De nyeste rehabiliteringsplanene tilfredsstiller alle idrettens krav. Riving og nybygg av Bislett gir hverken overbygde tribuner, innendörs oppvarmingshall eller muligheter for helårsstadion

Friidrettsfolkets grådighet

Av Jan Erik Vold

Til en kostnad av 350 mill.kr. kan Oslo få et fullt rehabilitert og modernisert Bislett stadion som oppfyller alle idrettens krav, ikke minst dette med friidrettens åtte löpebaner. Man vil få en ny hovedtribune med overbygg, samt en innendörs oppvarmingshall med 200 meters rundbane og rom for hall-aktiviteter.
          Dersom det er hold i hva Bislett-Alliansens Tom Fremstad hevder (VG 18.3), vil Norges Friidrettsforbund nekte å godta dette og i stedet insistere på det dyrere rivningsalternativ med nybygg, som utelukker oppvarmingsbane, som mangler overbygg, som ödelegger friområdet Lille Bislett, som forkludrer Bislettgata som trafikkåre öst/vest, som fratar Sofie Barnehage dens tomteplass, som avskjärer muligheten av å gjenopprette Bislett som helårsstadion. Riving og nybygg blir 65 mill. kr. dyrere enn rehabilitering.
          For overskuddet ved rehabilitering vil man kunne investere bl.a. i kunstfrossen sköytebane, til glede for mosjonslöpere og byens barnefamilier. Riksantikvaren har i flere uttalelser anbefalt en gjenopptatt helårsbruk av stadion.

Lögn om åtte löpebaner

Jeg lanserte forleden (VG 8.3) uttrykket ”Bislettgate”, med tanke på all desinformasjon idrettsledere og visse politikere har spredd i Bislett-saken. Fremstads innlegg er et utmerket eksempel. Han skriver: ”Det er snart 10 år siden Bislett ble satt på dagsorden. Idretten har fra dag én dokumentert at det er umulig å bygge om dagens anlegg til internasjonale mål uten å rive.”
          Denne dokumentasjon er aldri fremlagt. Tvertimot viser det ”Alternativ 3” som nå foreligger, at lösningen lå opp i dagen: Man river hovedtribunen og bygger en ny, noe tilbaketrukket tribune. Da blir bane-ovalen bredere, med plass åtte for löpebaner.
         Denne plan fölger den anmodning Miljöverndepartementet desember 2000 gav kommunen, om et alternativ utarbeidet der ”stadion fra 1952 rehabiliteres og at klubbhuset og tribunene mot bakgården rives”.
          Anmodningen ble aldri fulgt. Ikke engang da Oslo bystyre november 2002 forlangte at Byrådet skulle legge fram en rehabiliteringsplan sammenlignbar med en rivningsplan, ble pålegget fulgt.
          Når Fremstad skriver: ”Nye Gamle Bislett tilfredsstiller ikke idrettens krav”, farer han med töv. Det Alternativ 3 som i dag gjelder er 1) godkjent av idrettsseksjonen i Kulturdepartementet;
2) prioritert av Riksantikvaren framfor nybygg (Alternativ 1);
3) gitt massiv stötte i höringsuttalelsene, bl.a. fra de lokale idrettsklubbene Frigg og O.I.
         I Dagsavisen (11.3) sa Fremstad: ”Både stadionene i Stockholm, Malmö og Göteborg har blitt ombygd og forbedret for å kunne tilpasses idretten.”
          Ja nettopp – det er presis hva alternativ 3 gjör. Samtidig beholder man Bislett-byggets betongtribuner med sin varierende höyde og anleggets ydmyke plassering i et tett boligområde, lovpriset av Riksantikvaren.

Ingen analyse

Vi må väre klar over at Oslo kommune aldri foretok noen innledende betenkning om hva man ville med Bislett stadion i fremtiden. Ingen miljöanalyse fantes å bygge på, ingen trafikkanalyse, kulturaspektet var ikke utredet, hensynet til barn og ungdom glemt. Ei heller er noen kommetar gitt til hvorfor byen lot sin verdensberömte olympiastadion i alle tiår etter 1952 forfalle.

Falsk telegramtekst

Opprullingen av ”Bislettgate” fortsetter.
          1) Det var med en falsk telegramtekst fra Bislett-Alliansens Svein Arne Hansen at Börre Rognlien fra Oslo Idrettskrets (samt medlem av byggekomiteen for Nye Bislett) blöffet Byrådets miljö- og samferdselskomité til å fremskynde behandlingen av Bislett-saken på forsommeren 2003 (se Aftenposten aften 17.3).
          2) Nabovarsel er allerede utsendt av Friluftsetaten, anbudsrunde for rivning påbegynt, Oslo Idrettslag kastet ut fra sine lokaler i Nordre Sving, utfra et ”rivningsvedtak” som ikke eksisterer (se Dagsavisen 18.3).
          3) Det er med tanke på senere ”å ha muligheten til å kunne bygge en underjordisk idrettshall syd for stadion” at Byrådet i möte med Byutviklingskomiteen 17.3 anbefaler Alternativ 1. Ikke ett ord om at denne hall finnes fullfinansiert i Alternativ 3. Byrådet ber i virkeligheten om en tilleggsbevilling på ca. 100 mill. kr  (se www.allgronn.org).

”Å rive er ikke å bevare”

Bemerkelsesverdig er fölgende utsagn: ”Alternativ 3 vil fremstå uproporsjonal og väre et fremmedelement i byrommet og kan etter byrådets mening overhodet ikke forsvares ved at en del av det övrige idrettsanlegget bevares.”
          Alle Riksantikvarens uttalelser har pekt på det motsatte: Det er rivningsalternativet som er et fremmedelement. Frode Rinnans Bislett-bygg er et hovedverk i norsk funkis-arkitektur, med sin ”unike tilpasning til et tett byrom”.
          Kulturministeren har sagt det slik: ”Å rive er ikke å bevare.”

Ökonomisk katastrofe

Oslo-politikere fra H, A, Fr.P må spörre seg: Vil vi väre med på å rive Norges kanskje mest kjente byggverk fra moderne tid på grunn av ett årlig idrettsstevne, som knapt har norske deltagere lenger? Og som like gjerne kan holdes på et rehabilitert stadion. I Stockholm arrangeres hver sommer et stevne like stort som Bislett Games , ”DN-galan”, uten å väre tilknyttet Golden League.
          Å rive Bislett av prestisje er galskap. Å rive av andre grunner er dårskap. Og ökonomisk katastrofe.