Om boken "Besinnelse"

Besinnelse, naturfilosofiske foredrag (Oslo, Humanist forlag, 2007) forteller historien om forholdet mellom den menneskelige bevissthet og naturen. I denne forstand utgjør boken fra forfatteresn side første del av et naturfilosofisk prosjekt som er ment å bli fulgt opp av en annen del, som skal omhandle  de økonomiske og politiske betingelsene for å realisere en fremtidig tilstand av balanse mellom mennesket og naturen.

Ordet naturfilosofi er her det sentrale punkt. Man kan  forstå dette begrepet i vid forstand som spørsmålet om naturens vesen eller "natur" (her er den naturvitenskapelige oppfatningen bare en del av et langt støre sakskompleks) eller i snevrere forstand som spørsmålet om naturens verdi (det vil si spørsmålet  om naturen bare utgjør et redskap eller et objekt for mennesket, eller også om den har egne iboende verdier i selg selv, og i så fall hvorledes disse verdiene skal pleies og realiseres i et moderne samfunn) eller som spørsmålet om de ulike formene for fellesskap mellom menneske og natur. I Besinnelse er det sistnevnte perspektivet det viktigste. Dette skyldes ikke bare den konkrete og håndgripelige  siden som dette aspektet innebærer. Det skyldes like meget det faktum at vi her beveger oss inn på dypere og mere fundamentale sider (metafysiske eller ontologiske) av forholdet mellom mennesket og naturen. Det er betraktningene over dette spørsmålet og konsekvensene av dem med hensyn til den øvrige delen av naturproblematikken som i Besinnelse trer frem som kjernen i en ny naturfilosofi.

Boken er delt i to deler. I en første del skildres gjennom forholdet mellom naturen og bevisstheten i et historisk perspektiv, fra steinaldermenneskets oppfatning av naturen og frem til våre dagers filosofiske debatt.  Den generelle retning i denne utviklingen har vært tapet av naturen. Fra en opprinnelig, naturlig gitt følelse hos urmennesket av et fellesskap med naturen er mennesket kommet i et utvendig forhold til den. Så paradoksalt som det enn kan høres, gjelder dette ikke bare for den moderne tanken om utnyttelsen av naturen, men også for de tankeretningene innenfor for eksempel filosofien som idag taler om en etikk for naturen, det vil si om naturens rettigheter i forhold til mennesket.

Den andre delen av boken handler om gjenvinnelsen av naturen. Med utgangspunkt i en ny filosofi om bevisstheten fremsettes det en teori som ser naturen og bevisstheten som deler av samme prosesser eller dynamiske forløp. Disse forløpene er av mental eller "sjelelig" art. Det vesentlige resultatet av et slikt syn er at naturen ikke utgjør noe utvendig i forhold til mennesket, men at den er intimt bundet sammen med mennesket som en del av dets bevissthetsprosesser. Ja, det er naturen som konstituerer mennesket som et selvstendig subjekt eller et fritt handlende vesen. En forarming av naturen innebærer med andre ord også en forarming av mennesket.

Tilbake