Det nye Oslokartet - fra byen med den store havnen til byen med det store hjertet

ALLGRØNNs nye Oslokart / planer for havneutnyttelse

Det nye Oslokartet er idealistenes julegave til byens borgere. Den alternative havneplanen kan medføre at så mye som to tredjedeler av dagens havneområder kan frigjøres for byutvikling. I tillegg får byen en mer kostnads- og arealeffektiv havn samlet på ett sted. Sett deg på fremtidstrikken og bli med på en drømmereise langs den sammenhengende havnepromenaden fra Bjørvika til Filipstad. I fremtidens Oslo er det som idag er støyende, plasskrevende og avstengt havnevirksomhet erstattet av en sammenhengende by- og boligsone.

Her er det variert aktivitet under Akerhus' murer, nytt boligstrøk på Filipstad, akvarium og opera. Havnevirksomheten er flyttet til kaiene under Ekebergåsen, og fergeterminalen ligger ved den nye middelalderbyen på Loenga. Hele Revierhavnen og etterhvert Filipstad er frigjort for byutvikling. Tidspunktet for drømmen er ikke år 2050, men år 2010. Utviklingen utløses som en tretrinnsrakett, og tidsperspektivet er små atten år. Det er dessverre ikke sammenfallende med politikernes tidsperspektiver. De tenker sjelden lenger enn til neste valg. Men - hvis Allgrønn og folk flest lykkes i å få politikerne til å åpne øynene for mulighetene som ligger i forslaget, kan Oslo virkelig få ry som "byen ved fjorden". Det vil skje selv om Filipstad bevares for havnevirksomhet i sin nåværende form. Bare fristillelsen av Revierhavnen og Vippetangen vil ha stor betydning for Oslos sjøside.

Hvis politikerne i tillegg er modige nok til å utvide perspektivet til et regionalt plan kan også Filipstad frigjøres. Allgrønn hevder en utbygging i Kongshavn, i samspill med flytting av fergeterminalen til Sørenga, skaper arealer som er store nok til å ta unna dagens trafikk i Oslo havn. Ekspansjon bør skje andre steder. Det siste året har det pågått en verbal krig mellom Oslo Havnevesen og Allgrønn. Stridsemnet har vært ulike sider ved havnedriften, spesielt knyttet til Filipstads fremtid. Havnevesenet ønsker å fylle ut og utvide kaien, Allgrønn har hevdet at virksomheten kan flyttes til Kongshavn på østsiden av havnebassenget. Allgrønn lanserte Filipstad som areal for en fremtidig boliglandsby med kanaler og marina, noe havnedirektøren syntes var en heller dum idé.

Den arrogansen Allgrønns idéer ble møtt med fra Havnevesenets side fikk Erling Okkenhaug til å forstå at det her var grunnlag for å grave mer. Han samlet en gruppe fagfolk rundt seg, som det siste året har plukket havneplanen fra hverandre. De har stablet argumenter for en alternativ utnyttelse av havneområdene på bena. Men det haster. Allerede 6. januar skal utvidelsen av kaien på Filipstad opp til behandling i byutviklingskomiteen. Kjernen for en løsning av spørsmålet ligger i Kongshavn, som alternativ til Havnevesenets ønskede utbygging av kaien på Filipstad. Den har kostnader i størrelsesordenen en halv milliard. Ved å foreta en tilsvarende utbygging i Kongshavn hevder Allgrønn at man kan få like store arealer og en mer effektiv havn til en pris som ligger 100 millioner under Havnevesenets utbyggingsplan.

Filipstad er inntakt og i full drift både under byggeperioden og når Kongshavn står ferdig. Det første trekket er så å flytte Fred Olsens virksomhet fra Sørenga til Kongshavn, hvor de trenger cirka halvparten av det arealet som vil bli bygget. Dette frigjør Sørenga, som kan bygges ut som fergeterminal med plass for fire båter. Dermed blir Revierhavna ledig for byutviklingsformål innen tusenårsskiftet, og på sikt også Color Lines arealer på Hjortnes. Siste trinn i tretrinnsraketten er så å frigjøre Filipstad innen år 2010. Det skjer ved å flytte all containervirksomhet til det resterende arealet i Kongshavn, etter at strukturen i godsbehandlingen på tilliggende Sjursøya og Bekkelagskaiene er bedre organisert. Som et resultat av denne rokkeringen hevder Allgrønn at til og med Ormsundkaien kan frigjøres til byutviklingsformål.

Noe av godset som fraktes ut over Filipstad, for eksempel Follum fabrikkers årlige 200.000 tonn papir, mener Allgrønn kan fraktes ut fra andre havner. De fremholder at utviklingen vil tvinge frem organiseringen av en regional enhet kalt A/S Østlandshavn. Det er en idé selv lederen i Havnestyret støtter. Da kan Hønefossbedriften Follum like gjerne kjøre papiret til Drammen som til Oslo, og Oslo Havnevesen vil fortsatt beholde sine inntekter. Økonomi er i det hele tatt et sentralt spørsmål i sammenhengen. Havnevesenet har hele tiden hevdet at en utbygging av Kongshavn er for dyr fordi det er for store dyp her. Sannheten er at de ikke har utredet muligheten godt nok. Allgrønn har grunndata som viser at deres utbyggingsalternativ ligger på områder med samme dybder som utenfor Filipstadkaien. Havnevesenet har heller ikke utredet Filipstadplanene godt nok. Innenfor deres ønskede kaifront finnes det områder hvor man ikke har dybdedata. Økonomiske vurderinger stoppet boringen da de ikke hadde støtt på fjell ved 63,5 meter.

Havnevesenet ønsker å bygge ut Filipstad for å ta imot en mulig fremtidig ekspansjon. I dagens situasjon kommer hovedtyngden av containertrafikken til Fred Olsens terminal på Sørenga, og med fergene. De tar unna et volum som er tre og en halv ganger større enn det Havnevesenets enorme containerkraner løfter på land. Ved å samle all containertrafikk under Ekebergåsen kan arealene komprimeres og effektiviseres. Dette burde gi økonomisk gevinst, i tillegg til at det frigjør byens mest attraktive tomter. Det nye Oslokartet åpner spennende muligheter for bymessig utvikling. Ved å samle og effektivisere havnedriften på østsiden av havnebassenget hevder Allgrønn at man kan frigjøre så store arealer for byutvikling, at Oslo kan gjenreises som "byen med det store hjertet". Folk flest vet ikke hvor stor havnen er, og hvor lite av byen som møter vannet. Allgrønn tenker i store linjer og tryller frem parkakser, havnetrikk og broer på tegnebrettet. Uansett detaljering - det viktige med Allgrønns forslag er mulighetene det åpnes for. Hva områdene skal fylles med og hvordan det skal se ut må bli gjenstand for senere idékonkurranser. Folkemylderet på Aker Brygge gir en antydning av sjøsidens potensiale. Hemmeligheten ligger ikke i å etterligne en suksess, men i å skape alternativer som supplerer det vi allerede har. Det er det Allgrønns nye Oslokart gir oss muligheter for. 

Full støtte til Allgrønn. Oslo Byes Vel gir Allgrønn honnør for å ha tatt opp havneplanen på en seriøs og konkret måte: - Allgrønn har stilt kritiske spørsmål som i all anstendighets navn må besvares før havnebassenget fylles ytterligere opp, sier daglig leder Jan Sigurd Østberg. Oslo Byes Vel har lenge hevdet at vi må ha respekt for byens "vanngrense", på samme måte som vi respekterer "markagrensen". Det er allerede tømt mer enn nok fyllmasse i fjorden. Eventuell enda mer fyllmasse må i det minste tippes på riktig sted, sier han. Østberg synes det er positivt at Allgrønn har dratt igang en ny debatt om byens sjøside: - Vi håper tiden - og politikerne - er modne til denne gang å gripe sjansen. Å prioritere lagring av containere sentralt i Oslo, på byens mest attraktive tomtegrunner, vil i beste fall være en uforståelig og sørgelig ny glipp som Oslo ikke fortjener, avslutter han.

Nå må fagfolkene inn. Allgrønn støttes også fra arkitekthold. - Allgrønns alternative havneplan viser en edruelig holdning til problemstillingen, sier president Ole Wiig i Norske Arkitekters Landsforbund. Det er positivt at de knytter seg til idéer som ble lansert allerede i konkurransen "Byen og fjorden - Oslo år 2000" i 1982-83. Allgrønns planer må ikke stoppe på dette nivået, og det er viktig at det trekkes inn arkitekter for å utrede alternativene. Kommunen må nå invitere til en idékonkurranse om Filipstad, for ikke å tape tid. Ole Wiig ser det positive i å flytte fergeterminalen til Sørenga, fordi alternativet langs Revierhavnkaien vil stenge for utsikt fra Bjørvikabyen, når den en gang kommer. Det er riktig å se havnen i et langtidsperspektiv, sier han, og det er riktig å komprimere arealene.

Allgrønn. Allgrønn er et idéfellesskap av ulike mennesker som ildsjelen (og i enkeltes øyne rabulisten) Erling Okkenhaug har samlet rundt seg. Navnet er jotnenes betegnelse på jordkloden. Allgrønn har markert seg positivt med flere saker. Oppgravingen av de gamle kanalene i Arendal sentrum er den viktigste hittil. På Hundorp i Gudbrandsdalen har Allgrønn lansert et mytologisenter der Dalegudbrand ble kristnet. Det siste året har gruppen jobbet med sjøsideplanen i Oslo, samt modeller for en menneskevennlig bosettingsmønster etter mønster av tett småhusbebyggelse. Allgrønn baserer seg på gratis arbeid. Økonomien er dårlig, og Erling Okkenhaug har selv satt seg i personlig gjeld for å gjennomføre prosjektene. I fjor høst mottok de en beskjeden sum penger som støtte til arbeidet med sjøsideplanen.

BILLEDTEKSTER: Det nye Oslokart er hovedelementet i Allgrønns alternative havneplan, hvor store havneområder omdisponeres til byutvikling. Allerede ved tusenårsskiftet kan vi vandre langs kaiene, i en sammenhengende nytelse fra Bjørvika og Havnelageret i den ene enden, til Aker Brygge og Tjuvholmen i den andre enden. Filipstad og Hjortnes kan følge etter i år 2010. Kartet viser Allgrønns visjon for mulige alternativer langs de frigjorte kaiområdene. Den nye havnen under Ekebergåsen er markert med grått.

Datakartene viser dagens situasjon kontra morgendagens. De grønne arealene er områder for byutvikling og rekreasjon, de røde er havnevirksomhet. (Illustrasjon: ALLGRØNN)

Til ALLGRØNNe betraktninger om arkitektur og stedet

Tilbake til hovedsiden om Oslo havn