Spørsmålet om å få reist et operahus i Norge er ikke av ny dato. Allerede i 1917 ble det lagt fram planer om et operahus på Kontraskjæret, nær Akershus festning.

Den Norske Opera (DNO) ligger i dag i Folketeaterbygningen i Oslo. Lokalene ble innredet som taleteater i 1935, men var benyttet som kino fram til 1952. DNO ble etablert i disse lokalene i 1959.

Folketeaterbygningen er ikke et godt sted for en nasjonal opera. Den er trang, uhensiktsmessig og dårlig organisert for sitt bruk. l tillegg er den meget forfallen og trenger sårt vedlikehold.

l 1 991 ble spørsmålet om å få reist en ny bygning for DNO igjen brakt på bane. Den gang ble det valgt ut 20 tomtealternativer. Tjuvholmen var en av dem. Valget falt på 3 mulige tomtealternativer:

1. Utvidelse og modernisering av Folketeaterbygningen
2. Nytt bygg på Vestbanetomten ved Rådhusplassen
3. Nytt bygg i Bjørvika, utviklingen av en ny bydel

Tjuvholmen falt ut av debatten grunnet dårlig offentlig kommunikasjons-nettverk og Havnevesenets motvilje mot å avstå arealer i en situasjon der de trengte å utvide sin virksomhet.

Etter en serie utredninger og en rekke debatter dannet det seg en folkelig og politisk polarisering i "operadebatten". En gruppe ønsket operaen lokalisert til Vestbanetomten mens en annen ville ha den lagt til Bjørvika som et nasjonalt byggverk i en ny bydel.

De respektive tomtenes fordeler og ulemper ble brukt som sterke argumenter i kampen om tomteavgjørelsen. Snart låste den politiske debatten seg og ingen av tomtealternativene hadde tilstrekkelig med tilhengere.

Våren 1998 måtte DNO motvillig se at Stortinget ikke klarte å ta en avgjørelse og derfor henla saken på ubestemt tid.

Siden 1991 har mye endret seg vedrørende en eventuell lokalisering av operaen på Tjuvholmen. Tjuvholmens nærmeste nabo, Aker Brygge, har fått direkte kontakt med byens offentlige kommunikasjonsnett. Sporveiene har lagt en ny trikkelinje ned til havnen og over Rådhusplassen. I tillegg er en busslinje forlenget med endeholdeplass langs det nye Uni-Storebrand bygget ved Fillipstadkaia og Tjuvholmen.

Ved Oslo-tunellens vestre løp er det laget en avstikker til Dronningensgate. Dette har avlastet Munkedamsveien og muliggjort en opparbeidelse til en luftig allé med en stor rundkjøring som er koblet opp mot Tjuvholmen. Den planlagte Slottstunellen vil i enda større grad forbedre de traffikale forholdene for hele området.

Havnevesenets posisjon som den dominerende institusjonen langs Filipstad er i ferd med å svekkes. Det er en stor politisk vilje for å omlokalisere Oslos havnevirksornhet og frigjøre Filipstadkaia og Tjuvholmen til byutvikling. Plan og Bygningsetaten har sågar omregulert hele området til bolig og næring mot år 2020.

Dette betyr at Tjuvholmen vil stå som en sentral tomt i Oslos framtidige havnebilde. En atraktiv tomt i en helt ny bydel som strekker seg fra Aker Brygge og vestover mot

Frognerkilen.

Både Vestbanetomten og Bjørvika-alternativet hadde sine sterke og gode argumenter. Men de var forankret i to svært forskjellige konteksten påvirket av sine respektive situasjoner.

Vestbanetomtens klareste fordeler:

1.Tomten gir mulighet for god eksponering og monumentalitet.
2. Tomten har god tilgjengelighet til hovedveisystem, kollektivtrafikk og p-anlegg.
3. Et operahus på Vestbanen vil styrke rekreasjonsbeltet langs Pipervika og Akershus Festning.
4. Et operahus på Vestbanen vil gi størst sjanse for at besøkende også benytter seg av områdets øvrige tilbud.

Bjørvika-alternativets klareste fordeler:

1. En opera i Bjørvika kan bli et ansikt mot sjøen.
2. Et nytt operahus kan inngå i et fremtidig rekreasjonsbelte langs sjøfronten.
3. En plassering i Bjørvika vil gi stor frihet mht. arkitektonisk utforming.

Disse fordelene vil samlet i stor grad også gjelde for Tjuvholmen som tomtealternativ. Ved å legge et nytt operahus til Tjuvholmen skulle mulighetene ligge til rette for at tilhengere fra både Vestbanen og Bjørvika kunne bli enige.

Dermed ville "operadebatten" endelig være avklart og et langt kapittel i norsk kulturpolitikk tilbakelagt.

TOMTESITUASJONEN FOR TJUVHOLMEN

All innseglig inn Oslofjorden retter seg direkte mot Tjuvholmen før den fordeler seg til Frognerkilen, Bygdøy, Piperviken eller Bjørvika og Kongshavnen. Dette setter Tjuvholmen i en særstilling når det gjelder eksponering mot fjorden som ingen annen tomt enn Akershus Festning kan skilte med.

Et nasjonalt operahus på Tjuvholmen vil også legge seg strategisk til i forlengelsen av Aker Brygge. Tomten ligger som et 3. punkt opp mot Akershus Festning ogR ådhuset og komplimenterer en imaginær treenighet mellom disse.

Aker Brygge representerer i dag en av Oslos desidert mest populære samlingssteder. Her ligger byens beste blanding av rekreasjon, kulturtilbud, boligerog næring. Kaifronten er et yndet oppholdsted dag og natt med Akershus Festningsom et fantastisk fondmotiv. Kaien er preget av et sterkt maritimt liv med alt fra Nesodden fergene til chartertrafikk og fritidsbåter. Sentralt i Aker Brygge ligger Bryggetorget. En kontinental plass med et yrende liv langs uterestauranter og barer i sommerens ettermiddagssol.

Tjuvholmen ligger som en naturlig forlengelse av vandringen langs og gjennom Aker Brygge.

KONSEPT FOR ET OPERAHUS PÅ TJUVHOLMEN

I situasjonen ligger mange av grunnelementene bak prosjektets konseptuelle oppbygging. Et viktig element er å trekke Aker Brygges gode offentlige kvaliteter innpå Tjuvholmen og innkorperere disse med operahusets øvrige funksjoner.

Vi har valgt å se på Tjuvholmen som en helhet der grensene mellom bygg og landskap delvis er flytende. Dette har resultert i en langstrakt bygning som reiser seg fra vannet i sør og sakte stiger opp mot Aker Brygges bygningsstruktur. Kari Nissen Brodtkorbs bygning "Stranden" legger føringen for gesimslinjen i prosjektet. Slik fremstår operahuset som en helhetlig avslutning på vandring langs kaia fra Rådhusplassen og sørover.

l tillegg ligger operahusets senterlinje skrått på tomten slik at bygget vender seg mot Bryggetorget. Den er også trukket langt nok tilbake til at den ikke blokkerer for torgets utsyn mot fjorden og Bygdøy. l denne enden av prosjektet legges det opp tilen urban plasstruktur i henhold til trafikkal adkomst (service, taxi, kiss and ride o.l.)

l forlengelsen av Aker Brygges kaifront etableres en gangbro over til Tjuvholmen.Her videreføres rekreasjonsbeftet med brygge og servicenæring langs operahuset og opp til det av trappende feltet på sydsiden. Her er det laget en utescene for konserter og mindre sceneopptredener. l tillegg legges det opp til en stor grad av offentlige funksjoner som bading, soling, volleyball o.l. Det er også en mulighet for å etablere et stopp for bygdøyfergen i sommerhalvåret.

Operahusets romprogram er basert på en 3-deling av funksjonene:

1. produksjon/ teknikk/ administrasjon
2. Kunstneriskearealer
3. Publikumsarealer

Alle 3 delene er langstrakte elementer som ligger ved siden av hverandre og danner en helhet med den kunstneriske delen som prosjektets naturlige senter. Publikum trenger inn fra øst siden og Pipervika mens produksjon/ teknikk/administrasjon betjener fra vestsiden og Filipstad.

Ved å legge bygget skrått på tomten oppnår vi en maksimering av delenes utnyttelsesgrad. Både publikumsarealene og produksjon/ teknikk/ administrasjon gis større arealer der det trengs.

Publikumsarealene har i hovedsak et felles utgangspunkt. Den ligger i entréhallen nærmest Aker Brygge. Herfra fordeles man videre til de forskjellige foajeér, kafé, galleri, konsertsal o.s.v. En vandring som fører publikum opp og ned i et vidt spekter av forskjellige høyder i forhold til opplevelsen av rom og utsyn.

Produksjon/ teknikk/ administrasjon fordeles i sine respektive avdelinger. Produksjonen består av samtlige forskjellige verksteder der de største og tyngste ligger lengst mot syd. Her er arealene store nok både i plan og volum til å romme produksjonen av operaens scenedekorasjonen. Disse produseres på samme nivåsom monteringshaller, enkelte prøvesaler og scenegulv og er forbundet med en høygang slik at alle scenografier kan trekkes direkte inn på scenen og prøvelokalene.

Mindre verksteder som ikke er avhengig av denne kommunikasjonen er lagt i etasjene oppover med direkte visuell kontakt til gangrommet.

Øverst 1.igger hele administrasjonen med sine arkiv, bibliotek og personellkantine. Herfra ligger det en direkte kontakt ut på produksjonens takflate. Lengst framme mot Aker Brygge ligger teknikerne og produksjonsavdelingen. Disse er lagt slik at de har direkte kontakt med administrasjon, scener og scenetårn. Alle kunstneriske arealer er samlet innenfor et formspråk som visuelt fremhever denne delen av bygget. Her finner man store salens foajeer, store salen, øvrige prøvesaler og ballettskolen.

KONSTRUKSJON

Prosjektet inneholder et stort spenn av rommelige kvaliteter som varierer fra de helt tette, lyskontrollerte og innadvendte arealer til de åpne, lyse rommene som henvender seg ut mot det offentlige liv. Dette har gitt utslag i konstruksjon og materialitet. De konseptuelt tyngste og tetteste arealene er formet i en plasstøpt betong. Dette gjelder scenetårn, produksjon/ teknikk/ administrasjon og det kunstneriske personalets arealer. l tillegg er hele kjelleren med underscener, parkering, lager, magasiner og tekniske sentraler støpt og pelet/forankret til fjell for å stabilisere bygget og hindre eventuell oppdrift. Alle lange spenn (opp mot 20 meter) tas med90 em høye etterspente betongdragere (c-c 6 meter).

Alle andre funksjoner er laget i en stålkonstruksjon som delvis hviler på eller er direkte hektet fast til betongkonstruksjonen. Publikumsarealene er i hovedsak dekket av et stålkonstruert tak. Denne hviler påsøyler og tettere stålstrukturer som definerer de betjenende sonene for publikum. Dette er gjort for å skape et enhetlig tak med en svevende karakter.

De kunstneriske arealene som ligger innenfor byggets sentrale hovedform er konstruert i stål og kledt i teak. Her tas de lange spennene med 75 cm høye, sveisete ståldragere (c-c 6 meter). Teakkledningen er aktivt med på å definere graden av transperens slik at det oppstår en variasjon fra helt lystette teaktelt til en åpnere spilekledning med varierende avstand.

MATERIALER

Alle byggets støpte deler er i sin helhet formet i en lys grå betong. I entréhallen felles travertin ned i betongen og ligger helt slett med denne.Entréhallens og lille foajéens store X-søyler sveises i svart stål og strekker seg l3 meter fra gulv til tak. Foajégulvene, ståltrapper og andre mindre gulvflater dekkes i en lys, lakkert, bøk.