Hvem passer på Trondheim?

Det gjør så godt å komme til Trondheim. Byen viser generøst sin historie, på gater og torg, i veiter, langs elven og med viktige historiske bygninger i godt hold. Trondheims identitet er lett å lese, i mye større grad enn i Oslo er det bevart utallige idyller i menneskelig format og skala. Noen skjemmende enkeltbygg har ikke klart å overdøve denne helheten enda. Det er lett å forstå hvorfor trøndere er entusiaster. Byen har passe størrelse, Midtbyen gir mulighet til å føle tilhørighet. Som utflyttet trønder følger jeg ekstra godt med fødebyen. Jeg har ikke unngått å få med meg hva som er i ferd med å skje ved Nidelvens bredd, tvers overfor Nidarosdomen. Politikerne er i ferd med å vedta bygging av det såkalte Nidelven Terasse.

Det ser ut til at det over hele landet ligger en lovmessighet i den manglende kontakt mellom politikere, byråkrater, arkitekter og næringsliv på den ene siden og forståelsen for de varige verdier, ofte kalt myke verdier, i byutvikling på den andre siden. Det overrasker oss ikke at politikere i beste mening prøver å få noe til å skje, det er derfor man er blitt politiker. Det forbauser oss imidlertid at entusiastmen ikke synes å råde når det gjelder å ta vare på eller å videreutvikle de historiske kvaliteter Midtbyen er bygget på. Disse særpreg er så lette å forstå at vi ikke kan fatte at noen kan foreslå den type utbygging som er vist for Nidelven Terrasse. I helgen fikk jeg oppleve kulturaksjonen på den omstridte tomta ved Nidelven og fikk se det store fortrinn Trondheim har med sin lokalpatriotisme. Slike entusiaster eksisterer ikke på samme måte i Oslo. Det er derfor et paradoks at nettopp Oslo har en sterk organisasjon, Oslo Byes Vel, som mange ganger har overprøvet hasardiøse utbygginger eller rivningsforsøk i hovedstaden. Det var denne organisasjonen som for øvrig skrev den formelle klagen på den omstridte havneutvidelsen på Filipstad i Oslo og fikk Miljøvernministeren til å stoppe utbyggingen av nasjonale hensyn. Nidelven Terrasse ville vært en opplagt sak for et "Trondheim Byes Vel" om det hadde eksistert.

Et vanlig triks i debatter er å betvile motpartens integritet. Det er jo ganske forutsigbart at folk fra miljøet rundt Bakklandet misliker utbyggingsplanene. Men forstår Trondheimsfolk flest hva som er i ferd med å skje? Har byen sett ærlige bilder av hvordan det kommer til å bli? Næringslivet i Trondheim benytter ofte i sin promotering av byen identiteter som er forsterket og bevart gjennom innsats fra ildsjeler. Forstår byens politikere og næringslivet betydningen av dette arbeidet og sammenhengen? Ser de at aksjonsgruppen mot Nidelvens Terrasse også representerer de samme krefter som bidro sterkt til å redde Bakklandet, en viktig del av Trondheims turist-suksess i dag? Når det nå stunder til 1000-års feiring i Trondheim burde man legge mye arbeide i å forene alle krefter som arbeider for å ta vare på byen. Vi tror ikke på lettkjøpte ord om historiske kvaliteter fra en by som aktivt motarbeider disse. Tusenårsfesten får en alvorlig ripe i lakken hvis politikerne vedtar å legge 175 meter med boligblokker ved foten av Domkirken.

Vi har ikke unngått å merke oss den pågående debatt i Trondheim om utbyggingen av Nedre Elvehavn. Særlig i en debatt i P-2 mellom aksjonisten fra Bakklandet og arkitekten som skulle forsvare skjendselen fikk følelsene opp i turtall. Hvem er det denne arkitekten innbiller seg at han er? Man setter ikke opp Heimdal-myrenes kasser som en pendent til Norges viktigste symbolbygning, Nidarosdomen. Har ikke arkitekten tjent nok penger på firkanter ? Det finnes mange ledige sådanne i Lego-eskene, til langt mindre bryderi for andre mennesker.

Dersom man hadde kunnet stole på at arkitekter i første rekke var opptatt av generøsitet til omgivelsene i stedet for å innbille seg at uleselige former og egoistiske innfall skulle være så interessante, hadde ikke problemet med utbyggingen eksistert. At kapitalkrefter prøver å tjene penger får så være. Spekulantene er uansett avhengige av fagfolk både i og utenfor samfunnets organer for å få bygget. At politikerne i Trondheim har gjort seg bort, skal de ikke ta så tungt. Kollegene gjør det over hele landet. Det er en langt større trussel at man føler seg fastlåst til avtaler og det program som lå til grunn for planene. Det har vært antydet et svimlende erstatningsbeløp. Dersom alle svulstige investeringsdrømmer fra jappe-tiden skulle betales hadde vi vel holdt på med det inn i år 2020. Man har da verktøy til å bygge mere av det Bakklandet som er så elsket. Den uforutsigbare, rare, kronglete, fargerike, basstonen er en studie som med skala og format vil kunne se ut som - Bakklandet bass-sangforening.

Etter branner bygger man som f.eks. på Solsiden i Risør opp igjen, der to viktige bygninger ble tilintetgjort av brann i de siste årene. Nå var disse bygningene vel å merke vernet. Skulle det være så vanskelig å bygge noe nytt som også passer i omgivelsene?

Et eksempel fra Trondheim i Allgrønns "PIDESTALL & GAPESTOKK"

Noen eksempler fra Trondheim i "Allgrønne betraktninger"

Ondurdisprisen til Håkon Bleken og Håkon Gullvåg

Her er de 20 tesene som ble slått opp på Rådhusdøren i Trondheim