MUSIKKEN            FILMEN            FOLKS VÆREKRAFT            OM VÆREKRAFT            ARRANGEMENTER                            Tilbake

 
Se filmplakaten

 

 

   
Anette Gilje, forfatter og diplomøkonom
  
I gylne minutter
 

Plutselig fikk jeg øye på den, midt i alt det håpløse. Jeg oppdaget min egen værekraft etter å ha vært syk i 14 år og mistet alt jeg var glad i, jobben, fritidsaktivitetene, og sosialt liv med venner og familie.

Etter tre år vonde som sengeliggende i mørket, uten lys, lyd eller impulser fra verden utenfor, kjente jeg endelig sorgen over tapt liv slippe taket. Denne erkjennelsen gjorde meg strengt tatt ikke noe friskere fra ME, men på en absurd måte kjentes godt å ha sørget ferdig.

Jeg gjorde opp status. Rammene for livet var blitt ganske snevre. Utallige ganger hadde jeg prøvet å utvide disse rammene, uten å lykkes. Tvert imot straffet det seg ganske voldsomt med harde tilbakefall og lang rekonvalesens. Så derfor bestemte jeg meg for å forholde meg til virkeligheten sånn som den var, og ikke slik jeg skulle ønske at den kunne bli. Jeg bestemte meg for å maksimere livskvaliteten innenfor de rammene jeg hadde til rådighet.

Fakta var, at jeg måtte ligge 21 timer i døgnet, med gardinene trukket for, uten lampelys, radio eller fjernsyn. Men døgnet har heldigvis flere timer. Hver dag hadde jeg tre timer til disposisjon. I løpet av dagen måtte jeg bruke to timer og førtifem minutter på helt nødvendige aktiviteter som å ta på klær, gå på toalettet, gå ned trappen til kjøkkenet, lage og spise mat, og til å gå opp igjen trappene til soverommet.

I løpet av hver dag gjensto det altså 15 gylne minutter. Som jeg kunne bruke til akkurat hva jeg ville. Hver morgen våknet jeg opp og begynte å tenke på hva jeg hadde mest lyst til å gjøre. Jeg kunne ligge sånn lenge og glede meg over alle de mulighetene jeg hadde: Jeg kunne enten ta en dusj og vaske håret, eller smøre inn hele kroppen med bodylotion, eller ta en kort prat med en venninne på telefonen, eller høre på radioen, eller lese nyhetene på tekst-tv, eller sende to sms’er, eller danse til halvparten av en fengende låt, eller ta inn posten, eller skrive et kvarter på pc’en.

Disse gylne minuttene har i årenes løp resultert i tre skrevne og utgitte bøker. Og jeg har oppdaget at bakenfor rommene med sorg og fortvilelse over tap og savn, ligger værekraften som en boblende, livsbejaende kilde til inderlig glede og dyp takknemlighet over å få være i live.