Svar fra prosjektleder Steinar Johansen i NIBR til Allgrønns evaluering av hans rapport "OSLO HAVNS ROLLE I SAMFUNNET - underlag for strategisk havneplan fram mot år 2020."

30/09/97

Når man gjør et oppdrag, har man en problemstilling som man forsøker å svare på etter beste evne. Problemstillingen(e) defineres i mange tilfeller av oppdragsgiver, i andre tilfeller i samarbeid med oss og i noen tilfeller mer eller mindre selvstendig av oss. Dette oppdraget for Oslo havnevesen tilhørte kategorien i midten. Vi ble enige med havnevesenet at vi skulle se på Oslo havns oppland og forsøke å si noe om hvordan varestrømmer som skal til/fra opplandet henger sammen med bl.a. gode og effektive havneforhold. Som du også vil se, er forholdene mellom transportmidlene diskutert i rapporten, hvor vi bl.a fokuserer på det faktum at transportmarkedet er preget av sterk konkurranse der valget mellom transportmidler og -ruter gjerne tas individuelt og for hver transport (avhengig bl.a. av pris, logistiske forhold o.a.).

Oslo havns betydning er knyttet til bl.a. det faktum (som framgår av rapporten) at det godset som passerer havna (spes. import) uomtvistelig skal til/fra Oslo og Akershus i stor grad. Dette gjelder særlig stykkgods. Den store vekten som er lagt på å beskrive Oslos plassering sentralt i Norge, med diskusjon også av framtidsperspektiver for nærings- og befolkningsutvikling i Oslo, tjener som et bakteppe når man skal forsøke å si noe om markedsutviklingen for havna framover. Som vi også understreker i rapporten: Oslo med omland (dvs. havnas oppland) kommer til å vokse mer enn landsgjennomsnittet i tiden framover, både når det gjelder folk og næringsvirksomhet. Dette er det stor enighet om. Sentraliseringa er også relativt selvforsterkende, noe som betyr at framskrivingene kanskje undervurderer den. MEN det er, som kjent, få forunt å vite hvordan ting vil se ut framover. Det understrekes da også ved at prognosene er laget i flere alternativer for tre grupper av gods. Når det gjelder stykkgods, som du kanskje også er enig i er en viktig varegruppe, er det vanlig å bruke BNP-veksten som en indikator på utviklingen. På 1980- og 1990-tallet var BNP-veksten på langt nær nok til å forklare stykkgodsomlastingen over Oslo havn. Dette kan henge sammen med bl.a. den sentrale plasseringen Oslo havn har, midt i smørøyet i forhold til vekstområder og infrastruktur. Utviklingen framover basert på BNP-vekst slik de framkommer i Regjeringens langtidsprogram er også ett av alternativene som presenteres i rapporten. På grunn av den sentrale plasseringen av havna tror jeg at BNP-veksten helt klart vil undervurdere utviklingen i omlasting av stykkgods over havna - gitt at alt gods som ville, fikk passere havna (vi diskuterer mao. ikke den ikke usannsynlige mulighet at kapasiteten i havna sprenges, enten fordi det ikke er arealer igjen eller fordi det blir arealrestriksjoner - dette får eksperter på arealbruk ta seg av). De andre tre prognosealternativene for stykkgods er laget med utgangspunkt i historiske vekstrater i ulike perioder. OG som rapporten også understreker; det er ikke umulig at det er en eller annen terskel for hvor langt dette vil utvikle seg. Jeg har også et par kommentarer knyttet til andre deler av din evaluering:

1) Valg av detaljeringsgrad for de data som presenteres:

OHVs statistikker er utgangspunktet. De samles inn på relativt detaljert nivå og er, meg bekjent, ikke hemmelige på noe detaljeringsnivå. At vi har valgt å aggregere dem, er av presentasjonsmessige hensyn. Det har ikke vært noe mål i prosjektet å gjennomgå dem i detalj. Dette forhindrer ikke at det er relativt detaljert informasjon hentet dels fra SSB, dels fra OHV, som ligger til grunn for de regionale fordelinger av godset (som var hovedformålet med godsstrømsanalysene i rapporten).

2) Vokser utenriks gods mer enn innenriks?

JA! Se figuren på side 24 i rapporten. Variasjoner fra år til år er av mindre interesse - det er de langsiktige trender som er viktige. Det sies da også i rapporten. Figuren på side 23 viser dessuten hvordan utviklingen har vært for ulike godstyper, relativt aggregert. Kommentarene knyttet til denne figuren forsøker å forklare dette (bl.a. at stykkgods avhenger av økonomisk aktivitet - det er dessuten understreket i en fotnote at statistikkgrunnlaget er noe endret undervegs - at våt bulk avhenger bl.a. av forbruket av brensel, og at omlastingen av tørr bulk avhenger av mer spesielle forhold - bl.a. aktiviteten i bygg og anlegg). Jeg synes derfor dine kommentarer i annet avsnitt ikke holder helt. Rapporten kunne kanskje vært mer detaljert her. Grunnen til at den ikke er det, er som nevnt et forsøk på å ikke bli for spesifikk og detaljrik i gjennomgangen. Det som er skrevet i tilknytning til omtalen av figurene over godsomlastingsutviklingen ER mer spesifikt og basert på mer detaljert informasjon.

3) Arbeidsplassene:

På grunn av at tellinger er relativt kostbare, som du også påpeker, er det ikke foretatt noen egen telling av hvor mange arbeidsplasser en finner på havna og i havneavhengig virksomhet. Heggemsnes' tall er gamle, og kanskje de er enkle, men de er da publisert internt i OHV. Jeg har hatt tilgang på Heggemsnes' analyser i f m den forrige rapporten, der jeg mener at de svakheter som kan knyttes til dem er diskutert. Det brukes da heller ikke mye plass på å diskutere dette i den nye rapporten. En ting er sikkert: Sammenliknet med analyser som er gjennomfort i Hamburg og Dublin er antall arbeidsplasser knyttet til havna i Oslo betydelig lavere enn her. Det er mao. et definisjonsspørsmål hva som kan defineres som havneavhengig virksomhet og hva som kan knyttes til generell byutvikling. Vi ligger i hvert fall ikke så høyt med de anslagene vi har brukt.

Til slutt:

Rapporten er skrevet på oppdrag fra OHV, med problemstillinger som er avtalt mellom dem og oss. Vi har selv valgt hvordan vi ville løse de problemstillingene som ble analysert. Selve definisjonen av arbeidsoppgaver kan selvsagt diskuteres. De avhenger naturligvis av hva oppdragsgiver ønsker. NIBR har sett det som faglig interessant å ta fatt på et prosjekt som la så stor vekt på en analyse av havnas marked, dvs. på regional utvikling i Osloregionen og synes det er bra at oppdragsgivere er interessert i temaer som vi har relativt god peiling på. At oppdragsgivere etter din og andres mening burde fokusere på andre temaer, er ikke vårt problem. Kanskje vi burde fokusert mer på samfunnsøkonomien i å bygge ut Oslo videre (alternativverdien av arealene, sett i forhold til utbyggingskostnader andre steder, (miljø-)kostnadene ved økt transport på vegnettet til Oslo, virkningene for varepriser av ekstra omlastinger etc), på hvilke muligheter det er for utbygging av havn andre steder på Østlandet og hvilke kostnader og regionale virkninger dette har i vid forstand (en slik analyse vil forøvrig starte om ikke lenge, sannsynligvis i regi av fiskeridept., med utgangspunkt i et forprosjekt Fuglum AS og NIBR gjorde for Østlandsfylkesamarbeidet), på å se på mer detaljert varestrømmer e.l.? Dette er også eksempler på interessante temaer, men det var også det oppdraget vi gjorde for OHV. Jeg synes derfor det ikke er noen mening i å kritisere oss for selve problemstillingen. Selvsagt kan det som står, dvs. måten vi har svart på spørsmålene på, kritiseres - noe som i høyeste grad er ønskelig. En saklig debatt om vår rapport vil vi gjerne ha, men da skal den dreie seg om rapporten. Jeg mener generelt at de påstander som kommer fram i rapporten er dokumenterte og nyanserte og vil bare understreke at NIBR verken er for eller mot videre utbygging av Oslo havn. Det er en diskusjon som må tas med OHV, politikere, næringsdrivende og publikum i Oslo og kanskje også i hele landet.

At rapporten ikke har noe ny informasjon, er positivt feil. Vi har samlet inn masse data og systematisert disse, vi har gjennomført egne analyser og laget prognoser. Dette er ny informasjon!!! At rapporten kanskje ikke inneholder den typen ny informasjon Allgrønn ønsker, er et annet spørsmål som må tas opp med andre enn oss.

Vennlig hilsen

Steinar Johansen, Research Manager, Norwegian Institute for Urban and Regional Research, PO Box 44, Blindern, N-0313 Oslo, Norway, Tel.: (47) 2295 8991/8800 (direct/switchboard), Fax.: (47) 2260 7774 , email: steinar.johansen@nibr.no

Steinar Johansen, NIBR steinar.johansen@nibr.no

Oslo 7/10/97

Det vises til ditt svar til oss av 30.09.97.

Vi ønsker å utrykke vår positive reaksjon på dette. Det gleder oss at du på en saklig måte har gitt oss et grundig tilsvar. Det er svært viktig for videre debatt at det NIBR utgir, er faglig skikkelig fundert. Dere i NIBR har et spesielt ansvar. Naturlig nyttes det som publiseres av dere som vektige argumenter i debatten.

Du påpeker at NIBR verken er for eller i mot utbygging av Oslo havn. Det kan vi i Allgrønn også stå for. For oss er det viktig at eventuell utbygging er basert på reelle tall for aktivitet og utvikling i havnen og at disse blir vurdert på en kvalifisert måte.

En viktig parameter er arbeidsplasser i havnen.

Vi har et spørsmål til rapporten din: På side 23, fotnote merket "6" nederst. Hvilke følger får det du skriver: "fra 1993 registreres alt gods etter faktisk godshåndteringsform. Stykkgodstallene fra 1993 er noe lavere sammenliknet med hva den tidligere beregningsmåten ville medført"?

Med beste hilsen Allgrønn

Erling Okkenhaug

> Det vises til ditt svar til oss av 30.09.97.Vi onsker å utrykke vår positive reaksjon på dette. Det gleder oss at du på en saklig måte har gitt oss et grundig tilsvar. Det er svært viktig for videre debatt at det NIBR utgir, er faglig skikkelig fundert. Dere i NIBR har et spesielt ansvar. Naturlig nyttes det som publiseres av dere som vektige argumenter i debatten.

"Jeg er helt enig i at det er nødvendig at det vi publiserer er faglig skikkelig fundert. Det er mange måter å vurdere hva som bor ligge i begrepet "faglig skikkelig". Jeg mener at det viktige er at det man gjør er etterprøvbart, dvs. at andre skal kunne sjekke gjennom det som er gjort og komme fram til noe så nær det samme svaret. Etterprøvbarhet oppnås ved gjennomgående å opplyse om hvor informasjon er hentet fra og hvordan denne informasjonen er analysert. Det mener jeg jeg har gjort i rapporten. Om informasjonen er dårlig, er en annen sak, og her kan det naturligvis være forskjellige meninger. I tillegg kan det naturligvis være faglig uenighet vedrørende hvordan analysen er gjennomfort, hvor noen kan mene at andre metoder er bedre. Analysemetodene bor derfor kunne diskuteres. Likevel: Etterprøvbarhet = redelighet etter min mening, og dette er det viktigste."

> Du påpeker at NIBR verken er for eller i mot utbygging av Oslo havn. Det kan vi i Allgrønn også stå for. For oss er det viktig at eventuell utbygging er basert på reelle tall for aktivitet og utvikling i havnen og at disse blir vurdert på en kvalifisert måte.

"Jeg er helt enig. NIBRs ekspertise er ikke knyttet til detaljplanlegging, og vi kan verken si det ene eller det andre når det gjelder å vurdere framtidig utbyggingsbehov. Her får ekspertene på dette vurdere. Det vi mener vi kan si noe om, er det som står i rapporten."

> En viktig parameter er arbeidsplasser i havnen.

"Enig. Her har vi dessuten dårlige tall, kun Heggemsnes', og da bruker vi disse. Kanskje burde man forsøke å telle på nytt? Dette er naturligvis en jobb for OHV, som f.eks. NIBR gjerne kan gjøre for dem."

> Vi har et spørsmål til rapporten din: På side 23, fotnote merket "6" nederst. Hvilke følger får det du skriver: "fra 1993 registreres alt gods etter faktisk godshåndteringsform. Stykkgodstallene fra 1993 er noe lavere sammenliknet med hva den tidligere beregningsmåten ville medfort"?

"Det betyr at man for 1993 registrerte stykkgods som det som ikke er bulk, og uavhengig av hvordan det ble håndtert. Etter 1993, ved innføring av edb-systemet "havnedata", gikk man over til å registrere alt gods etter håndteringsform (t og v bulk, samt stykkgods ro-ro og lo-lo osv.). Dette førte til en definisjonsmessig reduksjon i registrert stykkgods sammenliknet med da stykkgodset var en restpost."

> Har du noen kommentarer til artikkelen vår som ligger på....

"Egentlig ikke mange. Mine analyser har ikke vært på det detaljeringsnivået dere har her, og (som sagt ovenfor) jeg har heller ikke den faglige bakgrunnen til å kunne vurdere hva som er mye og lite i ulike havneavsnitt. Dette overlater jeg til ekspertene på dette. Nevnte jeg forresten at Plan- og bygningsetaten for tiden forbereder en sak for Bystyret (Byrådet) vedrørende alternativ bruk av Oslos sjøside? Her forsøker man å vurdere flere ting som jeg tror dere vil kunne være interessert i. I tillegg vil Østlandshavnsproblemet, som nevnt for, sannsynligvis bli utredet i overskuelig framtid." 

Tilbake til hovedsiden om Oslo havn