Om Plansmier     Tilbake til førstesiden

 
OM PLANSMIER
 
Mer om plansmier / charretter
         
Hva er en charrette?

Om plansmier på nettsidene
til Siv Ark Arne Sødal
         
Artikler – på engelsk
 

 
Hva er en plansmie?

Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling.

Hovedformålet er å samle alle aktører til en prosess der man i løpet av ca. en uke gjennom felles innsats lager en byplan som har bred tilslutning og som kan vedtas som reguleringsplan av kommunen.

Plansmier er et konkret svar på de siste års kritikk mot en stedsutvikling der utbyggere har fått for stor makt, og de folkevalgte føler seg bundet av private planer og uformell kontakt mellom utbyggere og kommuneadministrasjonen.

Klager, protestaksjoner og rettssaker er ofte utløst av en planlegging der man ikke i tide trekker inn alle som bør ha et ord med i laget når omgivelsene endres.  Fornuftige utbyggere garderer seg mot forsinkelser, ekstrakostnader og negativ publisitet ved å lytte til nærmiljøet og finne frem til optimale løsninger som samler bred støtte. Plansmier organiserer denne prosessen på en effektiv måte.

Det er ikke minst i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten, men det er også arrangert plansmier i Norge, Sverige og andre land.

Metoden kalles "charrette" i USA, der den er mye brukt i satsinger for å skape bærekraftige tettsteder med ulike typer tilbud fremfor utflytende eneboligfelt og næringsparker. I Storbritannia kalles prosessen ”Enquiry by Design”, og den anbefales av regjeringen for å sikre en både rask og demokratisk planlegging.

En plansmie er noe langt mer enn en idédugnad eller et informasjonsmøte. Det er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en ukelang workshop skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner, beboere, næringsdrivende og andre interesserte borgere inviteres til å delta i prosessen.

Byggeklosser i en plansmie

Plansmieprosessen har disse hovedelementene:

- Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger
  på bordet.

- Deretter lages første utkast til en plan, basert på
  de beste forslagene og viktigste målsettingene.

- I løpet av uken blir motsetninger løst og planforslaget
  korrigert i dialog med deltakerne.

- Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et
  konkret, uttegnet forslag som alle eller flest mulig
  kan støtte. Forslaget fremmes på et avsluttende
  folkemøte og deltakerne inviteres til å slutte seg til
  forslaget slik at oppslutningen kan synliggjøres.

Planen vil omfatte utforming av gater, veier, offentlige møtesteder og grøntområder. Man viser trafikkløsninger og plassering av funksjoner som bolig, næring, kultur og lek.

Planen angir hva som bør bevares av eldre bebyggelse, hvor ny bebyggelse kan plasseres, hvilke høyder og dimensjoner den bør ha, og hvilke funksjoner som prioriteres i de enkelte delområdene.

Planen kan også suppleres med generelle retningslinjer for utforming av bebyggelsen, som materialbruk, evt. tilpasning til eldre nabobebyggelse og arkitektonisk karakter..

Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk; arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet. Samtidig må de være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli tittet over skulderen mens de arbeider.

Fagfolkene skal forene aktørenes ønsker med profesjonelle kvalitetskrav.

Ofte nedsettes det også en styringsgruppe, med deltakere fra både designteamet og arrangørene. Styringsgruppen møtes daglig og tar stilling til spørsmål som gjelder organisering, fremdrift og prioriteringer underveis. Styringsgruppen kan supplere, men ikke erstatte den brede deltakelsen gjennom folkemøter og ”åpent hus” i designverkstedet på dagtid.

   
Hva oppnås gjennom plansmier?

Det er mange fordeler ved plansmier fremfor en vanlig planleggingsprosess:

- det går raskere,

- man unngår at planleggingen blir styrt
  av bare en parts interesser,

- det sikres deltakelse og åpenhet,

- man kan slippe runder med protester og klager mot
  prosjekter der det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til
  alle parters interesser.

En plansmie er...

- av minst fire dagers varighet

- en åpen prosess som involverer alle parter

- en samarbeidsprosess med korte
  tilbakemeldingsintervaller

- en prosess som skaper en gjennomførbar plan.

En plansmie er ikke…

- en en-dags workshop

- en langvarig maratonprosess der alle parter er
  involvert i alt, hele tiden.

- en plan utformet av svært få som får konsekvenser
  for svært mange.

- en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete
  løsninger.

Forberedelser til en plansmie:

 
Arrangørenes oppgave er bl.a.
å sørge for at:

- alle aktører inviteres og informeres, gjerne gjennom
  en egen informasjonsavis som sendes til alle i
  nærområdet.

- all viktig informasjon foreligger, som kart, gjeldende
  vedtak, oversikt over stedets historie og
  eiendomsforhold.

- viktige eksperter blir innkalt for å uttale seg; f. eks.
  offentlige myndigheter og   eiendomsmeglere,

- man har egnede lokaler til både designarbeid og
  møter, og et fagteam med erfaring og villighet til å
  lytte og lære av ikke-fagfolk.

- alle interesserte gis mulighet til å oppsøke plansmia i
  løpet av dagen og få fremmet sine synspunkter
  overfor fagteamet i personlig møte.

Deltakerne må:

- sette av tid så de kan være med i tilstrekkelig grad.
  Det kan i tillegg de åpne folkemøtene på kveldstid
  også omfatte egne møter med fagteamet på dagtid.

- fremskaffe informasjon og materiale som kan
  underbygge egne forslag og ønsker.

- stille til plansmia med et åpent sinn, villighet til å
  lytte til andres meninger og rom for å inngå
  kompromisser slik at enighet kan oppnås. Alle må
  være innstilt på å ta og gi.