tid. Det finnes ypperlige eksempler på nye bygårder som tar hensyn til nabobebyggelse.

Arendals situasjon som bykjerne er meget spesiell og kan ikke sammenlignes med byer av samme størrelse. Hvorfor skal Arendal med sine svært begrensede bykjerne-arealer måtte tåle den forvokste kjøpesenter-klumpen til Asplan-Viak. Det snakkes i denne sammenheng om likheten med Porsgrunn, Tønsberg, Sandefjord, osv. Forskjellen til Arendal er imidlertid at bykjernene i disse byene utgjør et så meget større areal og dermed truer ikke store bygningsvolumer som et kjøpesenter i samme grad som i Arendal. Porsgrunn som by har også tapt meget på sitt Down Town senter. Byen har blitt en verden av tomme bakgater. Tønsberg har også færre bykvaliteter igjen etter at kjøpesenteret kom.

Dersom programmet for Arena hadde beskrevet lokaler av de dimensjoner kjedene ønsker seg i en fragmentert bystruktur på Sanden-området er jeg ganske sikker på at alle ville kunne få de arealer de har behov for. Det hadde i så måte vært interessant å få beskrevet arealkravet fra de kjedene det her er snakk om.
Argumentene som føres av bla.a. arkitekt Tallaksen er basert på svært ensidige ønsker om å bygge et bygningsvolum som lett kan selges til investor utenfra. Dersom Tallaksen og hans byggekompani hadde hatt som målsetting å etablere ny handel i harmoni med Arendal slik Arendal er, ville Sande-utbyggingen sett helt annerledes ut. Dette er "bukken og havresekken-politikk". Hva mener Arendals politikere i denne saken. Har man sittet og nikket til "ekspertisen"? Har man sett at Arendals profil som ”småby” blir forsterket med for store volumer som truer eksisterende bebyggelse? 

Miljøvernminister Børge Brendes sa i sitt innlegg under NTNU og NIFs kursdager 2002, Trondheim 9. januar 2002, "Det gode byliv!":
- Stedsforming, estetikk, kulturminner og bygningsvern må vektlegges.

I en rapport fra Miljøverndepartementet ”Handel, tilgjengelighet og bymiljø” står å lese:
- I tillegg har en mange steder gått over til å bygge nye kjøpesentra og utvikle bykvartaler slik at butikker og annen virksomhet vender ryggen til byens gater og i stedet skaper innelukkede og overbyggede gater og plasser. Begge deler bidrar til å redusere den naturlige, sosiale kontrollen i bygatene, som blir liggende triste og øde igjen selv om de ligger svært sentralt i byen. Sentrums attraktivitet og konkurranseevne svekkes ytterligere. ( Vår understrekning )

I Stortingmelding nr. 23(2001-2002)  ”Bedre miljø i byer og tettsteder”  står:
- Det er derfor nær sammenheng mellom miljøpolitikk og langsiktig næringspolitikk. Et næringsliv som er vekstkraftig og lønnsomt over tid ødelegger ikke miljøet, men opererer innefor grensene av hva natur- og bymiljøet tåler.

- Nye utbygging i byer og tettsteder kan være konfliktfylt. Grønne områder kan bli utsatt for utbyggingspress, nærliggende områder kan få økt trafikkbelastning, støy og forurensning og bokvaliteten for øvrig reduseres på grunn av dårligere solforhold og tap av utsikt. Ny bebyggelse som ikke tar hensyn til kulturhistoriske elementer og verdifulle bygningsmiljøer, kan forringe stedets særpreg.
- Ved utvikling av byer og tettsteder bør ny virksomhet benyttes aktivt til å styrke helheten, stedets karakter og utvikling, ut over virksomhetens egne behov. Alle utbyggere har et medansvar for å bidra til en god helhet i de fysiske omgivelsene. De mest vellykkede og attraktive omformingsprosjektene tar utgangpunkt i de verdiene som ligger i det eksisterende kulturmiljøet og utvikler dette videre.

Er dette noe å reflektere over for utbyggerne av Arena, som så gjerne benytter nasjonalpolitiske retningslinjer som argumenter for å bygge kjøpesentergiganten sin? Eller det grunnlag for å grave videre for lokalavisen? Eller skal vi krysse fingrene for nok en lavkonjunktur som vil skrinlegge Arena på samme måte som Arendal Vekst måtte gi seg for et snaut tiår siden?

Når en hel by stikker hodet i Sanden.
Av Erling Okkenhaug, Allgrønn

I forrige uke beskrev vi i et innlegg i Agderposten avisens manglende evne eller vilje til å gripe åpenbart nødvendige journalistiske poenger i saken om utbyggingen av Sanden. Vi utfordret også med et lite knippe av de spørsmål som burde belyses. Nå er det slik at man burde kunne vente at flere i Arendal hadde vist interesse for større åpenhet omkring hvilke konsekvenser utbyggingen får for byen. Man kan undre seg over den totale stillhet fra Arendals enkelte næringsdrivende. Vi har ikke hørt de unisone klappsalver for kjøpesenterplanen herfra. Det er heller ikke stillet nysgjerrige spørsmål omkring temaet eller gjort forsøk fra noen handelsmenn på å motbevise påstandene fra utbyggerne. Denne stillheten er til å ta og føle på.

Gunnar Kalleberg som eier Madam Reiersen har imidlertid benyttet PP-nettverket (Provinsens Parlaments e-postliste) til å beskrive sin oppgitthet over at det kreves en fire-dobling av restaurantens husleie fra et selskap der Peder Syrdalen og Johnny Sørbøe er aktører. Han spør i sitt innlegg om denne griske prisingen av lokaler vil bli gjennomgangstema i det nye Arendal som skal bygges.    

Det er ikke bare Arendal by som lider av at man ikke har en byplan og at store grep som gjøres iverksettes og styres kun av private utbyggere. Over hele landet blir byer og steders historiske og menneskelige kvaliteter rasert av aktører med svært snevre interesser. Byplanlegging har lav status blant arkitekter og svært få av fagfolkene beskjeftiger seg med temaet. Man er tydeligvis mer interessert i å vise sine store evner som monumentbyggere. Arkitekt Olav Eikeland i Asplan Viak er en av disse og han gir klart uttrykk for dette ståsted i et intervju i Agderposten 5.oktober d.å.der han kommenter oppdraget for Sørbøe på Sanden:
- Prosjektets beliggenhet og størrelse gjør at det er gøy og spennende å få være med i prosessen rundt et slikt bygg. Så får vi heller tåle at vi får så ørene flagrer. Det viser bare hvor viktig bygningen er.

PP-nettverket mottok sist fredag en utmelding fra en fremtredende næringslivsmann som mente innspillene har vært for næringsfiendtlige. Holger Gramstad har sittet og lest andres innlegg og så er det noe han ikke har likt å lese. Dermed melder han seg ut, uten å ha ytret en tanke i PP-nettverket selv. Det burde vel kunne sies å være svært næringsvennlig at man bidrar til at det blir gjort relevante undersøkelser over konsekvensene for Arendals’s handelsnæring og eiendomsstruktur. Frank Beck skriver i et PP-innlegg:
- Det er strengt tatt ikke noe tap for Provinsens Parlament at personer som ikke har meldt seg i diskusjoner eller deltatt i arrangementene våre melder seg ut. På en annen side ville det vært bedre om nettopp disse som måtte ha andre meninger kunne gitt uttrykk for dette.  Provinsens Parlament er jo nettopp tenkt å være et medium for meninger….

Allgrønn har for øvrig god erfaring i saker lik den vi nå opplever i Arendal. I 1991 grep vi tak i Oslo Havnevesens ambisiøse planer for å gjøre om noen av hovedstadens nære sjøsideperler til tunge industrielle containerterminaler. Vi besitter bunker med presseklipp som formidler angrep og forsøk på latterliggjøring fra Oslos politikere mot oss. Her forsøkte man på alle måter å fri seg fra våre ubehagelige innspill om hvordan havnevesenets byggeplaner var basert på løse antakelser. I starten var det nærmest umulig å finne en politiker som var villig til å akseptere våre krav om bedre faglige begrunnelser for å bygge containerhavnene.

Grunnlaget for vårt arbeide med frigjøringen av Oslo’s sjøside var i hovedsak ett dokument, Havneplanen. Fagfolk i nettverket Allgrønn, den gang en transportøkonom, en ingeniør og en byplanlegger avslørte vesentlige feil og mangler ved denne planen og vi sendte ut flere betenkninger til det politiske miljøet. Det var bl.a. disse faglige avsløringene som til slutt førte til at planene om store containerhavner i sentrale Oslo ble terminert. Arendalsfolk kjenner kanskje historien. Nå løper samtlige politiske leire i Oslo etter velgernes gunst og presenterer seg som de mest fjordbyvennlige. Oslo Havnevesens arealer til havnedrift blir om kort tid desimert til en brøkdel av hva de var.

I tilfellet Arendal finner vi ikke engang et forsøk på å dokumentere viktige konsekvenser for byen ved etablering av det nye Arenasenteret. Politikere og forvaltning har stukket hodet i Sanden sammen med alle andre og det bys ikke på noe skikkelig diskusjonsgrunnlag som muliggjør en konstruktiv debatt for å underbygge deres beslutning om å tette bykjernen med et stort kjøpesenter. Vi har i den siste tiden etterspurt innsikter som burde ligge til grunn for disse byggeplanene. Det er ikke bare Agderposten, men Arendals næringsliv, befolkning og ikke minst politikere som har et ansvar for å være svært så nysgjerrige på disse spørsmålene. 

Det synes kanskje underlig for noen at vi biter oss så fast i situasjonen i Arendal. For oss er imidlertid diskusjonen om byggingen av Arenasenteret en viktig prinsippdebatt med overføringsverdi til de fleste norske byer og tettsteder. Allgrønn tar mål av seg gjennom faglig ekspertise å søke å oppnå de samme gode resultater i kampen for menneskevennlige og godt tilpassede by- og stedsmiljøer som vi gjorde i avsløringene av Oslo Havnevesen.

Johnny Sørbøee insinuerte på PP-møtet sist onsdag at jeg har foreslått for ham å kontakte arkitekt Nils Torp til å tegne Arena-senteret. Noe slikt har aldri skjedd. Sørbøe burde i stedet for å fare med usannheter svare på en del av de spørsmålene vi stiller. At investoren har brukt millioner av kroner til skisser for stå for hans egen regning. Hadde Sørbøe vært lur nok til å stille de riktige spørsmål i starten ville han sikkert spart seg for en mengde konsulentkroner.

Arendals ”byplansjef” Geir Skjæveland viser i PP-møtet til departementsbyråkrater, særlig de  med hytter i regionen, som jubler over at Arendal gjør de byplangrepene man ønsker seg. Siden vi skal forfølge denne saken nettopp i departementene er det viktig for oss å vite hvem disse er, hvilke departementer de representerer og hva de faktisk har sagt. Like essensielt er det nemlig hva politisk ledelse i samme departementer mener om fortettingen i Arendal.

Det sies og skrives at det reviderte utkastet til Arenasenteret skal være så meget bedre enn arkitekt Olav Eikeland og Asplan Viaks første forslag som vi kalte pøbelstreker og cowboyarkitektur. Vi synes Arendal, historien og alle brukere av byen fortjener at man også får se andre løsninger for hvordan Sanden kan utvikles, med det for øye å forsterke Arendal som by. På denne måten har men et reelt valg for byen. Slik situasjonen er per i dag har man kun fått velge mellom det første forslaget som også har blitt benevnt som ”gruelige flyhangarer” av Frank Beck i et PP-innlegg og noe som noen mener er ”bedre”. Når skal hodet til byutviklerne opp av Sanden og vise frem det beste for Arendal? For det er vel meningen å strekke seg etter noe som er bedre enn bedre enn værst.

En takk til Cato Litangen fordi han har tenkt ut det demokratiske verktøyet Provinsens Parlament. Jeg anbefaler Arendalsfolk å melde seg på e-postlisten, og ikke minst benytte denne selv til ytringer. Dette gjøres lett ved å sende melding til

 
Bildetekst: Vi viser her hvilke store landsdekkende kjeder som klarer å eksistere i en vanlig bygate. 
( Fra Bogstadveien og Hegdehaugsveien i Oslo )
 
 

Tilbake til Allgrønn-sidene