Crushed Roses - Anne Margrethe Lund

Minneprotokoll Anne Margrethe Lund
10.02.1969 - 16.05.2008

Jeg vil gå opp til det lyse fjellet,
der står du trygt i hellet
og venter på min ånd.

Ingen natt kan skille våre sjeler,
det lyse fjellet ler -
jeg gråter ikke mer.

Les minneord fra bladet Klatring JPG-fil

-----------------------------------------------------

Nevø Ola:

Hun har hatt det tøft gjennom hele livet. Hun har aldri fått det hun ville gratis. Hun har alltid kjempet for tilværelsen. Og hun klarte å gjøre det med et vakkert smil om munnen. Det er noe jeg ikke har sett noe menneske før henne.

Hun rørte meg. Hver eneste gang hun sang. Det var som silke mot huden, det var som, ja, roser i parfyme.

Og hun har lært alle oss i familien, at værekraft er og tro at man kan leve lenge selv om man er hardt presset av sykdom.

Hun spurte meg en gang før hun døde om jeg ville huske henne som den syke tanten. Nei, svarte jeg. "Jeg vil huske at du lærte meg mer om livet enn noen annen lærer eller filosof.". Jeg er evig glad for at jeg fikk være din nevø, og jeg Gleder meg til å se deg igjen.

- Med Elsklig hilsen, din lille nevø Ola.

-----------------------------------------------------

Odd Einar Dørum:

I respekt og med varme minner !

-----------------------------------------------------

Caroline Østrem:

Det var vondt å høre. Hun kjempet så tappert, og hadde så mye liv inni seg. Det er så rart at hun bare er borte! Før i dag tenkte jeg sånn på henne, lurte på hvordan hun har det og at nå må jeg ringe henne eller sende en melding igjen.

Forrige gang, for noen få uker siden, drømte jeg at hun døde, og at jeg var i begravelsen. Alle som var glad i henne var samlet. Jeg drømte at vi som levde videre lever med henne, det hun skapte og gav til sine omgivelser, inni oss. Da jeg våknet var det første jeg måtte gjøre å sende en melding til henne og høre hvordan hun hadde det. Hun svarte at hun ikke var bra, at kreften hadde spredd seg til hele kroppen, at hun ikke ville dø og at hun hadde så mye hun ville få til og skape! Jeg fortalte henne om drømmen. Ikke at hun døde i den, men at alle som var glad i henne var samlet, og at de levde videre med alt hun allerede hadde skapt i seg. Tenk så mange hun har berørt og så mye hun fikk skapt! Alt godt til Anne Margrethe og hennes nærmeste. Gud tar i mot henne, så hviler hun og får masse lys og kjærlighet.

-----------------------------------------------------

Erling Okkenhaug:

"And if I ever lost you" - ja det var arbeidstittelen på CD'en, en liten tekst fra sangen "How deep is the Ocean" av Irving Berlin. Men det skulle jo ikke mistes i din sfære. Så vi gikk raskt over til din egen "Crushed Roses". Du lever Anne Margrethe! Dine visjoner og ditt budskap skal gi oss alle styrke, slik du har ønsket det.

Værekraft er evig. Takk.

-----------------------------------------------------

Hans Hasse Reinertsen:

Verden har blitt et litt kaldere sted å være.

-----------------------------------------------------

David og Christina Tesaker:

Du var en stor glede! Rett og slett! Du lyste opp med ditt nærvær uansett... Takk! Nå er du i lysets rike og du fortsetter å lyse! Endelig er du sammen med din Konge og Skaper, og du får stå foran Hans trone og lovsynge Ham hele dagen lang! Og du er helt frisk og fri fra all smerte! Du lever videre og vi sees igjen en gang...

-----------------------------------------------------

Sturla og Patricia:

Til en evig rose
Hjertelig takk for din kraft og store utstråling,
Takk for din vilje, din kjærlighet og varme
Lykke til på din videre reise, - i våre hjerter og i din nye sfære
hvor enn den måtte bære eller være.

Dette er ikke et farvel men et vi sees igjen.

-----------------------------------------------------

Pål Winsents:

Takk, Anne Margrethe, for at jeg fikk lære deg å kjenne gjennom vårt samarbeid i nesten tre år. Takk for at jeg får lov til å være sammen med deg i mange år fremover. Og takk og pris for at jeg omsider også har forstått hva du egentlig har prøvd å formidle i disse årene. Du illustrerte det sterkt og til ettertanke på releasekonserten din like før jul. Du sa at hvis du bare skulle leve for deg selv, så var det ikke så farlig om du var i live. Men fordi du skulle leve for å hjelpe og inspirere andre mennesker gjennom deres motgang, så var det viktig at du stod oppreist og kjempet mot kreften. Og jeg har aldri unnet noen så sterkt den lykkefølelsen du hadde da du stod der oppe på scenen på Parkteatret med hele familien og 250 andre ringside. Dette skulle bli begynnelsen på noe stort. Du skulle erobre verden, og jeg skulle få henge med.

Jeg har heller ikke følt en så inderlig urettferdighet over beskjeden du fikk tre uker etterpå, at kreften nå hadde spredt seg videre til nye deler av kroppen. Hadde det vært meg som fikk knekken på dette tidspunktet, ville jeg definitivt gitt opp. Men du skulle bare ta en timeout, så var du for alvor klar for å sette dine Værekraft-visjoner ut i verden. Og det er kanskje det som har gjort at jeg ikke helt har skjønt dette med Værekraft, fordi du har gjort så mye og hatt Bærekraften like mye i deg. Men du klarte å vise meg gleden ved bare å være, gå tur i nabolaget og lytte til lydene i skogen eller bekken. Du fortalte meg at lyden av bekken er lyden av livet som kommer og kommer.

Da du sendte Knut og meg til Livskraftseminaret under Nordic Light i Kristiansund 5. mai i år, skjønte jeg for alvor hvor viktig du var og er for veldig mange mennesker. Lokalavisa skrev at du stjal showet fra sykesengen, og den gamle pressefotografen Johan Brun uttrykte fra panelet at de bildene du hadde servert publikum gjorde så sterkt inntrykk at det i grunnen ikke var mer å tilføye. Publikum burde egentlig gå hjem. Og han vet hva han snakker om.

Takk, Anne Margrethe, for at vi ikke er ferdig med hverandre, men har en jobb å gjøre. For at du som medmenneske og din visjon om værekraften skal hjelpe og inspirere mange tusen mennesker i årene som kommer.

-----------------------------------------------------

Ruth Astrid L. Sæter:

Kjære Anne Margrethe,

Jeg rakk dessverre ikke å treffe deg så mange ganger - men jeg følte likevel at jeg ble ganske godt kjent med deg.
Jeg tror det skyldes måten du møtte meg på. Med hele sanseapparatet åpent, med nysgjerrighet, varme og ærlighet tok du imot meg - slik jeg tror du møtte alle du hadde foran deg. For jeg opplevde deg som genuint opptatt av alt og alle rundt deg; hva vi drev med, hva vi tenkte, hvordan vi hadde det.
Du levde som du preket, med stor værekraft og livsglede.
Du tilhører den kategorien mennesker som setter spor. Fordi du våget å være den du var, fordi du levde ut det du trodde på.
Du forsvant så altfor tidlig. Men det er vel sånn livet - og døden - opererer; uten omtanke til tomrommet og savnet som blir igjen.
Trøsten er at tankene dine, prosjektet ditt og det du sto for lever videre. Det er også en stor trøst å vite at smertene ikke lenger kan nå deg.
Takk, Anne Margrethe, for alt du ga!

-----------------------------------------------------

Elin og Jens Måge:

Det er uvirkelig å tenke på at Anne Margrethe er borte.
For akkurat en måned siden sendte Elin en sms til Anne Margrethe hvor hun spurte etter status, gjerne i stikkordsform så hun skulle slippe å skrive mye.
Stikkordene som kom i retur fra Anne Margrethe var: Utviklende, spennende, håpefullt
Hennes evne til å fokusere på det positive fulgte henne til det siste.
Hun var en god venn for oss begge og vi sørger over at vi ikke lengre skal få ha henne nær oss.
Men en gang skal vi sees og synges igjen.

-----------------------------------------------------

Ove Gundersen, NRK Mellom himmel og jord:

Veldig, veldig trist å høre at Anne Margrethe døde 16 mai. Forsto at det gikk imot slutten , men likevel så rart å tenke på at hun er borte. Hun var så levende.
Vi i Mellom himmel og jord redaksjonen er glad for at hun var gjest i programmet nå i vår. Hun formidlet en unik tro på det gode i livet, selv om hun var vel kjent med smerte og motgang. Hun berørte mange av NRK P1s lyttere med sin vakre sang og ærlige tale.
Et flott menneske var hun og det føles som hun lever blant oss fremdeles.
Varme hilsner til alle dere som sto henne nær.

-----------------------------------------------------

Silje, Kariann & Frode, Synspedagogene:

Du fikk oss til å se mulighetene Anne Margrethe!

-----------------------------------------------------

Knut Egil Asprusten:

Every Breath is Yours, Beloved. Sang du. Levde du.

Du fikk meg til å danse. Det ingen andre har klart, det fikk du til, midt i all din sykdom. Det var særlig tangoen vi elsket. Værekraft og lidenskap.

Gjennom deg har jeg sett at det indre mennesket, sjel og ånd, kan slå ut i full blomst, samtidig som kroppen brytes ned. Alt i deg som har evighetsverdi, ble vakrere, sunnere og sterkere dag for dag. Ett er viktig, var det en som sa en gang. Du viste meg nettopp det. Du valgte den gode del.

Takk for alle årene, Anne Margrethe. For nattbad i mørke. For timers refleksjoner. For sang og poesi. For glede og sorg.

Every Breath is Yours, Beloved.

Vi ses igjen!

-----------------------------------------------------

Anne Lise Flavik:

Kjære Anne Margrethe
Det er så godt, og jeg er så glad for at våre veier møttes for en kort
stund. Det å bli kjent med deg gjorde at jeg lærte å bli en litt bedre
person. Du var et forbilde.
Takk for at du formidlet varme, glede, forståelse, trøkk og alvor.
Du er i mine tanker.
Kjærlig hilsen

-----------------------------------------------------

Heather og Knut Olav Solheim:

Jeg kan ikke huske å ha vært sammen med Anne Margrethe uten selv å hatt det godt. Anne Margrethe klaget aldri og bekymret seg sjeldent, noe som gjorde det lett å slappe av i hennes selskap. Da vi skulle oppmuntre henne, ble det ofte hun som oppmuntret oss. Det var derfor enkelte ganger vanskelig å begripe hvor alvorlig syk hun faktisk var.

Å lansere sin plate betydde mye for henne, jeg husker en kveld hjemme hos henne da hun spilte av deler av den og gledet seg til å ferdigstille CD’en. Vi er så glade for at hun fikk fullføre dette prosjektet, ikke minst for at vi nå har et så fint minne om henne. Hun vil fortsette å inspirere oss og mange andre gjennom sitt liv og sine sanger. Vi gleder oss på hennes vegne at hun nå kan danse og synge og se og være frisk for alltid.

Våre tanker går til hennes nærmeste.

-----------------------------------------------------

Mariëtte Glas, Britt Valderhaug Tyrholm og Ann Olaug Slatlem,
Nordic Light International Festival of Photography i Kristiansund:

Tusen takk! Vi rakk aldri å takke deg personlig for ditt sterke bidrag til Livskraftseminaret under Nordic Light International Festival of Photography i Kristiansund 5.mai. Til tross for dine smerter stilte du opp via videohilsen med stille og solide tanker omkring Livskraft som skapte en helt spesiell stemning for alle oss som satt i salen. Du leverte ord og en ro som rørte oss dypt. Din nydelig stemme lever videre.

Varme hilsener til deg, dine familie og venner

-----------------------------------------------------

Øyvind Bråten:

Kjære Anne Margrethe!

Du var det varmeste og mest positive menneske jeg har møtt, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk bli kjent med deg gjennom, min kone, og din venninne Hilde.
Din nydelige sang i vårt bryllup i Norderhov kirke i 2004 varmet hjertene til alle som var til stede.
Hilde syntes det var morsomt at vi fant glede i å snakke om musikk. Johnny Cash og Mike Scott var greit, men hun kunne styre seg for vår felles begeistring for Dolly Parton.
Dessverre skulle det ikke bli noen felles tur til konsert med Dolly.

Takk for hyggelige samtaler, gode minner, for flott sang og for en flott plate!
Du lever videre i våre hjerter.

-----------------------------------------------------

Mette Nyhaug Leinum:

Din sang har alltid rørt meg til tårer i alle de 20 årene vi har kjent
hverandre. Du var et fantastisk talent med et budskap med mening og en
sterk formidlingsevne. Du var en god venn som alltid hadde et trøstens
ord selv om du var den som kjempet mest. Dine ord om VÆREKRAFT er noe
jeg alltid vil bære med meg som et kjært minne om deg. TAKK!

-----------------------------------------------------

Kristin Berg:

”Kjære umistelige venninnesøster

Du valgte håpet, du elsker livet! Så vakker stemme du har! Den forteller meg om noen av dine hemmelige blomster! Klangen fra din stemme smitter frø av tro, håp og kjærlighet. Du er det varmeste og snilleste mennesket jeg har kjent! Du er min evighetsvenn, jeg elsker deg! Så mange ”trygge rom” vi kunne sitte i! Så mange steder vi kunne vandre sammen. Så ufattelig godt det var å le sammen med deg! Så mye du har gitt fra dine åpne hender. Så takknemlig jeg er for at du lot meg slippe til, også når livets tråd var tynn! For meg er du et umistelig, vakkert forbilde. Du har lært meg så mye! Du var den første som fikk vite at jeg hadde tatt imot Gud. Du var den første jeg kunne fortelle om min forferdelige, vonde hemmelighet! Du var den jeg kunne gråte sammen med! Du er fadder for sønnen min! Du lagde sang til meg i bryllupet, du har også blitt min families kjære venn. Ungene snakker ofte om deg, du betyr mye for begge to! Du er et stort tap, selv om jeg vet at det er midlertidig! Kjære trofaste, sterke, snille, flinke, omtenksomme venn – jeg er så takknemlig for at vi har fått dele så mye. Jeg vet at Gud bevarer vennskapet til vi sees igjen.”

-----------------------------------------------------

Hilde Eriksen Bråten

Kjære Anne Margrethe

De siste dagene, etter beskjeden om at du har gått bort, har jeg tenkt på forskjellige hendelser og minner om den ressurssterke, kloke og varme vennen du var. Jeg husker den gangen for lenge siden da vi handlet klær til Artisten Anne Margrethe, engasjementet i Heart of Hearts og ikke minst lange samtaler på tur, på kafé eller hjemme hos en av oss. Jeg var også glad for at du og min mann Øyvind fant tonen i felles musikkinteresse, og du gledet oss begge ved å synge i bryllupet vårt.

Men sterkest er minnet om den gangen for et par år siden da du var på besøk hos meg og Øyvind på Hønefoss og vi dro i maisåkeren på selvplukk. Din livsglede og fryd da du på egen hånd fant og plukket mais for å ta med hjem. Alle dyrene og omvisning på gården hvor bonden til og med lot oss føle og kjenne på såkornet til vinterhveten.

Din evne til helt og holdent glede deg over øyeblikket, til på en reflektert og samtidig ærlig måte være i stand til å snu det vanskelige til noe som bringer vekst, gir muligheter. Dette til tross nedturer og harde slag livet ga deg mange ganger. Interessen og nysgjerrigheten overfor livet. Ønsket og pågangsmotet til å stadig være i utvikling. Evnen og ønsket om å være til glede og inspirasjon for andre. Og den totalt manglende evnen til å forbli i det mørke, i offerrollen eller selvmedlidenheten.

Du er et menneske jeg aldri vil glemme. Og jeg vet du vil leve videre i mange. Du har satt spor i manges hjerter og har blitt et forbilde for hvordan en kan snu motgang til utvikling og vekst. På den måten blir du aldri helt borte selv om du er død. Jeg vil savne deg, Anne Margrethe.

-----------------------------------------------------

Ida Marie, mellom himmel og jord lytter:

Takk for at jeg fikk høre deg i mellom himmel og jord nå i vår. Jeg frøs og gråt og gråt da jeg hørte deg synge, og av det du sa. Så vakkert.
Og i dag hørte jeg på programmet din sang igjen, for så å høre at du døde for kort tid siden, og jeg gråter igjen. Takk

-----------------------------------------------------

Marianne Tollefsen:

Kjære Anne Margrethe!

Det er mange tanker og minner som jeg heldigvis fremdeles har, nå når du har dratt i forveien: Kryssord-brevklubben vi hadde som barn (Dompappen du sendte meg i premie, har sin faste plass på juletreet vårt
hvert år...).
Overnatting i Asker, hos deg og din rause familie. Sangen din i bryllupet vårt. Musikktalentet ditt - ikke bare sangstemmen, men pianospill, "mandolinhumor", babysang.... Latter, samtaler, musikk, bønn og lovsang...
Du var en jeg så opp til da jeg var liten: Du gikk på "vanlig skole" hele tiden og var så flink til å lese - en å strekke seg etter, selv om du var litt yngre. Og du har fortsatt å vil fortsette å være et forbilde! Troen din og måten å takle motgang på, håper jeg aldri jeg vil miste av syne!

Etter å ha hørt deg i "mellom himmel og jord", sendte jeg deg en melding. Jeg skrev at det så ut som parfymen var i ferd med å spre seg, men lurte på hvordan det gikk med den knuste rosen? Jeg lovet at rosens gartner skulle få
stadige påminnelser! Det fikk han også. Jeg delte ditt håp om at rosen kunne reddes, selv om så mye av den var knust. Hvorfor det ikke gikk slik, er det visst ikke opp til meg å gi svar på. Men godt er det i alle fall at du skal
få slippe å kjempe mer mot smerter og sykdom. Og nå som rosen er plantet over i evighetens hage, blomstrer den nok vakrere enn noensinne!

Jeg vil alltid minnes deg med glede, og i dyp takknemlighet. Min bønn er at andre må merke at jeg, og så mange med meg, bærer parfymen din. Må tankene dine om livsmot og værekraft få spre seg videre gjennom alle oss som fikk den velsignelsen å kjenne deg!

Dine nærmeste, som må leve med det tyngste savnet og den største sorgen, er i tankene våre. Om vi, Morten, ungene og jeg, på noen måte kan være til hjelp for dere i denne tunge tiden, vil vi mer enn gjerne det!

-----------------------------------------------------

Hans Kolstad:

Takk, Anne Margrethe, for din inspirasjon og ditt generøse medværen. Til tross for dine egne plager hadde du overskudd til å berike våre andres dager, også i livets dramatiske faser.

Hans

-----------------------------------------------------

Silje Polmar på vegne av styret i Heart of Hearts:

Anne Margrethe hadde en visjon. Hun gjorde sin historie og sitt liv til lærdom for oss andre. Gjennom foredrag og intervjuer, konsert og CD viste hun oss at tillit og værekraft er sterke begreper med innhold som gjelder når ikke alt går på skinner. Anne Margrethe ga dybde og mening og traff andre rett i hjertet med sin fantastiske evne til å etablere tillit. Hennes betraktninger og herlige humor bygget bro til de fleste miljøer. I en tid der alt skal være lettvint og enkelt gjorde Anne Margrethe det vanskelige forståelig for oss alle.

Å forholde seg Anne Margrethe kun som en kollega eller forretningspartner visste seg å være umulig for meg og resten av styret i Heart of Hearts. Hun var rett og slett for elskelig som person. Vi er mange som savner vår kjære inspirator og venninne! Vi vil spesielt savne våre samtaler og Anne Margrethes klare intellekt og positive livsholdning som ga konstruktiv næring i alle situasjoner.

Vi vil minnes Anne Margrethe med den største respekt og kjærlighet. Hun brukte sin tid på jorden godt! Vi er takknemlige for å ha fått lov til å arbeide med denne friske vårbekken av et menneske.

En spesiell hilsen til Anne Margrethes familie. Dere har vår dypeste sympati i denne vanskelige tiden.

-----------------------------------------------------

Linda Madsen:

Kjære Anne Margrethe

For et privilegium å ha fått være en av dine venninner! Takk for alt vi har opplevd sammen, både venninnekvelder, kajakkturer og andre turer, bønnestunder og lovsangsstunder.

For meg er du helt unik. Jeg tror aldri jeg har kjent noen som til de grader har omfavnet livet, sett mulighetene og pekt på lyset.

Du er i sannhet en vakker rose! Ditt rause og varme hjerte, og gode og snille vesen gjorde noe med meg.

Jeg har lært av deg, hatt det gøy sammen med deg, og kunnet gråte og snakke om vanskelige ting sammen med deg. Jeg kjenner en dyp respekt for hvordan liv og lære hang sammen hos deg, selv i de vanskeligste stunder. Du vil være et forbilde for meg og mange i å møte livet.

Tusen, tusen takk for den du har vært og vil være!

Du har satt sterke spor, og jeg savner deg!

Venner for alltid.

-----------------------------------------------------

Marie Tortoise:

Jeg har nylig hørt “Mellom Himmel og Jord” hvor Anne Margrethe ble intervjuet. Jeg gråt. Et stort menneske med mye mot og mye kjærlighet til alt og alle. Gud Velsignet henne og hennes liv og samtidig oss alle. Jeg er med dere i Grefsen kirke i tankene i morgen.

Med vennlig hilsen Marie Tortoise i Surnadal.

-----------------------------------------------------

Thorvald Kåre Lone:

En Perle er borte med Deg. Men dine vakre Sanger, ditt Eksempel og Budskap består. Takk!

MellomHimmelogJord-lytter

-----------------------------------------------------

Henrik R W. Stensby:

Jeg ble kjent med henne via anthemkoret i Asker. På tross av at hun var blind hadde hun en utrolig livskraft og positivt syn på livet. Det var imponerende å se hvordan hun gled inn i miljøet med sitt smittende engasjement og gode humør. Det var meget trist å høre at hun nå er død. Det er likevel mange som kommer til å ha mange gode minner om henne. Min dypeste medfølelse med hele familien.

-----------------------------------------------------

Eli Therese:

Farvel kjære kusine

Vi fikk aldri noe særlig "voksentid" sammen... vi traff hverandre for sjeldent til at vi fikk fortsette å knytte bånd.
Men vi har bånd fra barndommen, minner fra Asker der vi baset, lekte og var kusiner uten hemninger.
Du var blind, men du så meg alltid... lekte vi gjemsel så fant du meg alltid. Når jeg spurte hvordan, svarte du at pusten min røpte meg, og at du dessuten kunne hjemmet ditt ut og inn med alle kriker og kroker...
Jeg hadde mitt handicap, men vi gikk turer og utfoldet oss uten overforsiktighet fra noen av oss.

Du utviklet deg i en annen retning, og jeg fulgte deg fra sidesporet.
Jeg skulle ha forsøkt å komme innpå ditt spor igjen, men sannheten var vel at livet mitt var noe jeg til tider ikke var særlig stolt av og at du ikke ville være særlig stolt av meg heller...

Etter ordene jeg hørte i dag, er det vanskelig å tro hvorfor jeg skulle tenke slik, for du har alltid vært omfavnende og inkluderende, du har vært den jeg antagelig hadde trengt mest. Men jeg er glad for at du har rørt så mange hjerter og gitt så mye varme til de som vært så heldige å komme inn til din nærhet.
Jeg er glad for alle stunder vi fikk i barndommen, og enda har jeg drømmer om barndoms dager ute i Asker.

Nå har du fått hvile og den er så vel fortjent...
Du vil bli savnet, Kjære Anne Margrethe

-----------------------------------------------------

Crispin Kashale:

Jeg mangler ord for å forklare hvor viktig Anne-Margrethe var for meg.

Jeg ble kjent med henne gjennom en medlem i våres menighet (Oljeberget menighet) og dagen hvor vi møtet hverandre, kommer jeg ikke til å glemme.

Hun så ikke på farge mitt (opprinnelig fra Kongo), hørte ikke feil i språk med 6år i Norge den gangen. Hun kjente meg fra hjerte. Hun tok imot meg som sine egne brødre.

Vi kunne fortelle hverandre gamle historier, og hun virket interessert til å kjenne meg enn noen sine.

Anne-Margrethe har oppmuntret meg til min Åndelig kall. Hun kallet meg "En Apostel" og har laget en sang til meg som hun mente vi måtte synge sammen som har tittel "I mine hender, ligger en fugl og ler".

Hele min familie både i Norge og i Afrika kjente om Anne-Margrethe og støttet oss i bønn.

Jeg har mistet en stor venn.

Takk for at hun hviler i fred.

-----------------------------------------------------

Annette Dyvi

Kjære Anne Margrethe,

Nå hviler du, i jorden og i Himmelen.

Jeg møtte deg noen ganger sammen med Anette Øien og følte som alle, din kraft og sterke vesen. Det gjorde inntrykk. Så gikk årene og jeg møtte deg igjen, gjennom Erling Okkenhaug. Ikke fysisk, men i omtale, jeg hørte din vakre stemme igjen og intervjuet i radioen 1. Påskedag. Det gjorde sterkt inntrykk. Du snakket blant annet om påskeegget, hvordan det er symbol på Kjærligheten, først skallet som vi må gjennom og hvitten og så innerst inne, den gule plommen, kjernen. Du fortalte også om alle lagene du har møtt og gått gjennom i deg selv, i møte med Kjærligheten i alle dens former og prøvelser.

Det du beskrev berørte noe jeg selv har kjent og funnet bilder på som ligner. Jeg har møtt mye motstand på min vei fram som danser og reflektert mye over dette. Jeg følte slik klangbunn nettopp i disse lagene du beskriver som finnes på vei innover og jeg ble fascinert av ditt sterke mot til å gå gjennom hvert og ett av dem. Der har du gått langt! Og der innerst inne, beskrev du, finner vi vårt kall! Så nydelig forstått og uttrykt.

Det skjedde noe vakkert for meg denne dagen. Jeg gikk en tur på ski og bar inntrykkene fra intervjuet med meg. Tankene mine sirklet rundt det jeg var opptatt av, ideen om å skape dans igjen, inspirert nettopp av dette temaet du snakket om, som berørte mitt. Og plutselig var jeg klar, JA, jeg VIL skape dans igjen, klart det! Det var lenge siden jeg hadde kjent denne lysten, nå var den her. Og jeg kjente inspirasjonen til det kom fra deg. Jeg tenkte at hvis du var sterk nok, ville jeg spørre om du ville være med og bidra med stemmen din. Slik ble det ikke.

Kjære Anne Margrethe, du har fulgt ditt kall til fulle. Og blitt kalt hjem. Jeg følger mitt og nå danser jeg igjen. Takk for hjelpen. Takk for følget. Takk for Deg. TAKK!

-----------------------------------------------------

Geir Ålien:

Du var en venn og en inspirator, en stjerne som viste vei for andre.
Takk for den du var og fortsatt er.

-----------------------------------------------------

Bo Pedersen

Anne Margrethe and I met the first time ever in Copenhagen Airport 2006, when going to a leadership training in USA.

I had accepted to be her guide to the retreat some 100 km’s north of San Francisco and was not aware of what was waiting for me at the bench outside 7-11 at the airport, but our minds and hearts met directly and we had a wonderful and easy time to find out how to be with each other.

After arriving to San Francisco was a part of our design that she had to take care of her self in the “in between” day because I had an appointment with a business partner that day.

When eating breakfast in the morning at the hotel did I receive a cancellation from my business partner. So I asked Anne Margrethe what she wanted to do of the day instead of sitting alone at the hotel. Her answer almost killed me; She said: “Let’s go for a sight seeing trip to SF” My laughter after that remark made all people in the restaurant look at us with confusion.

Anyway: We took the trip and my mouth was her eyes and I remember me taking a photo of Anne Margrethe from Pier 39 with the Golden Gate behind her. We sent that photo to her mother over the phone and I still remember Anne Margrethe saying to me, that now finally she had seen more of the world than her mother and once again did I have a total break down.

Since it was easier to hold hands than walk with a crooked arm tried somebody at the market to convince me that I should buy a bracelet to my wife. And then Anne Margrethe said: Sorry but he is not my husband, I have never seen this guy in my life. My breakdown this time was heard out to Alcatraz this time. And we did not by the bracelet.

And the trolley cars can I only laugh about, hearing Anne Margrethe saying: “O I did not see the “needle”, why did you not tell me when passed it so I could have a look.”

I loved Anne Margrethe and we had a wonderful relationship that we called “the unconditional friendship”. Something that fertilized my life with love, joy and many-many big laughter’s.

And I learned about Vaerekraft to use when life is hard on me.

I loved her and I will miss her forever.

The unconditional friend.

-----------------------------------------------------

Irene Rognlie

Hvis jeg hadde fått muligheten bare en gang til, så ville jeg ha takket Anne Margrethe Lund for det lyset hun tilførte mitt liv, bare ved å være et lys selv. Å ha møtt henne har gitt meg inspirasjon til å lytte og se etter de virkelige verdier her i livet, for de klarte Anne Margrethe å se, om hun var aldri så blind.

-----------------------------------------------------

Du er velkommen til å sende din hilsen, bruk epost: erling@okkenhaug.com Tilbake til hovedsidene