Stopp 1000-årstabben! 20 teser mot Nidelven Terrasse
( Disse tesene ble slått opp på Rådhusdøren i Trondheim i august 1994 for å
bekjentgjøre forholdene omkring en uheldig utbyggingssak for byen. )
Tese 1: En nasjonal sak
Trondheim kommune forsøker å holde saken på et lokalt
plan. Aksjonen mot bygging av Nidelven Terrasse er en nasjonal sak da den angår forholdet
til Nidarosdomen, Erkebispegården, Trondheim sentrum som en historisk by det bør vernes
om.
Tese 2: Respekt for arkitektur og historiske miljø
Forslaget til bebyggelse
harmoniserer hverken med eksisterende bebyggelse på Bakklandet, med øvrig
sentrumsbebyggelse i Midtbyen eller med den i området rundt Marinen, Erkebispegården
og Domkirken. Forslaget avviker både mht. stil og format i forhold til omgivelsene
det ligger i. Vi trenger et "Trondheim Bys Vel" ! Har ikke Trondheim kommune en
helhetsplan for estetikk, arkitektur, stilarter, enhetlige områder...
Tese 3: Krav til varsom behandling
I de fleste store byer i Europa gis
historiske områder, vernet bebyggelse. solrike grønne lunger, elvestrøk og
promenader særlig varsom behandling. De har svært stor verdi for trivsel og miljø i
byen. Som bybilde er Nidelven og Domkirken uløselig kuttet sammen Her finnes en harmoni
som ikke må forstyrres. Hvorfor går Trondheim kommune i motsatt retning av den
øvrige verden? Hvorfor forvaltes ikke disse verdiene med respekt av våre politikere ?
Tese 4: Ignorering av Bystyrets vedtak
Bystyret har vedtatt at det skal føres
makeskifte-forhandlinger med utbygger. Dette setter krav til Formannskapet om å se på de
reelle mulighetene som ligger i en slik løsning av saken. Hittil - dvs. siden
september 1993 - har imidlertid administrasjonen på vegne av Formannskapet ikke ført
reelle forhandlinger med makeskifte som mål. Hvis en hadde hatt intensjoner om
dette, ville en bedt Formannskapet om å få klarlagt hvilke rammebetingelser som skulle
legges til grunn for forhandlingene. Administrasjonen i kommunen avviser makeskifte uten
å ha en gjort utredninger av hvilke tomter det kan forhandles om. Dette kreves før
forhandlinger om makeskifte kan gis et reelt innhold. Det skal ikke være en
politikers ansvar å komme med forslag til hvilke tomter som passer best til dette
formålet. Administrasjonen i kommunen må nå fratas ansvar i denne saken. De må
gis klare retningslinjer fra politikerne for sin videre virksomhet. Det gjelder nå å
si klart fra om hvem som skal styre denne byen!
Tese 5: Behov for ny planbehandling
Det er trolig byplanmessig helt feil å
bygge på denne tomta, og det innrømmer også mange politikere at de skjønner.
Men hvis det først "må" bygges, hvorfor er ikke kommunen villig til å ta opp
en diskusjon om liva som ville være mest riktig å bygge ? Det kan bare finnes ut
av ved å gå tilbake og starte på nytt eller ved å gi de eksisterende planene en
lovmessig korrekt behandling hvor det tas hensyn til alle instanser. Har bordet fanget
eller tør politikerne fortsatt gå nye veger i et ønske om å videreutvikle området for
å gjøre det tilgjengelig for allmennheten ?
Tese 6: Ingen konsekvensanalyse
I følge Plan- og bygningsloven § 2 med
Forskrifter av 27.7.90 om konsekvensutredninger kreves det utarbeidet konsekvensanalyser
av ny bebyggelse i det omfang som har kommet på Øvre Bakklandet totalt i tiden
1987-92 eller bebyggelsen bestående av Nidelven Terrasse alene. Hva betyr denne loven
hvis den ikke engang tas til følge av de offentlige myndigheter ? Alternativt
kreves at Miljøverndepartementet bruker PBL § 33-3, tredje ledd, dersom det råder
betydelige motsetninger mht. vurderinger av tiltakets virkninger for miljø,
naturressurser og samfunn. Dette er situasjonen i Trondheim. Hva betyr denne loven hvis
den ikke engang tas til følge av Trondheim kommune?
Tese 7: Langvarige konfrontasjoner
Motsetningene som framkommer både gjennom
byggherrens stevning av kommunen og aksjonen og underskriftskampanjen, viser klart at
lovens krav om konsekvensutredning må gjennomføres for å unngå lange opprivende
aksjoner.
Tese 8: Historien gjentar seg
For 20 år siden ble det vedtatt å rasere store
deler av den gamle Bakklandsbebyggelsen da en hovedveg skulle gå gjennom bydelen. Beboere
og aksjonisten fikk den gang sammen med økonomien i prosjektet stoppet dette. I stedet er
området blitt rehabilitert. I dag framstår denne bebyggelsen som en av byens mest
karakteristiske og mest besøkte historiske attraksjoner. I dag er byens politikere igjen
i ferd med å rasere viktige deler av dette særpregede området. Det er tydelig at
politikerne trenger aksjonistene også denne gangen for å se klart, og for å kunne
stoppe den 1000-års tabben de her er i ferd med å begå.
Tese 9: Feil planbehandling
I følge Plan- og bygningsloven skal ingen utbygging
skje uten at alle parter har fått uttale seg. I denne saken er dette imidlertid i ferd
med å skje. Kommunen lot i november 1989 og på forslag fra utbygger det aktuelle område
omreguleres fra 25% bolig / 75% næring til 100% bolig som en mindre vesentlig
reguleringsendring og derfor uten krav til høring. Dette må derimot være en svært
vesentlig endring og derfor en endring med et klart krav til høring !
Tese 10: Ignorering av klager
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider's klager
vedr. saksgang og saksbehandling og estetiske sider ved den tenkte bebyggelsen er ikke
vist hensyn. Bakklandet og Lillegårdsbakken Velforening's klager vedr. saksgang og
saksbehandling er ikke behandlet i hht. loven.
Tese 11: Kreditkassen's erstatningskrav er usikkert
Det er levert 2 juridiske
betenkninger med helt forskjellig konklusjon om utbyggers rettigheter ved en
reguleringsendring. Det burde vises større respekt for demokratiet og bruk av offentlige
midler enn at Bystyret baserer et endelig vedtak på dette motstridende grunnlaget.
En rettssak mellom kommune og utbygger ville gi alle nødvendige svar.
Tese 12: Høyesterett viser vei
Flere saker vedr. erstatningskrav ved
omregulering og ekspropriasjon er ført av Høyesterett og danner her presedens. Vi har
gjort oss kjent med at det finnes ikke grunnlag for å betale erstatning for såkalt tort
og svie eller for tap av framtidige inntekter, slik Kreditkassen krever i forhandlingene
med kommuneadministrasjonen. En av hovedgrunnene til at det ikke er ført reelle
makeskifteforhandlinger er at Kreditkassen har framsatt krav om bl.a. en
tilsvarende attraktiv tomt i tillegg til erstatning for påløpte kostnader. Slik vi
velger å forstå det, skal det ved makeskifte kun legges til grunn beregning av tomtenes
verdi som tomt. Et krav fra Kreditkassen om "en tilsvarende attraktiv tomt" er
egentlig et krav om erstatning for tap av framtidige inntekter. Vi mener at det er all
grunn til å avvise dette kravet. Kravet fra Kreditkassen om at kommunen må betale et
mellomlegg på 2 mill.kr. for bl.a. usikkerhet ved salgsinntektene for boligene, er i lys
av ovenfornevnte et krav kommunen ikke på noen måte trenger å forholde seg til.
Kreditkassen har ingen rett på slik kompensasjon !
Tese 13: Krav til nytenking
Entreprenører og utbyggere må ikke få være så
dominerende premissgivere for hvordan byen vår skal se ut. Det stilles særlige krav til
nytenking og alternative forslag når en står ovenfor så alvorlige inngrep i nasjonens
historie og byens miljø.
Tese 14: "Byen søker vannet" - elven i byen er viktig
Nidelven har
formet Trondheim. Trondheim ligger ved fjorden. Men byen har snudd ryggen til elven og
fjorden. Det er behov for å snu dette. Det har politikerne uttalt en rekke ganger, bl.a.
i forbindelse med den storstilte arkitektkonkurransen i 1993 med denne tittelen. Både
elven og fjorden koster lite og gir mye. Trondheims innbyggere burde gis alle muligheter
for å oppleve fjorden og elven i byen.
Tese 15: Variert arkitektur er bra men ....
Vi ser for oss en videreutvikling av
de sentrumsære områder som skal rehabiliteres som sikrer variasjon og mangfold, både
med hensyn til arkitektoniske uttrykk, bygningenes form og estetisk form. Men tett
utbygging i sentrumsnære strøk krever grønne lunger for å fungere godt. Trondheim
sentrum har få. La oss ta vare på de vi har.
Tese 16: Feil forslag til bebyggelse
Av hensyn til rimelige krav om "fritt
utsyn" er en avstand på 15 meter mellom fabrikken og ny bebyggelse et minstekrav.
Beboerne i den eksisterende bebyggelsen bak (Fabrikken m.m.) har i hht. loven og
vanlig praksis et rimelig krav til lys og fritt utsyn. - Dersom tomten tross alt skal
bebygges, må elvepromenaden gis en tilstrekkelig bredde på ca 10 meter. I forslaget går
brukerne av den framtidige elvepromenaden helt opp i stuevinduet til beboerne i de nye
terrasseleilighetene. - Forslag til ny bebyggelse kan ikke være på mer enn 2 etasjer for
å kunne ha et vennskapelig forhold til eksisterende bebyggelse. Den form for bebyggelse
som nå foreslås i 3 etasjer i en lenge på 175 meter, minner mer om hva en gjorde
på Heimdal i 70-årene. - Fabrikken som vil bli stående i skyggen av forslaget til ny
bebyggelse, er vernet og inneholder 28 +10 leiligheter. Begge forhold tilsier at denne
bebyggelsen burde gis utsyn og vises mot elva og byen. Dette tar utbyggingsforslaget ikke
hensyn til med sine 3 trange elvegløtt.
Tese 17: Næringslivet er avhengig av den historiske byen
Næringslivet
lever høyt på Trondheim som historisk by, på Domkirken, Erkebispegården, Bakklandet,
bryggene langs Kanalen og Nidelven. Næringslivet må nå kjenne sin besøkelsestid. De
må nå vise at dette har et reelt innhold for at byen skal overleve som kulturby og
turistattraksjon.
Tese 18: Et 1000-års jubileum i grelt lys
I samme bystyremøte l.9.94 hvor
administrasjonen legger opp til å ferdigbehandle Nidelven Terrasse med å anbefale
utbygging, skal det bl.a. vedtas å investere 24 mill.kr, til Pirbadet og 28 mill.kr. til
utbygginger i Granåsen i forbindelse med VM på ski. Det står altså ikke på penger,
men på vilje når det gjelder å forberede byen på sitt 1000-års jubileum, og derfor
når det gjelder å løse saken om Nidelven Terrasse på en god måte for byen og
framtida.
Tese 19: Både Miljøvernministeren og kulturministeren
kan
hvis de vil Miljøvernminister Torbjørn Berntsen stoppet Filipstadutbyggingen
av bl.a. nasjonale hensyn. Vern om miljøet og de kulturelle verdier som ligger i
tilknytting til Nidarosdomen, Erkebispegården, på Bakklandet og i Trondheim som
historisk by må kunne påberopes av tilsvarende hensyn.
Tese 20: Politikere, lytt til alle som bryr seg!
Foreningen til Norske
Fortidsminnesmerkers Bevaring - er i mot utbyggingsforslaget. - Trondhjems
Arkitektforening er i mot utbyggingsforslaget. - Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
er i mot utbyggingsforslaget. - Bakklandet og Lillegårdsbakken Velforening er i mot
utbyggingsforslaget. - Trondhjems Historiske Forening er mot utbyggingsforslaget. -
Statens Kulturminneråds formann Stephan Tscudi-Madsen går i mot utbyggingsforslaget. -
Byens befolkning bryr seg i denne saken ! Bare på de 2 siste ukene i august har
Aksjonsgruppen mot Nidelven Terrasse samlet inn ca 2000 underskrifter fra byborgere
som bryr seg. En rekke framstående kunstnere har tatt initiativ til eget
protestskriv til ordføreren.
Vi trenger kritiske journalister!
Pressen gjør få eller ingen egenhendige
undersøkelser i denne saken som så ofte i andre. Hvordan kan folk vite at deres
rettigheter blir oppfylt når deres representanter får holde på fritt uten kritiske
vurderinger av noen? Hva skal vi med presse når det er aksjonsgrupper som må
stille med ressurser for å finne svar på de enkleste spørsmål om de folkevalgte
forvalter vårt demokratiske rettigheter i hht. loven ?
Vi sier NEI!
Snart vedtar kanskje Bystyret bygging av Nidelven terrasse. Men vi
har fremdeles sjansen til å vise respekt for miljøet rundt Domkirken,
Erkebispegården for byens historiske miljø og betydning og for folkets trivsel i byen.
Si nei til bygging !
Trondheim, 3 l. august 1994, Aksjonen mot Nidelven Terrasse
Etterord juli 1997: Nidelven terrasse ble
bygget. Bruk disse tesene som mal og struktur til lignende aksjoner når dette er
nødvendig!
Til "Hvem passer på i Trondheim" - artikler vi
skrev...
Håkon Bleken og Håkon Gullvåg fikk
"Ondurdis-prisen"
|