Allgrønn Forlag · INTBAU Norge
Arkitektur-
oppgjøret
I vår tid har Norges overflate gjennomgått de største endringer siden Svartedauden. For hver dag legges stadig større deler av natur og landskap under asfalt og betong, samtidig med hule festtaler om klima og miljø.
En brutal arkitektur er blitt en villig håndlanger for ensporede utbyggerinteresser, i et ran på det norske landskapet som går for seg uten avbrudd. Samlivet mellom en fabelaktig natur og en særpreget bygningsarv i tre var Norges egenart og fascinerte dem som kom hit – i dag er dette under angrep på alle fronter.
Noen av oss lever med en sorg over hvordan et vakkert land blir mishandlet av en miljøskadelig utbygging. Arkitekturoppgjøret tar til orde for et alternativ: En utforming av omgivelsene i bygd og by som gagner miljøet, sinnets helse, tilpasning til stedet, økonomisk evne og vennlige hus for folk som skal leve med dem.
Boken er støttet av Fritt Ord og Bergesenstiftelsen. Det nye utvidede opplaget inneholder også kapitler om kunstig intelligens som verktøy og Hundremeterbyen som en av de nye løsningene til å forme lokalsamfunn.
Norges overflate har gjennomgått de største endringer siden Svartedauden. Fra byggekunst til «omgivelsesproduksjon» – og mot lysere tider?
Miljøpionerer som Rachel Carson og Jane Jacobs. Landskapet brukes og fortæres som om det var en konsumvare. Vi trenger respekt for naturen og landskapet der vi bygger.
Brutal arkitektur og pengemakt. Illusjonen av å være radikal. Tradisjonell estetikk i nyskapende form dukker opp flere steder i dag – som en vei bort fra boksene og kassene.
Studenthuset bygd som kopi av søppelforbrenningsanlegg. Modernisme som falt i smak. Fra utsmykkingsglede til det nedstrippede kirkerom.
Fiendskap til historien og overfallet på lokal tradisjon. Byggeskikkens dialekter. Mangfoldet i verdens bygningskulturer høvles ned og forsvinner.
Hard, fiendtlig, vond å bli kvitt. Et av verdens mest miljøskadelige materialer – og det dominerende valget i alt offentlig byggeri i dagens Norge.
Norges tapte gullalder. Den tidlige elegante funkis. Det nye smaksdiktaturet. Le Corbusier, Adolf Loos og modernismen som en kult.
Ny forskning bekrefter hva vi lenge har visst. Jan Gehl: «Funksjonalistene ramlet helt av sporet.» Omgivelsenes virkning på menneskesinnet.
Småhus og tett-lav bebyggelse krever mindre plass enn drabantbyer som sløser med arealene. Hans Asplund og Jane Jacobs om funksjonalismens bomskudd.
Knut Selberg om modernismens løfter og brudd. Den oppløste byen. Planlegging uten sted. Konklusjon: Bygge by som by.
Karl Fredrik Honningsvåg om NTNU-studentene som kjempet for at det igjen skulle bli undervist i klassisk og tradisjonell arkitektur, og at den skulle tas på alvor.
Branko Mitrović, NTNU-professor, om skjønnhetens filosofiske og praktiske rolle i en verden av hastige bygningsprosjekter.
Folk i Norge har fått i arv noen av verdens mest dyrebare naturområder. Men mange av dagens massive utbyggingsprosjekter går til angrep på naturen og forsyner seg av den som om den var en forbruksvare.
Boken spør: Hvem setter grensene? Politikere skal holde utbyggere i ørene – og vi trenger verktøy for å gjøre det.
Bergen rommer den mest elegante historiske trearkitekturen i Norden. Men også her har nasjonalarven i byggekunsten vært under hensynsløse angrep fra utbyggere som utvanner byens profil.
I Jonsvollsgaten ble landets eldste gjenværende kulturelle forsamlingshus revet – arena for norsk litteratur og kunst på 1800-tallet – for å gi plass til enda en koloss.
I snart hundre år har en iskald profil hersket eneveldig over det meste som bygges nytt i vår offentlige arkitektur. Er metningspunktet nådd? Er tiden inne for vennligere og mer sanselige bygningsformer?
Bokens QR-koder leder til disse fritt tilgjengelige PDF-ene. Klikk for å lese direkte:
Boken er skrevet av Ulf Andenæs og Erling Okkenhaug, med sentrale bidrag fra arkitekter og akademikere med dyp kunnskap om utforming av byer og steder.
Mangeårig journalist og forfatter, har skrevet kritisk om norsk arkitektur og miljøpolitikk i en årrekke.
Driver Allgrønn Forlag og er sentral i det norske arkitekturopprøret. Redaktør og billedredaktør for boken.
«Vi behandler bare symptomene på en kronisk syk arkitektur» – om bærekraftig byutvikling og økosamfunn.
«Skjønnhet er det eneste som kan redde oss» – et filosofisk forsvar for skjønnhet som nødvendig arkitektonisk verdi.
Om Akantus og Klassisk Studio – studentbevegelsen ved NTNU som kjempet for undervisning i klassisk og tradisjonell arkitektur.
«Utvikling av våre steder» – om modernismens løfter og brudd, og hva som kreves for å bygge by som by igjen.
Noen av oss møter høsten med nyskrevne bøker: Om hvordan Norges vakre landskap i by og bygd har fått omgang etter omgang med juling, i form av klønete utbygging, og om hva som kan gjøres for å rette opp det som går galt. Altfor ofte har dagens utbyggere etterlatt seg omgivelser som forener det heslige med det usosiale, men som slett ikke trengte å være noen av delene.
«Arkitekturoppgjøret – vår invasjon av landskapet» er dermed klar i ny revidert og utvidet utgave på Allgrønn Forlag. Den er også utgitt på engelsk, levert via Amazon.com. Boken er alt blitt heftig utskjelt av betongarkitekter og utbyggere og deres etterplaprere. Til gjengjeld har den faktisk fått skryt av noen i bransjen som kjører sitt eget løp, av dem som er uten illusjoner om hva som har gått galt, og dessuten av lekfolk som må leve med misfostrene rundt seg.
Denne gang har jeg medforfattere: Den ytterst kamptrente miljøaktivisten Erling Okkenhaug, den økologiske arkitekten Frederica Miller med bakgrunn fra Gaia-nettverket, to mangeårige professorer fra NTNU, henholdsvis Knut Selberg med byplanlegging og arealbruk som fag, og Branko Mitrović med arkitektur, dessuten Karl Fredrik Honningsvåg, talsmann for arkitekturstudenter ved NTNU som har slåss for å få undervisning i klassisk og tradisjonell arkitektur.
I mine ord: En brutal arkitektur er blitt en villig håndlanger for ensporede utbyggerinteresser, i et ran på det norske landskapet som går for seg uten avbrudd. Samlivet mellom en fabelaktig natur og en særpreget bygningsarv var Norges egenart og fascinerte dem som kom hit – i dag er dette under angrep på alle fronter.
Noen av oss lever med en sorg over hvordan et vakkert land blir mishandlet av en miljøskadelig utbygging. Denne boken tar til orde for et alternativ: En utforming av omgivelsene i bygd og by som gagner miljøet, sinnets helse, tilpasning til stedet, økonomisk evne og vennlige hus for folk som skal leve i dem.
Professor Selberg nøyer seg ikke med å skrive et kapittel i vår bok – han utgir samtidig sin egen bok på Kolofon Forlag som jeg anbefaler på det varmeste: «Byplanoppgjøret – verktøykasse for gode steder». Den tar opp et sårt punkt i dagens Norge: Hva er årsaken til at så mange av våre nye bystrøk og tettsteder får en så skakkjørt og fæl utforming?
Selbergs bok påpeker fraværet av omtanke for helheten i planleggingen av dem. Han tar et oppgjør med et feilslått system, og gir samtidig leserne et veikart for en nytenkning fra grunnen av: en planlegging som i hans ord «ikke bare løser tekniske krav, men skaper gode steder å leve». Selberg tegner og forteller om de grunnleggende vilkår for slike gode steder, som er blitt så grundig forsømt.
Det er vanvidd at så mange arkitekter – den profesjon som skulle ivareta skjønnheten i våre omgivelser – har hatt skjønnheten som tabu. Men egentlig prøver de bare å være trofaste mot det de har lært på arkitektskolen – lære og vranglære.
Gjennom historien har ulike stilretninger skiftet og avløst hverandre. Modernismen med sin videreføring i dagens brutale arkitektur er kun en av mange stilretninger i historien. Også den vil få sin avløsning. Kanskje retningen som etterfølger den vil bli formet av fagfolk som lengter etter nettopp det som i dag er forsømt og forbudt.
Noen folk – både blant dem med digre byggekraner og blant dem som fikk operert inn en trollsplint i øyet på arkitektskolen – de hater slike bøker som den vi har skrevet. Men jeg, som er historiker, miljøverner og journalist, elsker å skrive dem. Jeg koser meg med det, desto mer jeg blir skjelt ut av betongarkitekter og deres ærendsveiner.
Arkitekturoppgjøret selges via Allgrønn Forlag. Første utgave er tilgjengelig digitalt på allgronn.org/ao. Boken bestilles på www.allgronn.org/forlag og www.aktivistene.no.