Kreativitet som rehabilitering    av Wiggo farberg

Sist høst kom jeg over boken  ”Livskriser og kreativitet” av jungianeren Astri Hognestad. Her  fikk jeg faglig bekreftelse på at det jeg hadde ut formet i keramikk de siste tre årene var en bearbeidelse av egen livskrise. Prosessen hadde vært et dypdykk i det ubevisste. Hognestads bok åpnet for en omfattende lesning av Carl Gustav Jungs bøker. Gjennom hans psykologi forsto jeg til fulle at  keramikkproduktene var mitt billeduttrykk for en indre prosess. Egentlig hadde jeg laget arketypiske former i det Jung kaller en individuasjonsprosess. Hans beskrivelser møtte meg i egne utforminger.

Tidlig i min lærerkarriere støtte jeg på miljøet  til forfatterinnen Ingeborg Refling Hagen. Det åpnet øynene mine for en dyp forståelse av mennesket som søkende åndsvesen i en turbulent tid. Arbeidet med elevene ble snart preget av dette menneskesynet, forsterket av humanistisk pedagogikk og estetiske studier.

”Å utvikle barnets estetiske sans er en forutsetning for videre utvikling av etikk og religiøsitet,” I.R.Hagen.

”Fantasi er pedagogikkens viktigste limstoff,” N.Rolfsen.

”Kreativitet utvikles gjennom aktiv imaginasjon,”C.G.Jung.

Læreryrket var for meg et håndverk. Som lærer former og utvikler jeg levende liv. Fundamentet må legges om byggverket skal holde. På 80-tallet begynte ressurskrisen å vise seg i skolen og hos den enkelte lærer, så og med meg. Jeg kunne ikke lengre stå inne for mitt eget håndverk. Etter å ha undervist på autopilot noen år,uten å registrere at batteriene var tømt, kom sammenbruddet. En depressiv reaksjon varte og rakk. Ingen utdannelse har i sitt pensum hvordan en må ta kroppens faresignaler på alvor. Samfunnsøkonomisk ville dette lønnet seg. Mye livserfaring  forsvinner på grunn utbrenthet.

Når krisen blir stor nok, bryter kreativiteten gjennom i protest mot det destruktive.

En fortrengt trang meldte seg. Jeg  gikk til innkjøp av leire og startet opp. Noe som ga overskudd og livslyst. Depresjonen  ble fanget i keramisk form og plassert på avstand.

De tre siste årene har jeg bygget opp et keramikkverksted på Kafe 21, aktivitetshus for bydel Grefsen-Kjelsås. Huset er et tilbud for mennesker i bydelen som er i en vanskelig livssituasjon. Stedet fokuserer på trygghet og vekst. Det ble til  som en følge av statens nasjonale opptrappingsplan for psykiatri. De som bruker stedet, skaper aktiviteter i huset ut fra egne behov, talenter og ressurser. For meg har det blitt til intense læreår i  form- og glasur eksperimentering. Kort sagt et redskap til indre dypdykk i ubevisste prosesser, et lærerikt og utviklende selvstudium. Etter hvert kunne jeg dele disse erfaringene med andre, godt hjulpet av tidligere pedagogisk erfaring. Min egen livskrise hadde lært meg å gi andre mennesker mening i eget liv.

Fra høsten 2002 har jeg hatt et keramikktilbud en dag hver uke fra kl.10oo til 20oo for interesserte besøkende. Tilbudet er selvfinansierende, med noe sponsing fra min pensjon. Det fikk navnet:”Lek med leire” for å fjerne det truende ordet kurs gir fra seg. Som sagt er tilbudet ubetalt frivillighetsarbeid fra min side, slik at en har sluppet å trekke inn dyre kursholdere utenfra. Noe et trangt busjett heller  ikke ville tålt i disse innsparingstider.

Tilbudet samlet etter hvert ca. 20 deltakere. Det har vært en glede å formidle det jeg har lært meg, når resultatet har blitt så positivt. Det er inspirerende å se at det som har virket energiskapende for meg, har hatt en tilsvarende virkning på andre mennesker. Jeg kan trygt si at Jungs metode om ”aktiv imaginasjon” fungerer i praksis.Tiden  for deltakerne på keramikkverkstedet formes,fylles og struktureres gjennom fokusert handling. Den blir kreativt meningsfyllt i det den dekker et estetisk, formende behov.Jeg som de andre, opplever en fokusert,meditativ  situasjon. Fra humanistisk utviklingspsykologi vet jeg at en aktivitet bør være et møte med seg selv gjennom estisk-praktisk utforming. Et skapende,formende arbeid som: ”Lek med leire”, er en verdifull aktivitet innen rehabiliterende omsorgsarbeid med mennesker i en vanskelig psykisk situasjon. Jeg opplever at jeg selv er et levende bevis på  at det fungerer.

Jeg har allerede nevnt at keramikkproduksjonen har ført til dypdykk i egen psyke,men den har også hentet inspirasjon fra ytre naturinntrykk og kunsthistorie. Mange av gjenstandene har som utgangspunkt naturformer i miniatyrstørrelse som jeg har forstørret opp mange ganger, andre henter inspirasjon fra ulike stilretninger og kunstformer som etnisk kunst,art nouveau,film,hendelser i samtiden. I min produksjon pendler jeg stadig mellom streng symetri og balansert asymetri. Dette har blitt min naturlige arbeidsprosess.  Former gis meg også  for å sette navn på indre opplevelser.

På døra inn til verkstedet, som forøvrig heter ”Skapelsen”, Står et sitat av Frantz Werfel: ”Å skape er det motsatte av tidsfordriv. Det holder tiden fast. Det er dødsfordriv.” (Det kunne like gjerne stått: Depresjonsfordriv.) På  ”Skapelsen”  har jeg fått respekt for medmennesket når jeg ser hva som skjer med den enkelte. For noen har det betydd forskjellen mellom å gå til grunne eller vokse.

 
CV - Wiggo Farberg
Født: I0/04-42, Hamar
Utdannelse: Hamar lærerskole 1962/64
Ingeborg Refling Hagens lærestol: !962/1972
Universitetet i Oslo: Historie og nordisk
Kurs: Spes. Ped.
Ledet og bygget opp skoleteater: Langset skole, Eidsvoll
Studie-og arbeidsår på Vidaråsen landsby: 1985/86
Medforfatter og idegiver til helaften spillefilm:”Spirit og Norway”: 2000
Idegiver og medspiller i kortfilmern: ”Fremragende timer”  1.  pris i Berlin og New York 2003..