Publisert under Debatt - Arena i Aftenpostens morgennummer søndag 23.november   
Mer om Bislettsaken her  

Hvem ville rive Bislett?
Var det riksantikvar Nils Marstein, eller den tidligere friidrettsutøveren
av samme navn med bånd til dagens idrettssjefer?

Av Erling Okkenhaug, Allgrønn

Vi er mange sjokkert over kuvendingen til riksantikvar Nils Marstein i Bislett-saken. Vi som som arbeider med stedsutvikling og -bevaring har trodd på innholdet i brevet som Riksantikvaren skrev til Byantikvaren 12.01.1999 der det står: ”Bislett stadion har etter Riksantikvarens oppfatning meget høy nasjonal symbolverdi som idrettsanlegg. I kombinasjon med betydelige arkitektoniske kvaliteter og en unik tilpasning til en tett bystruktur gjør dette Bislett til et monument som er av nasjonal verdi å bevare for ettertiden”. Det er bare naboene og poeten Jan Erik Vold som har stått på barrikadene for Bislett. Resten av oss har regnet det som usannsynlig at man ville gå løs på dette kulturminnet. Ikke minst er vi overrasket når vi ser hvordan rivningsalternativet tetter igjen gode, etablerte byrom i hovedstaden. 

Siden arkitektkonkurransen i 1995 har kommunen brukt minst 30 millioner kroner på planlegging av et nytt Bislett Stadion, med mye engasjement og prestisje. Dette er nok bakgrunnen for det slette arbeid som er gjort for å utrede alternativer, og også den aktive innsats som åpenbart er nedlagt for å unngå utredninger som er ønsket eller pålagt fra departement og bystyre.

I brev til Oslo kommune 15. desember 2000 ber Miljøverndepartementet (MD) med bakgrunn i Riksantikvarens brev til byantikvaren om at kommunen utreder et alternativ til prosjektet Nye Bislett Stadion. Kommunen har valgt å bruke vinneren av arkitektkonkurransen fra 1995 (Møllers tegnestue) til å utføre konsekvensutredningen, inkludert utredning av et slikt bevaringsalternativ som MD ba om.  Det er kanskje å forvente at engasjement og kreativitet fra konsulentens side ikke var på topp når oppgaven besto i å spenne ben under seg selv. Konklusjonen i konsekvensutredningen var at et slikt mellomalternativ ble dårligere enn hovedprosjektet på alle vis.

Etter et initiativ fra Fortidsminneforeningen sommeren 2002 ba MD Riksantikvaren om å få utført en mulighetsstudie for å se om nye forutsetninger kunne føre til at mellomalternativet ble mer interessant. Selberg Arkitektkontor AS i samarbeid med Reinertsen Engineering AS ble engasjert til å utføre en slik studie. Konklusjonen på studien var at et slikt mellomalternativ, kalt Nye gamle Bislett, var gjennomførbart. Forslaget ble kostnadsberegnet til noe over 300 millioner kroner. Som en følge av dette ba miljø- og samferdselskomitéen byrådet snarest mulig ta initiativ til å få utredet dette alternativet ” slik at det blir mulig å sammenligne hva ”Nye gamle Bislett” er i forhold til det fremlagte forslaget fra byrådet”.

Bystyret behandlet konsekvensutredningen i møte 6. november 2002 og vedtok blant annet:
”Byrådet fremlegger for bystyret en sak hvor riksantikvarens ”Nye gamle Bislett” er utredet slik at dette er sammenlignbart med byrådets ”Nye Bislett”. Bystyrets vedtak og intensjoner var å få Riksantivarens arbeid videreført og gjort sammenlignbart med Nye Bislett Stadion, og at kommunen deretter skulle engasjere uavhengige konsulenter til å foreta en sammenligning.

Kreftene bak ”Rivningsalternativet” fryktet nok at en slik sammenligning ville falle ugunstig ut for deres prosjekt. Ingen ble engasjert til å videreutvikle Nye, gamle Bislett. Miljø- og Samferdselskomitéen lot kommunens egne konsulenter videreutvikle sitt eget prosjekt i form av en nedstripping av dette slik at det kostnadsmessig begynte å ligne på bevaringsalternativet. Deretter ble andre konsulenter engasjert til å foreta en sammenligning uten at Riksantikvarens forslag var videreutviklet en centimeter.  Utredningen kom til at det var knyttet store usikkerheter til Nye, gamle Bislett på grunn av manglende utredning. Denne sammenligningen kombinert med en rekke myter og omgåelser av fakta dannet grunnlaget for et sterkt press mot bystyret forsommeren 2003, hvor vedtak ble fattet for utbygging av Bislett stadion med kostnadsoverslag satt til 415 mill. kroner.

Allgrønn krever et alternativt reguleringsforslag på banen. Riksantikvaren har sjansen til å vise oss sin faglige styrke. Eller er det mulig at hans fortid som friidrettsutøver i Torodd har fått ham til å proritere å tekkes noen få gamle idrettsvenner i elitemiljøet?

Les mer om Bislett-saken her