Forprosjekt fra 1991
   
DALE-GUDBRANDS GARD
"Gudbrandsdalens best bevarte hemmelighet".

En stor nasjonal begivenhet skal utvikles på Hundorp i Sør-Fron Kommune i Gudbrandsdalen. Prosjektet "Dale-Gudbrand" er ment å være et samlebegrep for utnyttelsen av de mange kulturelle og historiske kvaliteter som Hundorp Gård med bl.a. tidligere Gudbrandsdalens Folkehøyskole i Sør-Fron Kommune inneholder.

Vi ser forskjellige innfallsvinkler som alle vil være aktuelle:

1. Feiring av kulturlandskap, gravhauger og oldsaksfunn.
2. Utstilling som omhandler kristningsverket i Norge.
3. Utstilling som på en for landet ny måte presenterer de utallige fasetter i norrøn mytologi.
4. Et kulturelt senter for Gudbrandsdalen i videste forstand.
5. Samarbeid med nabo/bondegård.

bilde29.jpg (11729 bytes) Slik gården ble presentert før forslag om gjenoppbygging

Disse hoveretningslinjer vil kunne presenteres i kombinasjoner eller hver for seg. Prosjektet "Dale-Gudbrand" vil være en kultursatsing som søker å integrere ressurser og aktiviteter innenfor forskjellige områder og på flere nivå. Bygningsmassen på eiendommen tilgodeser nettopp mange enkelttiltak under en hovedide. Utgangspunktet er å styrke Midt-Gudbrandsdalens identitet og kulturarv samtidig som dette blir en del av en reiselivsutbygging og nyttiggjørelse av lokale resurser og arbeidskraft. Anlegget vil kunne fungere som en generator i den lokale produksjon og næringsutvikling. Sør-Fron Kommune kjøpte skolen i 1989 for å sikre eiendommen for fremtidig kulturell og næringsrelatert utvikling.

hun1.jpg (28849 bytes) Skilting oppe på E-6 med Torsbildet

Lokalisering: Sør-Fron Kommune er et midtpunkt i Gudbrandsdalen. Kommunen ligger midt mellom Trondheim og Oslo, også midt mellom Lillehammer og Dombås og midt mellom Ringebu og Vinstra. Sør-Fron Kommune består av bygdene Frya, Hundorp og Harpefoss i Gudbrandsdalen. Turistbedriftene på fjellet på Golå og i Espedalen er en del av markedsføringsenheten "Peer Gynts Rike". Sør-Fron Kommune har 3.484 innbyggere ( 1/1-88 ) Kommunen har et 70-talls foreninger innen de fleste interesseområder.

UTTALELSER SOM ANGÅR PROSJEKTET "DALE-GUDBRAND":

Universitetets Oldsaksamling: " Det var i kommisjonen enighet om at Hundorp står i en særstilling i kulturhistorisk sammenheng fordi stedet i tillegg til en unik samling av storslagne fornminner har en sentral forankring i vår sagatradisjon, blant annet i tradisjonen omkring landets kristningsverk."

Fylkeskulturstyret i Oppland:" Kulturlandskapet her må skjøttast og gjerast tilgjengeleg for publikum, og det må lagast informasjonsmateriell t.d. i form av tavler og brosjyrer. Ein kunne også tenkt området brukt som ramme om historiske spel e.l. I det heile ligg det store til dels ubrukte ressursar i Hundorpområdet når det gjeld reiseliv og kulturell verksemd, Og forslag til bruk av dette må innarbeidast i fremtidige planar..."

Fylkesturistsjefen i Oppland: " Hundorp er Gudbrandsdalens best bevarte hemmelighet."

slag.jpg (6362 bytes) Det ble samlet inn en mengde bilder som omhandlet historien

Registreringsrapporten for Prosjekt Hundorp (1988): " Med skolens sentrale beliggenhet i et område med store kulturhistoriske verneverdier er det naturlig og nødvendig å knytte planleggingen av skolens fremtid til disponeringen av området forøvrig. Dette vil være bestemmende ved den rent fysiske utformingen av et eventuelt nybygg, men bør også være et viktig moment ved diskusjon av hvilke alternativer som kan knyttes til stedet i framtida."

" Utfordringen vil ligge i å få til en plan som vil gi området en ansiktsløfting uten at det går ut over verneinteressene som er knyttet til stedet. En slik ansiktsløfting er nødvendig for å stimulere interessen og bruken av området, foruten at en generelt forplikter å holde et så verdifullt anlegg i stand."

" Det vil også kunne være aktuelt å tilbakeføre de mest sentrale arealene omkring fornminnene til et landskapsbilde av mer tradisjonell karakter."

hun9.jpg (18659 bytes)
Kulturstedet Dale-Gudbrands Gard ble offisielt åpnet av daværende ordfører Arne Hernæs 30 juni 1991

Ordfører Arne Hernæs, Sør-Fron Kommune: " Stedet gjenskapes mest mulig til det som det engang var, det kulturelle og materielle sentrum for Midt- og Sør-Gudbrandsdal" - " Kunne flere parter som kommune, fylke og stat være med på å ta ansvaret for sikringen av dette landskapet og området for etterslekten som av mange er blitt betegnet som noe av det fremste kulturlandskapet Gudbrandsdalen har på by på, så burde dette ikke være noen uoverkommelig oppgave.

hun2.jpg (11869 bytes)
Fra oppslag i lokalpressen etter den offisielle åpningen. På åpningskvelden holdt Pål Hougen foredrag om Olav den Hellige.

Forholdet til kulturlandskapet

- Våre gravhauger er betegnet som Norges pyramider. På Hundorp er det 7 gravhauger igjen, vi bør også markere beliggenheten på, evt. reetablere de som er fjernet.

- Landskapsformen. Områdets beliggenhet ned mot Lågen er særlig vakkert. Akkurat her gjør Gudbrandsdalen en slynge, slik at man når man kommer oppover dalen møter kulturlandskapet og bygningene som fronter en mørk dalside bak.

- Den gamle kongeveien gjennom Gudbrandsdalen passerer gravhaugene og tingplassen. Denne fortsetter som tradisjonell bygdevei med steinmurer på oversiden av E-6 over mot Sør-Fron kirke.

- Tingplassenes stener. Når man rydder opp i landskapet mellom bebyggelsen og Olavshaugen vil steinene få den betydning de fortjener.

- Gudbrandsdalslågen renner som en flod forbi området. Herfra kan man benytte båt nordover dalen sydover. Forholdet til Lågen var også viktig i hendelsen beskrevet i Snorre, der Olav den Helliges menn boret hull i båtene til Dale-Gudbrand.

- Bjørkealleen fra E-6 og ned mot Hundorp er også med på å gi stedet karakter.

- Den åpne gravhaugen under hagen vest for hovedbygningen gjøres til et spennende poeng og bør bli tilgjengelig for besøkende.

- Utviklingen av området må ta hensyn til slitasje av det store antall besøkende som forventes.

hun11.jpg (15946 bytes)
Den landskjente friteatergruppen Stella Polaris framførte på åpningsdagen stykket "Ragnarokk"
skrevet spesielt for Dale-Gudbrands gard. Forestillingen er dokumentert på video.

Bygningene som står igjen:

Det vil være aktuelt å restaurere/pusse opp alle de gjenstående bygningene på gården til de funksjoner som passer inn i helheten. Bygningene vil være til bruk for kulturlivet i Sør-Fron, nabokommunene og for hele Gudbrandsdalen. Man må drive utstrakt kombinasjonsdrift på de forskjellige forsamlingslokaler. Dette betyr stor fleksibilitet i bruk av Hovedbygningen, Nybygget, Snekkersalen, Stabburet, Forsamlingssalen og Stenhuset.

Hovedbygningen: Sør-Fron kommunes representasjons-lokaler. Med tradisjonsrikt hageanlegg som vil kunne restaureres. Bygdekultur, møtelokaler, galleri, enklere servering i stuene og i 2. etasje. Kontorer på loftet i tredje etasje. Generøst tilbud om bruk til alle grupperinger i bygda.

Nybygg på tunet: Utstilling/museum for fornminner ( som tilfredsstiller brannsikkerhetskrav ) Museum for Norrøn Mytologi. Henvendt mot tunet i byggestil tilpasset eksisterende bebyggelse. Nybygget må ligge henvendt åpent ut mot kulturlandskapet, tingplassen og gravhaugene. Man bør vurdere om dette bygget også skal ha en overnattingsdel og et serveringskonsept.

Forsamlingssalen: Her kan man i tillegg utvikle kjeller. Galleri, konsert, forsamlinger.
Folkemusikkarkiv.

Snekkersalen: Verksted for kunsthåndverkere, klasserom. Kurs og mindre møterom, enklere overnatting, kontorer.

Festningen eller Steinhuset: Fikk sin opprinnelige størrelse og utforming ca 1850. En særpreget og sjelden bygning med klar verneverdi. Her kan ligge informasjonssenter, kontorer og hybler. Huset kan bli et bindeledd mellom parkeringsarealet og resten av stedet.

Stabburet: Sommergalleri, servering på tunet. Vinterstid oppbevaring av sommermøbler, lager etc.

hund.jpg (7625 bytes) Kolbein Sterke og hans "lurk"

Sør-Fron kommune skal utnytte sitt potensiale på Hundorp. Gode potensialer blir ofte ødelagt av dårlig planlegging. Utvikling av byggeprosjekter styres ofte av grupper som har særinteresser. I stedet for å definere stedets genuine potensiale blir spørsmål som arkitektur, planarbeid, entrepriser, investeringer og utnyttelsesgrad stående som hovedtanker i byggeprosjekter. Når man nå utvikler sterke identitetsmessige og begeistrende kriterier for Hundorp vil man fra kommunens side sikre at eiendommens potensiale blir utnyttet.

hun5.jpg (14435 bytes)
Fra utstillingen med Arne Vinje Gunneruds bronsjeskulpturer inspirert fra norrøn mytologi

Derfor må kommunen ha kontroll med de overordnede mål. Denne prosjektskissen beskriver strategi for utnyttelse av potensialet på Hundorp og vil sikre at bygda blir et helhetlig og stolt utropstegn i Gudbrandsdalen. Skissen vil også være et salgsverktøy når man inviterer investorer og utbyggere. I dag er eiendomsutviklere svært opptatt av innholdskriterier for å satse.

hun3.jpg (15589 bytes) Arne Vinje Gunneruds bronsjeskulptur

Begeistringen har klar adresse til Lillehammer-OL. Siden utviklingen av prosjektet "DALE-GUDBRAND" gjøres til en nasjonal begivenhet vil man kunne oppnå å skape en begeistring som involverer satsingen på Lillehammer. Prosjektet på Hundorp vil ha garantert etterbruk. Man bruker for tiden mye energi på etterbruksproblematikk. Etter OL vil flere overnattingsplasser i distriktene være av interesse. En sterkt utviklet attraksjon på Hundorp burde således etablere god kontakt med "vekstmidlene lenger sør i dalen." Man har alltid visst hvilke skatter som historien har gitt bygda, men i liten grad tenkt stort nok til at dette har kunnet gi noen effekter. Ser vi bort fra markering på Stiklestad er skiftet mellom norrøn og kristen tid lite stedsmessig påaktet i Norge. Så var også hendelsen i 1030 på Stiklestad en annen enn hva som skjedde på Hundorp i 1021. Potensialet i å kommunisere om spennet mellom den gamle og den nye tid er svært interessant.

hun4.jpg (12565 bytes) En av Arne Vinje Gunneruds bronsjeskulpturer

Nordisk mytologi er lite påaktet. Forståelsen av nordisk mytologi og bruken av kunnskapen kan i vår tid være med på å gi Norge en spesifikk identitet overfor andre nasjoner. I den anledning utvikles nå andre elementer som skal synliggjøre nordisk mytologi.

hun6.jpg (9877 bytes) En av Arne Vinje Gunneruds bronsjeskulpturer

I nært samarbeid med faglige myndigheter og andre sakkyndige. Når det gjelder norrøn mytologi står man relativt fritt til å velge utstillingsform og illustrasjoner. Mytene kan i tillegg vinkles med dagens billedspråk. Religionshistorikere skal delta i presentasjonen slik at de forskjellige syn på fortolkninger av kildematerialet kan gjøres gjeldende. De historiske kjensgjerninger krever derimot større etterrettelighet. Med bakgrunn i dette er det viktig å etablere nært samarbeide med eksperter fra stat, fylke og kommune i prosjektarbeidet.

Bildeutstillingen viste alle illustrasjonene fra Tor Åge Bringsværds bokserie om norrøn mytologi. Kunstnerne Dagny Hald, Thorstein Rittun, Finn Graff, Stella East, Ingunn van Etten, Jan Baker og Gino Scarpa var representert på utstillingen.

Stabburet på gården ble gjort om til sommergalleri. Lysanlegget kom fra Galleri Daguerre som Okkenhaug drev i Oslo.

hun8.jpg (9910 bytes)   Av Ingunn van Etten

Utstillingene er store utfordringer. Men materialet muliggjør sterke virkemidler. Resultatet avhenger i i første rekke av mot og fascinasjon. En spennende balansegang mellom hva "strenge" historikere og dyktige markedsfolk og scenografer kan sette opp. For å trekke mennesker til en attraksjon må man utvikle uforutsigbare og nye presentasjoner. Vi har vel knapt sett et sted i landet der man har kombinert markedsorientert museums / utstillings-prosjekt med pedagogiske og "moralsk spisbare", riktige vinklinger. Vanskeligheten ligger i å være interessevekkende for folk flest uten å gjøre en fornøyelsespark av stedet. Således vil f.eks. et så enkelt element som bukskinnet til Midtgardsormen kunne bli en attraksjon bare det er stort nok, igjen et spørsmål om mot. Kunstnere har alltid latt seg fascinere av mytene og man kan bruke av såvel gammelt som nytt materiale.

hun10.jpg (10915 bytes) Av Stella East.

Vekst i Sør-Fron Kommune. For å skape oppmerksomhet om bygda trenger ikke bare Sør-Fron å markere sin plass i Gudbrandsdalen, men også på nasjonalt plan. Et utropstegn som sees og forstås fra sentrale deler av landet. Gudbrandsdalen er i dag Lillehammer med OL, Hunderfossen med troll, vakker natur, Peer Gynt og Prillar-Guri. De fleste turistbedrifter tilbyr tradisjonelle tjenester og bensinstasjonene er de mest synlige identiteter langs veien. Sør-Fron kommune har det beste markeringspotensiale i dalen. Vårt "fyrtårn" i Gudbrandsdalen blir spesifikt, oppsiktsvekkende og uforutsigbart. Derfor vil vi kunne utnytte effekten av dette på for bygden hittil uprøvde måter. En innholdsløsning som samler bygda om en stolt idè burde gå klar av politiske og økonomiske motforestillinger i første fase. Sør-Fron får nye bilder å vise resten av landet. E-6 får et viktig stoppested.

hun13.jpg (10671 bytes)   Av Gino Scarpa

En samlet bygd blir med. Siden innholdet i prosjektet har uomtvistelige kvaliteter vil man lett kunne etablere en gruppering som omfatter så vel politikere fra alle partier som næringsdrivende og folk fra kulturbærende institusjoner. Så vel industriell produksjon som brukskunst vil kunne profileres etter samme retningslinjer. Produkter som er "skandinaviske, mytologiske og norrøne" kan eksporteres såvel ut av bygda som ut av Norge.

Kompetansesenter for utnyttelse av innholdselementene. Med grunnlag i såvel nasjonal begeistring som den "historisk begrunnede" plassering av stedet vil man raskt kunne knytte ressurspersoner til oppbygging av et selskap som koordinerer produktutvikling og markedsføring av nye produkter. Denne koordinerende kraft vil også kunne sørge for at man får en logisk og stor spredning i produkter, temaer og hendelser. Selskapet kan også invitere nye produsenter til kommunen og være en direkte eller indirekte motor for etablering. Slike etablererorganisasjoner har ofte ikke noe klart og lett identifiserbart hovedmål. Sør-Fron kommune vil derimot på et tidlig stadium kunne tilby spesifikke konkurransefortrinn i forhold til andre kommuner som også kjemper for nyetableringer og trygging av arbeidsplasser.

hun14.jpg (12538 bytes)

Sorenskriverbygningen ble midlertidig klargjort i ukene før den offisielle åpningen ved hjelp av iherdige bygdefolk. To entusiastiske damer fra dalen stekte vafler og serverte.

Trafikk-grunnlaget er det sikre kort på hånden. Årsdøgntrafikken gjennom Sør-Fron var i 1988 på 5.150 kjøretøyer. I sommermånedene Juni, Juli og August var tallet pr. døgn 7.931, og i Juli måned passerte 9.579 kjøretøyer bygda pr. døgn. ( I tillegg med flere passasjerer. ) Særlig i turistsesongen må man påregne stort besøk dersom man gjør stedet tiltrekkende. Driften kan gjøres helårlig ved f.eks. å kombinere attraksjonene med et overnattingssted, bruke utstillingen til besøk fra skoler, invitere fagfolk fra de andre nordiske land til å arbeide her o.l. Man bør også kunne utvikle arbeidsplasser som i løpet av lavsesong produserer produkter for salg i turistsesongen. Stedet vil hele året være aktuelt som et møtested for lokalbefolkningen i Gudbrandsdalen.( Trafikktall vedr. Hundorp: Statens Vegvesen, Oppland, Vegkontoret v/Lillian Røang.) Særpreget sted.

En nasjonal oppgave frigjør også nasjonale midler. Lokalt initiativ er ofte en forutsetning for offentlig/statlig satsevilje. En velrettet aksjon for å videreutvikle norsk egenart og historisk stedstilknytning vil bli lagt merke til, og nasjonale medier vil finne våre vinklinger svært interessante. Kraften i tiltaket vil representere noe kommuner over hele landet kjemper for å tilstrebe, markering av lokal egenart.

bildegun.jpg (8134 bytes)

Et fantastisk sakralt rom i 2.etg i stabburet med "Solen" av Arne Vinje Gunnerud

Om prosjekt-tittelen "DALE-GUDBRAND". Det kan være at man velger et begrep fra norrøn mytologi, et metafor fra historien, eller stedsnavnet kombinert med noen av disse elementer. Eksempelvis med undertittel. Vi kjenner i dag endel foreninger/bedrifter som benytter navnet "Dale-Gudbrand", men vi kan påberope oss begrepet siden vi utvikler stedet som er knyttet til navnet.

Bygdene. Det er også viktig å ha et bevisst forhold til hvorledes en sterk profil på Hundorp skal spille med nabokretsene Frya og Harpefoss. Skal de spille med identiteten på Hundorp eller ha egne mål og profileringspotensialer? Siden tyngden av interesse vil ligge på Hundorp vil man også måtte vurdere hvilke konsekvenser satsingen vil få for bygdesenteret ved kommunehuset. Man vil finne delelementer som også får betydning for profilering og oppmerksomhet her.

Et skandinavisk tiltak. For å gjøre en spennende videreutvikling av prosjektet burde man kunne tilby Danmark, Sverige og Island å delta i et samarbeide der man utviklet historiske steder som kunne markeres på samme måte. ( Eks. Birka i Sverige. ) Prosjektet på Hundorp kan muligens være motor i et slikt samarbeide. Nordisk Råd eller andre fellesnordiske kulturelle organisasjoner/tiltak vil kunne delta i virkeliggjøringen av et slikt samarbeide. Eksisterende samarbeidsfora kan evt. også komme inn i en tidlig fase.

Samarbeidspartnere, sponsors. Tyngre nordiske konsern og bedrifter vil kunne kjøpe seg inn i den knowhow som etter hvert vil være bygget opp og samlet på Hundorp. Derfor bør senteret samle alle bøker, forskningsrapporter o.l. som har vært gjort på norrøn mytologi. Hundorp ligger sentralt i forhold til oljenorge, midt mellom Mørekyst og Stavangerkysten. Midt-Norge ser for øvrig lite til investeringene offshore, landet er med, nasjonale selskap, et alibi midt i Norge. Norsk oljeindustri har brukt navn fra mytologien på sine oljefelt. Det vil være naturlig at de tar sin bruk av de norrøne navn og begreper på alvor og deltar i arbeidet med å få utviklet et sted der man understreker betydningen av elementene.

Tilbake