Aksjonisme som idè

   
 
Aksjons-Norge
   Aksjonisme - idé
   En aktuell aksjon
 
 Tips oss
 
                  
 
Arenaer
   By og land
 
 Helse og idrett
   Kultur og verdier
   Lokaldemokrati
   Menneskeverd
   Natur og Miljø
   Nord-Sør 
   Stedskvalitet
    

 
 
Tilstede
   Dine erfaringer
   Om Tilstede
   Nettverket
   DVD-film 
   Håndbok 
   Kurs
  
Lenker
   FAQ
  
   Støttespillere

   Summary
    in English



   
TILSTEDE
 
  Erling Okkenhaug
   Oscars gate 6a 
   0352 Oslo
   Mob: 920 92 252
   erling@tilstede.org


Aksjoner har blitt en stadig viktigere kanal for samfunnsengasjement i Norge, i følge maktutrederne. I nyere tid opplevde en rekke land en bølge av aksjoner og nye bevegelser utover på 1960-tallet. Fenomenet er imidlertid langt eldre. En lang rekke sosiale og politiske reformer ble tvunget gjennom av ad hoc-organiserte grupper allerede fra tidlig på 1800-tallet.

Mangfold
Det er ikke uten videre enkelt å avgrense aksjoner fra andre former for politisk deltakelse eller frivillig arbeid. Det handler på ingen måte bare om aktiviteter som innebærer sivil ulydighet, selv om grader av ulydighet inngår i sluttfasen i en del aksjoner, og selv om det var Mardøla- og Alta-saken som skapte interesse for aksjoner som fenomen her i landet. Begrepet favner langt videre. Det omfatter initiativer som har blitt kalt sosiale bevegelser, grasrotmobilisering, protestbevegelser, folkeaksjoner, borgergrupper eller ad hoc-kampanjer.
     

 
Vid definisjon
Helt åpenbart handler aksjoner verken om individuell politisk atferd eller om ordinært politisk arbeid gjennom etablerte, representative kanaler. Men hvordan skal vi definere ’aksjon’? Her skal vi bygge på en vid definisjon:

”aksjoner (…) kjennetegnes ved at de er en form for kollektiv politisk atferd som ikke fremmes gjennom de etablerte kanalene for deltakelse og representasjon. De er tidsavgrensede, målrettede og orientert mot en enkelt sak; og de har relativt lav grad
av organisasjonsstruktur.”
(Olsen og Sætren 1980:16)
  

  
Aksjonskanalen
Politisk arbeid gjennom de tradisjonelle og hierarkiske frivillige organisasjonene faller utenfor en slik definisjon.
Men frivillig sektor er i sterk endring. Organisasjonene inngår stadig oftere i nettverk og allianser som er tidsavgrensede, løst organisert og innrettet mot enkeltsaker. Organisasjoner bruker aksjonskanalen – i tillegg til de andre innflytelsesmulighetene de har.

Fra politisk til juridisk fase
Definisjonen inkludere derimot mye mer enn bare ”sivil ulydighet”. Ulydighet inngår i noen tilfeller i sluttfasen av
en aksjon, men det meste av aksjonsarbeidet handler om vanlig lobbyarbeid og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten (men med utgangspunkt i en organisasjon som er etablert for dette spesifikke formålet).
I noen tilfeller, og stadig oftere, vil ”den politiske fasen” via ankesaker og fram mot endelig vedtak, bli fulgt av ”en juridisk fase” der lovligheten av vedtaket blir prøvd i norsk eller internasjonal rett. ”Sivil ulydighet” kan vurderes som virkemiddel for å sikre fokus på et standpunkt også i disse fasene, men dette virkemiddelet vil ofte være mest aktuelt når andre muligheter er utprøvd uten at en har nådd fram.
 

Tid og lederskap
En del aksjoner vil etter hvert bli mer permanente organisasjoner. Tidsavgrensningen og en smal plattform er kjennetegn som skiller aksjoner fra andre organisasjoner. I  tillegg er lederskapet ofte uformelt eller selvbestaltet. Det er utviklet lite rutiner, handlingsprogram og arbeidsdeling.


  
Ikke bare ideologi
Det er ikke slik at aksjoner som ytringsform er forankret i en rød-grønn ideologi. Aksjoner samler som regel støtte på tvers av det politiske landskapet og har oftere sin rot i det geografiske. Ikke sjelden oppstår det også en eller flere motaksjoner i kontroversielle spørsmål. Og på disse sidene skal ideologi eller standpunkt ikke være sorteringskriterium. Utgangspunktet er at vi vil kartlegge
og samler erfaringer med aksjoner som politisk ytringsform – helt uavhengig av valør.

Vi skal her bare kort forsøke å beskrive denne formen for eller kanalen for samfunnsengasjement. Det finnes et lite tilfang av vitenskapelige arbeider om aksjoner.
De som ønsker dypere innsikt, vil forhåpentlig få en hjelp her til å lete videre.

  

   
 
Les også:

  Demokratiets
  grunnlag og grenser


 
Hvem aksjonerer og hvorfor?

 
Empowerment – egenmakt
  mot avmakt

  Aksjoner har endret
  samfunnet

  Aksjonisme på norsk

  Litteratur


  


Fra Verdikommisjonens sluttrapport:


"Mange føler seg styrt av krefter som er hinsides vår påvirkning. Som søvngjengere tror vi at vi må følge «utviklingen», «omstillingen», «markedet», «globaliseringen». Aktiv politikk er fortrengt av passiv demonologi.

Vår moderne skjebnetro sier at verden styres av et enormt, anonymt dataprogram som ingen har formatert, ingen forstår, ingen kan anklage eller forandre. Opplevelsen av at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, slører blikket og sløver viljen.

Ikke bare hos enkeltmennesket, men i skoler, bedrifter, kommuner, parlamenter og regjeringer.
 
Spørsmålet er ikke om utviklingen lar seg styre. Utviklingen styres i dag. Spørsmålet er: av hvem – mot hva?