Bystyret føres bak lyset av Byrådet

 Av Jan Erik Vold

 Behovet for å modernisere Bislett innser alle. Særlig viktig er det å få plass til åtte løpebaner for friidrett.  Dette gjør man enklest ved å rive dagens hovedtribune og bygge opp en ny, noe tilbaketrukket tribune – slik at baneovalen blir bredere. Om man parallellforskyver baneaksen retning Sofiegate,  får man rom til de to ekstra løpebanene på hver langside. Dette er vist i det nye rehabiliteringsprosjekt  som Oslo Byes Vel m.fl. har lagt frem i Bislett-saken,  kalt alternativ 3.  De som har hevdet at bare riving (alternativ 1) kunne gi plass til åtte løpebaner,  har altså feil.

Når Oslo bystyre om kort tid skal ta sin endelige avgjørelse,  vil for første gang likeverdige alternativer for riving kontra rehabilitering av Bislett foreligge – en sammenligningsstudie som Byrådet tross pålegg fra Bystyret har unnlatt å utføre.

 

Litt historikk:
Prosjektet Nye Bislett stadion nådde et toppmål høsten 2001, med kalkulerte kostnader til 670 mill. kr.  ”Pluss prisstigning i minst fem år. Pluss uforutsette overraskelser.  Med andre ord: nærmere 800 millioner. Folkens! Dette er prislappen for å forvandle Bislett stadion med sine slitne betongvegger,  til et topp moderne tempel for satelittoverført  eliteidrett.” Så skrev den garvede Oslo-kommentator Hilde Lundgaard, under overskriften ”Dropp super-Bislett” (Aftenposten 7.11.01).

På dette tidspunkt var det klart at Statens bidrag ble på 50 mill. kr. Og at fotballfolket hadde trukket seg fra videre forpliktelser.  Stemningen i Oslo bystyre snudde. Høyres Anne Herseth foreslo å rive Bislett og bygge park isteden.

Forvokste prosjekter var blitt skrinlagt: Vålerenga hadde villet kjøpe tomta for seg sjæl, til internasjonal fotballarena med hotell, vip-fasiliteter  etc. OBOS/Lundenes hadde tilbudt kommunen et stadion/næringsbygg av enorme dimensjoner,  til 100 mill.kr.  Riksantikvaren grep inn mot gigantutbygging.

Høsten 2002 la Oslo bystyre fast den økonomiske rammen for et modernisert,  åtte-baners stadion slik: 350 mill. fra kommunen, 50 mill. fra Staten – med et totalbeløp oppjustert til 415 mill. kr.

Våren 2003 ble et slanket Nye Bislett-prosjekt lagt fram, tilsynelatende innenfor den gitte økonomiske ramme. Man hadde bl.a. fjernet den planlagte innendørs idrettshallen.  Prosjektet  ble vedtatt av Bystyret 18.6.03.

 

Mange undret likevel om ikke de”reduserte” kostnadene i virkeligheten var en økonomisk snikmanøver.  Dette fanger Aftenposten opp i en lederkommentar (20.6.03):

”Å bygge et nytt stadion på de forutsetninger som ligger i det aktuelle vedtak,  er tilnærmet meningsløst. Så lenge man ikke tar skrittet fullt ut, og går inn for å bygge et anlegg med alle moderne fasiliteter, vil en opprustning av det nåværende anlegget være tilstrekkelig.  Derfor virker både utredningen og denne ukens rivnings-og byggevedtak lite troverdig som politisk grep. Det er nesten så man kunne fått mistanke om at noen spekulerer i at saken gradvis vil vinne frem,  til sist også i fullformat,  bare det går lang nok tid mellom hvert vedtak og hvert byggetrinn.”

Denne mistanke blir til fulle bekreftet av Byrådets nylig innleverte innstilling til Byutviklingskomiteen (se www.allgronn.org). 

Der heter det: ”Byrådet anbefaler alternativ 1 for å ha muligheten til å kunne bygge en underjordisk idrettshall syd for stadion.” Senere:  ”Likeså ønsker byrådet at det kan legges til rette for en idrettshall under Sofies plass i fremtiden selv om denne ikke kan realiseres parallelt med nye Bislett stadion.”

Og hvorfor ikke?

Fordi budsjettet  er sprengt. Man sniker pengene inn ved en senere anledning.

Talsmenn for alternativ 1 gir seg trolig ikke før de har trumfet gjennom et anlegg med de opprinnelige fasiliteter.  Da er vi fort tilbake til de 670 mill. kr.

 

Man er både blind og døv om man ikke har oppfattet at en slik  idrettshall  finnes  fullfinansiert i alternativ 3, innenfor et samlet kostnadsoverslag på 350 mill.kr.

De overskytende 65 mill.kr. vil kunne investeres i fryseanlegg om vinteren.  Dermed vil Bislett få tilbake den helsårsbruk som Riksantikvaren  har ytret ønske om.

 

Vår ledende arkitekt Niels Torp –  Vikingskipet på Hamar,  Tjuvholmen-prosjektet  i Oslo m.m.  – har kastet seg inn i Bislett-debatten . I Aftenposten  23.3 avviser han alternativ 1: ”Et kjempeanlegg presset ned på en tomt som er for liten.” Og roser alternativ 3: ”Bislett signaliserer ro og orden og er et rent idrettsanlegg… Vi redder gateløpet,  tilbudet for nærmiljøet blir bedre… Det er veldig gode grunner for å snu.”

Behovet for innendørs haller i Oslo er enormt,  skriver Dagsavisen 23.3. Velger Bystyret alternativ 3,  får byen fluksens en ferdig hall på kjøpet.

Alternativ 1 leder til kaos. Innsigelser, utsettelser,  gransking av økonomi, vurdering av politiske overtramp vil følge. Rettsapparatet kan bli trukket inn.

Dette er de realiteter  Bystyrets representanter nå er stilt overfor.  Prøvd ført bak lyset av Byrådet er de selvfølgelig kloke nok til å trekke sine egne konklusjoner.