Stopp 1000-årstabben! 20 teser mot Nidelven Terrasse

( Disse tesene ble slått opp på Rådhusdøren i Trondheim i august 1994 for å bekjentgjøre forholdene omkring en uheldig utbyggingssak for byen. )

Tese 1: En nasjonal sak Trondheim kommune forsøker å holde saken på et lokalt plan. Aksjonen mot bygging av Nidelven Terrasse er en nasjonal sak da den angår forholdet til Nidarosdomen, Erkebispegården, Trondheim sentrum som en historisk by det bør vernes om.

Tese 2: Respekt for arkitektur og historiske miljø Forslaget til bebyggelse harmoniserer hverken med eksisterende bebyggelse på Bakklandet, med øvrig sentrumsbebyggelse i Midtbyen eller med den i området rundt Marinen, Erkebispegården og Domkirken. Forslaget avviker både mht. stil og format i forhold til omgivelsene det ligger i. Vi trenger et "Trondheim Bys Vel" ! Har ikke Trondheim kommune en helhetsplan for estetikk, arkitektur, stilarter, enhetlige områder...

Tese 3: Krav til varsom behandling I de fleste store byer i Europa gis historiske områder, vernet bebyggelse. solrike grønne lunger, elvestrøk og promenader særlig varsom behandling. De har svært stor verdi for trivsel og miljø i byen. Som bybilde er Nidelven og Domkirken uløselig kuttet sammen Her finnes en harmoni som ikke må forstyrres. Hvorfor går Trondheim kommune i motsatt retning av den øvrige verden? Hvorfor forvaltes ikke disse verdiene med respekt av våre politikere ?

Tese 4: Ignorering av Bystyrets vedtak Bystyret har vedtatt at det skal føres makeskifte-forhandlinger med utbygger. Dette setter krav til Formannskapet om å se på de reelle mulighetene som ligger i en slik løsning av saken. Hittil - dvs. siden september 1993 - har imidlertid administrasjonen på vegne av Formannskapet ikke ført reelle forhandlinger med makeskifte som mål. Hvis en hadde hatt intensjoner om dette, ville en bedt Formannskapet om å få klarlagt hvilke rammebetingelser som skulle legges til grunn for forhandlingene. Administrasjonen i kommunen avviser makeskifte uten å ha en gjort utredninger av hvilke tomter det kan forhandles om. Dette kreves før forhandlinger om makeskifte kan gis et reelt innhold. Det skal ikke være en politikers ansvar å komme med forslag til hvilke tomter som passer best til dette formålet. Administrasjonen i kommunen må nå fratas ansvar i denne saken. De må gis klare retningslinjer fra politikerne for sin videre virksomhet. Det gjelder nå å si klart fra om hvem som skal styre denne byen!

Tese 5: Behov for ny planbehandling Det er trolig byplanmessig helt feil å bygge på denne tomta, og det innrømmer også mange politikere at de skjønner. Men hvis det først "må" bygges, hvorfor er ikke kommunen villig til å ta opp en diskusjon om liva som ville være mest riktig å bygge ? Det kan bare finnes ut av ved å gå tilbake og starte på nytt eller ved å gi de eksisterende planene en lovmessig korrekt behandling hvor det tas hensyn til alle instanser. Har bordet fanget eller tør politikerne fortsatt gå nye veger i et ønske om å videreutvikle området for å gjøre det tilgjengelig for allmennheten ?

Tese 6: Ingen konsekvensanalyse I følge Plan- og bygningsloven § 2 med Forskrifter av 27.7.90 om konsekvensutredninger kreves det utarbeidet konsekvensanalyser av ny bebyggelse i det omfang som har kommet på Øvre Bakklandet totalt i tiden 1987-92 eller bebyggelsen bestående av Nidelven Terrasse alene. Hva betyr denne loven hvis den ikke engang tas til følge av de offentlige myndigheter ? Alternativt kreves at Miljøverndepartementet bruker PBL § 33-3, tredje ledd, dersom det råder betydelige motsetninger mht. vurderinger av tiltakets virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Dette er situasjonen i Trondheim. Hva betyr denne loven hvis den ikke engang tas til følge av Trondheim kommune?

Tese 7: Langvarige konfrontasjoner Motsetningene som framkommer både gjennom byggherrens stevning av kommunen og aksjonen og underskriftskampanjen, viser klart at lovens krav om konsekvensutredning må gjennomføres for å unngå lange opprivende aksjoner.

Tese 8: Historien gjentar seg For 20 år siden ble det vedtatt å rasere store deler av den gamle Bakklandsbebyggelsen da en hovedveg skulle gå gjennom bydelen. Beboere og aksjonisten fikk den gang sammen med økonomien i prosjektet stoppet dette. I stedet er området blitt rehabilitert. I dag framstår denne bebyggelsen som en av byens mest karakteristiske og mest besøkte historiske attraksjoner. I dag er byens politikere igjen i ferd med å rasere viktige deler av dette særpregede området. Det er tydelig at politikerne trenger aksjonistene også denne gangen for å se klart, og for å kunne stoppe den 1000-års tabben de her er i ferd med å begå.

Tese 9: Feil planbehandling I følge Plan- og bygningsloven skal ingen utbygging skje uten at alle parter har fått uttale seg. I denne saken er dette imidlertid i ferd med å skje. Kommunen lot i november 1989 og på forslag fra utbygger det aktuelle område omreguleres fra 25% bolig / 75% næring til 100% bolig som en mindre vesentlig reguleringsendring og derfor uten krav til høring. Dette må derimot være en svært vesentlig endring og derfor en endring med et klart krav til høring !

Tese 10: Ignorering av klager Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider's klager vedr. saksgang og saksbehandling og estetiske sider ved den tenkte bebyggelsen er ikke vist hensyn. Bakklandet og Lillegårdsbakken Velforening's klager vedr. saksgang og saksbehandling er ikke behandlet i hht. loven.

Tese 11: Kreditkassen's erstatningskrav er usikkert Det er levert 2 juridiske betenkninger med helt forskjellig konklusjon om utbyggers rettigheter ved en reguleringsendring. Det burde vises større respekt for demokratiet og bruk av offentlige midler enn at Bystyret baserer et endelig vedtak på dette motstridende grunnlaget. En rettssak mellom kommune og utbygger ville gi alle nødvendige svar.

Tese 12: Høyesterett viser vei Flere saker vedr. erstatningskrav ved omregulering og ekspropriasjon er ført av Høyesterett og danner her presedens. Vi har gjort oss kjent med at det finnes ikke grunnlag for å betale erstatning for såkalt tort og svie eller for tap av framtidige inntekter, slik Kreditkassen krever i forhandlingene med kommuneadministrasjonen. En av hovedgrunnene til at det ikke er ført reelle makeskifteforhandlinger er at Kreditkassen har framsatt krav om bl.a. en tilsvarende attraktiv tomt i tillegg til erstatning for påløpte kostnader. Slik vi velger å forstå det, skal det ved makeskifte kun legges til grunn beregning av tomtenes verdi som tomt. Et krav fra Kreditkassen om "en tilsvarende attraktiv tomt" er egentlig et krav om erstatning for tap av framtidige inntekter. Vi mener at det er all grunn til å avvise dette kravet. Kravet fra Kreditkassen om at kommunen må betale et mellomlegg på 2 mill.kr. for bl.a. usikkerhet ved salgsinntektene for boligene, er i lys av ovenfornevnte et krav kommunen ikke på noen måte trenger å forholde seg til. Kreditkassen har ingen rett på slik kompensasjon !

Tese 13: Krav til nytenking Entreprenører og utbyggere må ikke få være så dominerende premissgivere for hvordan byen vår skal se ut. Det stilles særlige krav til nytenking og alternative forslag når en står ovenfor så alvorlige inngrep i nasjonens historie og byens miljø.

Tese 14: "Byen søker vannet" - elven i byen er viktig Nidelven har formet Trondheim. Trondheim ligger ved fjorden. Men byen har snudd ryggen til elven og fjorden. Det er behov for å snu dette. Det har politikerne uttalt en rekke ganger, bl.a. i forbindelse med den storstilte arkitektkonkurransen i 1993 med denne tittelen. Både elven og fjorden koster lite og gir mye. Trondheims innbyggere burde gis alle muligheter for å oppleve fjorden og elven i byen.

Tese 15: Variert arkitektur er bra men .... Vi ser for oss en videreutvikling av de sentrumsære områder som skal rehabiliteres som sikrer variasjon og mangfold, både med hensyn til arkitektoniske uttrykk, bygningenes form og estetisk form. Men tett utbygging i sentrumsnære strøk krever grønne lunger for å fungere godt. Trondheim sentrum har få. La oss ta vare på de vi har.

Tese 16: Feil forslag til bebyggelse Av hensyn til rimelige krav om "fritt utsyn" er en avstand på 15 meter mellom fabrikken og ny bebyggelse et minstekrav. Beboerne i den eksisterende bebyggelsen bak (Fabrikken m.m.) har i hht. loven og vanlig praksis et rimelig krav til lys og fritt utsyn. - Dersom tomten tross alt skal bebygges, må elvepromenaden gis en tilstrekkelig bredde på ca 10 meter. I forslaget går brukerne av den framtidige elvepromenaden helt opp i stuevinduet til beboerne i de nye terrasseleilighetene. - Forslag til ny bebyggelse kan ikke være på mer enn 2 etasjer for å kunne ha et vennskapelig forhold til eksisterende bebyggelse. Den form for bebyggelse som nå foreslås i 3 etasjer i en lenge på 175 meter, minner mer om hva en gjorde på Heimdal i 70-årene. - Fabrikken som vil bli stående i skyggen av forslaget til ny bebyggelse, er vernet og inneholder 28 +10 leiligheter. Begge forhold tilsier at denne bebyggelsen burde gis utsyn og vises mot elva og byen. Dette tar utbyggingsforslaget ikke hensyn til med sine 3 trange elvegløtt.

Tese 17: Næringslivet er avhengig av den historiske byen Næringslivet lever høyt på Trondheim som historisk by, på Domkirken, Erkebispegården, Bakklandet, bryggene langs Kanalen og Nidelven. Næringslivet må nå kjenne sin besøkelsestid. De må nå vise at dette har et reelt innhold for at byen skal overleve som kulturby og turistattraksjon.

Tese 18: Et 1000-års jubileum i grelt lys I samme bystyremøte l.9.94 hvor administrasjonen legger opp til å ferdigbehandle Nidelven Terrasse med å anbefale utbygging, skal det bl.a. vedtas å investere 24 mill.kr, til Pirbadet og 28 mill.kr. til utbygginger i Granåsen i forbindelse med VM på ski. Det står altså ikke på penger, men på vilje når det gjelder å forberede byen på sitt 1000-års jubileum, og derfor når det gjelder å løse saken om Nidelven Terrasse på en god måte for byen og framtida.

Tese 19: Både Miljøvernministeren og kulturministeren kan hvis de vil Miljøvernminister Torbjørn Berntsen stoppet Filipstadutbyggingen av bl.a. nasjonale hensyn. Vern om miljøet og de kulturelle verdier som ligger i tilknytting til Nidarosdomen, Erkebispegården, på Bakklandet og i Trondheim som historisk by må kunne påberopes av tilsvarende hensyn.

Tese 20: Politikere, lytt til alle som bryr seg! Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring - er i mot utbyggingsforslaget. - Trondhjems Arkitektforening er i mot utbyggingsforslaget. - Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er i mot utbyggingsforslaget. - Bakklandet og Lillegårdsbakken Velforening er i mot utbyggingsforslaget. - Trondhjems Historiske Forening er mot utbyggingsforslaget. - Statens Kulturminneråds formann Stephan Tscudi-Madsen går i mot utbyggingsforslaget. - Byens befolkning bryr seg i denne saken ! Bare på de 2 siste ukene i august har Aksjonsgruppen mot Nidelven Terrasse samlet inn ca 2000 underskrifter fra byborgere som bryr seg. En rekke framstående kunstnere har tatt initiativ til eget protestskriv til ordføreren.

Vi trenger kritiske journalister! Pressen gjør få eller ingen egenhendige undersøkelser i denne saken som så ofte i andre. Hvordan kan folk vite at deres rettigheter blir oppfylt når deres representanter får holde på fritt uten kritiske vurderinger av noen? Hva skal vi med presse når det er aksjonsgrupper som må stille med ressurser for å finne svar på de enkleste spørsmål om de folkevalgte forvalter vårt demokratiske rettigheter i hht. loven ?

Vi sier NEI! Snart vedtar kanskje Bystyret bygging av Nidelven terrasse. Men vi har fremdeles sjansen til å vise respekt for miljøet rundt Domkirken, Erkebispegården for byens historiske miljø og betydning og for folkets trivsel i byen. Si nei til bygging !

Trondheim, 3 l. august 1994, Aksjonen mot Nidelven Terrasse

Etterord juli 1997: Nidelven terrasse ble bygget. Bruk disse tesene som mal og struktur til lignende aksjoner når dette er nødvendig! 

Til "Hvem passer på i Trondheim" - artikler vi skrev...

Håkon Bleken og Håkon Gullvåg fikk "Ondurdis-prisen"