Har naturen noe å si for demokratiet?

I siste instans lar demokratiet seg alltid tilbakeføre til mentale prosesser. Ikke de ytre institusjonene, men menneskets indre holdninger er det avgjørende for hva slags demokrati vi skal ha. Av denne årsak er demokratiet et bevissthetsfenomen og har sine forutsetninger i den menneskelige bevissthets harmoni og utvikling. 

Ettersom naturen kanskje er den viktigste leverandøren av stimuli for en dynamisk berikelse av den menneskelige bevisstheten, blir den også en naturlig forutsetning for et demokratisk sinnelag.  Sagt med andre ord er det i den dynamiske og progressive harmoni som er resultatet av bevissthetens fellesskap med naturen, at den  ytre, sosiale  harmoni har sine røtter, som igjen er det vi kaller demokratiet.

Dette punktet kan, slik Besinnelse gjør rede for, illustreres gjennom eksempler hentet fra arkitekturen. Det eksisterer nemlig en parallell mellom den arkitektur som bryter med naturen, og den som bryter med demokratiet: Den moderne arkitekturen fremviser et bevisst brudd med alle former og linjer hentet fra naturen samtidig som den uttrykker en klar forakt for klasiske humanistiske verdier.

Som en reaksjon mot denne anti-humane arkitektur er det oppstått en ny moderne klassisk arkitektur som er seg bevisst å styrke demokratiet gjennom på nytt å innlemme naturen i arkitekturen.


Tilbake