Trenger vi natur?

Som oftest fokuserer man på den fysiske forbindelsen mellom naturen og mennesket og ikke på den psykiske eller bevissthetsmessige. Likevel er denne like så viktig. Spørsmålet om vi trenger naturen, kan i dette perspektivet gies et to-sidig svar: Naturen er ikke bare det som nærer mennesket fysisk, men også det som nærer mennesket psykisk.

I Besinnelse vises det at bevisstheten ikke er noe som foreligger fastlagt én gang for alle. Tvert imot er den underlagt en kontinuerlig organisk vekst og forandring. Det er nettopp denne dynamiske utviklingen av bevisstheten som utgjør betingelsene for personlighetens vekst. Naturen er på sin side leverandør av de inntrykkene og stimuliene som utvikler bevisstheten i dens kjerne og vesen, og som ikke bare så å si legger seg på bevissthetens ytterside. Naturen "nærer" med andre ord bevisstheten innenfra.

Konsekvensen av dette forholdet er at gjennom samkvemet med naturen lærer mennesket seg til å gå inn i sin egen bevissthet, det vil si til å vinne ekte eller autentisk eksistens.

En annen konsekvens er at mennesket på denne måten oppnår en indre balanse eller en sjelelig harmoni, idet det oppnår en mental balanse mellom det ytre ved dets bevissthet og innersiden, samtid som denne balansen også tillater personlig utvikling og berikelse.

Gjennom kontakten med naturen lærer mennesket seg til å leve i en dynamisk og progressiv harmoni i forhold til seg selv, i motsetning til bare en statisk og mekanisk likevekt.

Tilbake