 "BARCODE": Gave eller ran? Av Morten W. Krogstad (rådgiver Oslo Byes Vel) og Arne Sødal (siv.ark.) Den første "Barcode"-blokken i Bjørvika kan man nå beskue fra Slottsplassen. De fleste av de bygg som skal komme etter, blir høyere. Det er heldigvis ikke ennå vedtatt, og vi håper at de partier som stilte ved kommunevalget vil si klart fra om de virkelig ønsker denne gigantbebyggelsen. Den mest omfattende byplanregulering i norsk historie siden Kristian Kvarts Christiania på 1600-tallet, er i ferd med å bli en demokratisk skandale. Gjennom flere år med forhandlingsplanlegging er det spunnet et edderkoppnett av delplaner, arkitektkonkurranser og stadige endrede forutsetninger som har skapt et ugjennomtrengelig forvaltningskaos, umulig for vanlig interesserte beboere å sette seg inn i. Forførende planer har først fanget, dernest lammet våre folkevalgte, hvorav mange føler seg ført bak lyset og ønsker, men vet ikke hvordan de skal komme seg ut av det. Den minste kontorblokken er allerede reist ved Bispelokket, og med den som utgangspunkt kan man, med "Barcode"-prosjektets illustrasjoner i hånden, lett danne seg en forestilling om hva slags monstrøst inngrep dette vil bli i hovedstaden. Kommunens valg: Amfi-teppe eller høyhus-front? "Barcode"-prosjektet saboterer Oslos egenartede karakter av teppeby og amfi, med så godt som hele byen på tilskuerplass mot fjorden. Basert på tidligere reguleringssjef Harald Hals’ analyse av hovedstaden har de folkevalgte i kommuneplanen vedtatt: "Byrådet mener at Oslos grønne preg med et klart amfilandskap med grønne åssider og teppekarakter på bebyggelsen som hovedprinsipp må opprettholdes som i dag. Det er med stor undring vi opplever at man planlegger høy bebyggelse nede på orkesterplass i dette amfiet, og at de planlagte byggene i tillegg blir en kontorghetto nesten uten boliger og legger opp til et livløst city-miljø. Med alle sine besynderlige former er de uansett ekstremt lite arealeffektive, hvilket driver høydene i været. Derved blir store deler av byen bak liggende i skyggen det meste av året. Å bygge boliger over sporområdet mot nord, er det da lite sannsynlig at noen utbygger vil påta seg. "Barcodes" brutale inngrep i byen Et titalls foreninger, organisasjoner og politiske utvalg og lag ønsker å vise de konfliktskapende konsekvenser av disse hensynsløse planene, men også å presentere alternativer som forholder seg til byens landskap, etablerte bebyggelse og de beboere som blir berørt av utbyggingen. Myndighetene innhenter såkalt motekspertise, men kun som alibi. Og arkitektlauget, anført av Oslo Arkitektforening, tusler stort sett umælende og motstandsløst etter. Vi har valgt en del standpunkter i både nære og mer fjerne omgivelser, hvorfra vi har illustrert "Barcode" stilt opp mot betydelig lavere kvartalsbebyggelse. Dette er et arbeid som Plan- og bygningsetaten skulle gjort, men her fungerer ikke forvaltningen; etaten går utbyggernes ærend. Den har tidligere presentert en del slikt materiale, men først og fremst slike sammenstillinger som skjønnmaler “Barcode”s virkning i bylandskapet. Etter at etaten ble presset til det, har vi fått se konsekvensene fra flere standpunkter, men ikke dem vi mener er treffende. Straks vi har foreslått representative utsiktssteder, har P&B flyttet seg noen meter unna, til punkter som ikke kan avsløre noe som helst. Hvem får regningen? Beboerne i Oslo øst må betale prisen for arkitektenes sløsende lek med former. De økte høydene må avvises. Vi vil i stedet foreslå en ny regulering med vesentlig lavere høyder, og slik at hele sporområdet kan bebygges. Dette vil gi en mer human bebyggelse og en bedre og mer bærekraftig byutvikling, som fortsatt vil gi mer enn nok profitt for utbyggerne. Demokratisk underskudd Vi bør nå slippe nye, innbyrdes sprikende, soloutspill fra politikere og forhandlinger bak lukkede dører med utbyggerne i regi av Plan- og bygningsetaten. Vi krever at det gjennomføres en demokratisk, deltakende og profesjonell prosess for å revurdere både Barcode og andre delområder i Bjørvika. I en ny behandlingsrunde må bebyggelsen senkes til 4-8 etasjer, og retningene på gateløpene må justeres. Deretter må man vurdere hvilken utforming og hvilket innhold bebyggelsen skal ha, samt vurdere gatebreddene på ny. Planleggingen av Bjørvika må ta utgangspunkt i å sikre gode urbane kvaliteter, først og fremst for dem som skal bo og arbeide der, men også for alle som har glede av de muligheter for utsyn mot sentrum og fjorden som fremdeles er bevart i hovedstaden. BJØRVIKA SETT FRA HASLEPARKEN ved TØYEN (Klikk på bildene for større gjengivelse) 1. Fra Hasleparken - dagens situasjon. Foto: MWK
|
