Om Plansmier     Tilbake til førstesiden



 

OM PLANSMIER
 

Mer om plansmier / charretter
       
 
Hva er en charrette?

Om plansmier på nettsidene
til Siv Ark Arne Sødal

       
 
Artikler – på engelsk

 

 

 

 
Hva er en plansmie?

Det er ikke minst i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten, men det er også arrangert plansmier i Norge, Sverige og andre land.

Metoden kalles "charrette" i USA, der den er mye brukt i satsinger for å skape bærekraftige tettsteder med ulike typer tilbud, fremfor utflytende eneboligfelt og næringsparker. I Storbritannia kalles prosessen ”Enquiry by Design”, og den anbefales av regjeringen for å sikre en både rask og demokratisk planlegging.

En plansmie er noe langt mer enn en idédugnad eller et informasjonsmøte. Det er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en ukelang workshop skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner, beboere, næringsdrivende og andre interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen.

 

Byggeklosser i en plansmie

Plansmieprosessen har disse hovedelementene:

- Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet.

- Deretter lages første utkast til en plan, basert på de beste forslagene og viktigste målsettingene.

- I løpet av uken blir motsetninger løst og planforslaget korrigert i dialog med deltakerne.

- Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som alle eller flest mulig
kan støtte. Forslaget fremmes på et avsluttende folkemøte. Deltakerne inviteres til å slutte seg til forslaget slik at oppslutningen kan synliggjøres og resultatet befestes som et uttrykk for lokalsamfunnets ønsker.

Planen vil omfatte utforming av gater, veier, offentlige møtesteder og grøntområder. Man viser trafikkløsninger og plassering av funksjoner som bolig, næring, kultur og lek.

Planen angir hva som bør bevares av eldre bebyggelse, hvor ny bebyggelse kan plasseres, hvilke høyder og dimensjoner den bør ha, og hvilke funksjoner som prioriteres i de enkelte delområdene.

Planen kan også suppleres med generelle retningslinjer for utforming av bebyggelsen, som materialbruk, tilpasning til eldre nabobebyggelse, byggeskikk og arkitektonisk karakter.

Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk; arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet. Samtidig må de være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli tittet over skulderen mens de arbeider.

Fagfolkene skal forene aktørenes ønsker med profesjonelle kvalitetskrav.

Ofte nedsettes det også en styringsgruppe, med deltakere fra både designteamet og arrangørene. Folkevalgte vil ofte være blant medlemmene. Styringsgruppen møtes daglig og tar stilling til spørsmål som gjelder organisering, fremdrift og prioriteringer underveis. Styringsgruppen kan supplere, men ikke erstatte den brede deltakelsen gjennom folkemøter og ”åpent hus” i designverkstedet på dagtid.

 

 

   
Hva oppnås gjennom plansmier?

Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess:

- det går raskere,

- man unngår at planleggingen blir styrt  av bare en parts interesser,

- det sikres deltakelse og åpenhet,

- man kan slippe protester og klager mot prosjekter som ikke er tatt  hensyn til alle parters interesser.


En plansmie er...

- av minst fire dagers varighet.

- en åpen prosess som involverer alle parter

- en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller

- en prosess som skaper en gjennomførbar plan.

 

 En plansmie er ikke…

- en en-dags workshop

- en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden.

- en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange.

- en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger.

 

 

Forberedelser til en plansmie:

 
Arrangørenes oppgave er bl.a.
å sørge for at:

- alle aktører inviteres og informeres, gjerne gjennom   en egen informasjonsavis som sendes til alle i nærområdet.

- all viktig informasjon foreligger, som kart, gjeldende vedtak, oversikt over stedets historie og eiendomsforhold.

- viktige eksperter blir innkalt for å uttale seg; f. eks. offentlige myndigheter og eiendomsmeglere,

- man har egnede lokaler til både designarbeid og møter, og et fagteam med erfaring og villighet til å lytte og lære av ikke-fagfolk.

- alle interesserte gis mulighet til å oppsøke plansmia i løpet av dagen og få fremmet sine synspunkter overfor fagteamet i personlig møte.

 

Deltakerne må:

- sette av tid så de kan være med i tilstrekkelig grad. Det kan i tillegg de åpne folkemøtene på kveldstid også omfatte egne møter med fagteamet på dagtid.

- fremskaffe informasjon og materiale som kan underbygge egne forslag og ønsker.

- stille til plansmia med et åpent sinn, villighet til å lytte til andres meninger og rom for å inngå kompromisser slik at enighet kan oppnås. Alle må være innstilt på å ta og gi.


Mer om plansmier her:

Last ned denne siden som en pdf-fil

 
 
 

 

Trehusbyen Brokelandsheia?

Mandag gikk startskuddet for en mer planmessig utforming av Gjerstads bolig- og næringsområde, Brokelandsheia. Og i følge foredragsholdere har området alle elementer i seg til å bli en trehusby en gang i fremtiden.

Mandag gikk startskuddet for en mer planmessig utforming av Gjerstads bolig- og næringsområde, Brokelandsheia. Og i følge foredragsholdere har området alle elementer i seg til å bli en trehusby en gang i fremtiden.

Mandag gikk startskuddet for en mer planmessig utforming av Gjerstads bolig- og næringsområde, Brokelandsheia. Og i følge foredragsholdere har området alle elementer i seg til å bli en trehusby en gang i fremtiden.