Her finner du en rekke innlegg fra Jan Erik Vold
om milliardsløsing og
dårskap rundt utbyggingen
av Holmenkollen:
Folket ble ofret
Det ligger i kortene at mange vil koble sammen hovedstadens to store
idrettsarenaer, som begge har sett bedre dager. Bislett ble revet –
og har gjenoppstått som en dysfunksjonell sommerarena, i påtvunget
ærbødighet for Frode Rinnans verdenskjente OL-anlegg og helårsbane.
Holmenkollen står og svaier. Et vedtatt arkitektonisk vinnerutkast
er skrinlagt. Den naturlige løsningen, nå som anlegget skal bevares,
er at man legger den store hoppbakken til Midtstuen, og lar Kollen
slik vi kjenner den forbli normalbakke. Dermed kan tradisjonen med
det faste Holmenkollhopprennet holdes ved like, samtidig som VM på
ski 2011 kan arrangeres i Oslo, med hopprenn i stor og liten bakke.
Folket ble ofret (PDF)
(Klassekampen 28.01.2008)
Noen må sette ned foten
Hoppsporten tilhører de idrettene
som har utviklet seg raskest de senere årene. Innføring av nytt
utstyr, ny hoppstil, nye treningsmetoder har gjort at hopperne tyner
bakkenes "potensial" til det ytterste. Samtidig har bredden i toppen
blitt større. Det er ørsmå marginer som skiller de beste. For å
sikre rettferdige og trygge konkurranseforhold blir det stadig
viktigere å hindre at meteorologiske tilfeldigheter blir
utslagsgivende. Det Internasjonale Skiforbundet har innført
vindkorridorbestemmelser, som medfører at det i alle store renn
etableres grenser for hva slags vind som kan tillates.
Noen må sette ned foten (PDF)
(Klassekampen 06.03.2008)
Holmenkollen hybris
Man bygger ikke moderne skibakker
på toppen en forblåst kolle. Man bygger dem i en åshelling, som i
Lillehammer, Torino, Vancouver. Slik hoppsporten er i en rivende
utvikling, er også bakkebyggingen det. Med TV-inntekter som
hovedfinansiering i World Cup-renn vil garanti mot rennavlysning
være utslagsgivende. Man kan ikke bygge seg ut av Holmenkollens
tåkeproblem. Jevne vindforhold er en forutsetning for rennavvikling
uten pauser.
Holmenkollen hybris (PDF)
(Dagens Næringsliv 15.05.2008)
En hoppbakke som svaier
Løsningen ligger snublende nær: Behold Holmenkollen som
normalbakke, bygg terrengbasert storbakke i Midtstulia (forslag 2).
Dette er en halv milliard billigere, bakken vindskjermes av
granskog, treningsbakker reises i samme skråning, langrennsspor
følger på sletteområdene, kombinert renn kan avholdes på en og samme
arena, tåkeproblemet reduseres ved at bakken ligger lavere og i
kuldslått li, med snøkanoner kan hoppsesongen kan vare i 5-6
måneder. Den tradisjonelle Holmenkollsøndagen kan avholdes i bakken
som ligger der i dag. En
hoppbakke som svaier (PDF) ( Dagbladet 08.06.2008)
En bortkastet milliard
Jan Erik Vold har i lang tid
prøvd å få til en dialog om planene for det nye Holmenkollen, der
det forkastede prosjektet "Holmenkollen Fyr" likevel ser ut til å
skulle gjennomføres. Idrettsbyråd Anette Wiig Bryn nekter å svare på
hvorfor hun fraviker bystyrets vedtak av 12. desember 2007. Hun
burde avgå, mener Jan Erik Vold og "Holmenkollen Fyr" burde oppgis.
En bortkastet milliard (PDF)
(Dagsavisen 28.06.2008)
Holmenkollen nasjonalanlegg
Kollenkaos: Bygg om dagens anlegg
til normalbakke, og reis en ny storbakke i Midtstulia som
tilfreddstiller alle krav, i dag og om 30 år.. Dette vil dessuten
bli netsen en halv milliard billigere.
Holmenkollen
Nasjonalanlegg (PDF) ( VG 17.07.2008 )
Om Holmenkollen
Et argument lyder: "The
Holmenkollen ski jump hill could liberate Oslo from regional
constraint and give it the same city status as Sydney, Paris or
Barcelona". Dette er rene ord for pengene at den skihoppertradisjon
som gjennom mer enn et sekel har brakt vår kjære bakke til et helt
spesielt norsk uttrykk, aktet og elsket av tilreisende fra inn- og
utland, brått skal bringes til opphør. Til fordel for et stedløst,
såkalt "internasjonalt" konsept, som bringer tanken mot skulptur mer
enn mot hoppsport.
Ola Nordmann -- i dette tilfelle Anette Wiig Bryn -- er dum nok til
å bite på kroken. Oslo bystyre tier. Landets politiske kommentatorer
er blinde. Hoppfolket gråter. Kommunen er begeistret.
Om
Holmenkollen (PDF)
Et Las Vegas i kupert lende
Holmenkollbakken er blitt kalt
Norges annen nasjonalhelligdom, ved siden av Nidarosdomen. Når
bakken om kort tid rives, markerer det hovedstadens definitive
overgang fra genuin til kitsj. Byen er i ferd med å anta karakter av
et Las Vegas i kupert lende. Dette er ikke befolkningens ønske, men
skyldes manipulerende makthavere, næringsøkonomiske egeninteresser
og svak politisk styring og forstand.
Dagsavisen 27.09.2008
Seks fotnoter til rivingen av
Holmenkollen
Når Holmenkollbakken i disse
dager rives, er det resultatet av en udemokratisk prosess. Den
fornyelse av hoppsporten i hovedstadsområdet som et ski-VM kunne by
på, vil utebli. Arkitektonisk er ”Holmenkollen Fyr” en kopi av den
nye bakken i Garmisch. Besserudtjernet vil forsvinne for alltid. Det
er forarbeidet til VM-søknaden som er katastrofalt. Byen er havnet i
en tidsklemme og velger en kortsiktig løsning. Ansvar faller først
og sist på Fremskrittspartiets idrettsbyråd, som har skviset gjennom
en løsning Bystyret har gått imot. Her følger seks fotnoter til
rivingen av Holmenkollen: VG
18.10.2008
-- To milliardar for å hoppa fem
meter lenger
-- Bislett var Oslos hjarta. Kollen var Oslos auga. Munch-museet var
Oslos sjel. Under Laes tid er alt dette øydelagt alt, seier Jan Erik
Vold. Dag og Tid 21.aug. 2009
--Vold vil laga museum av
Holmenkollen
Holmenkoll-anlegget har vorte dyrt, men det er prisen det kostar å
arrangera eit VM, seier Erling Lae
Dag og Tid 28.aug 2009
Erling Lae på tynn is
Oslo kommune byggjer ny storbakke til nasjonalanlegget i
Holmenkollen, til ein samla kostnad av 1,8 milliardar, der øvre
grense for utgifter var sett til det halve, den gong Oslo bystyre i
desember 2007 vedtok ikkje å byggja ny storbakke, men rehabilitera
den bakken som stod der.
Dag og Tid 4.sept. 2009
Babels tårn
Menneskene ville reise et tårn som skulle nå like til himmelen.
Dette gremmet Gud, så han straffet menneskene, ved å gi dem ulike
språk slik at de ikke kunne forstå hverandre. Denne historien fra
Bibelen kjenner alle. Kanskje den kan brukes til å sette
kalamitetene rundt Holmenkollen inn i et større perspektiv.
Aftenposten 9.september 2009
|