Aksjonisme som
idè
Aksjons-Norge
Aksjonisme - idé
En aktuell aksjon
Tips oss
Arenaer
By og land
Helse
og idrett
Kultur og verdier
Lokaldemokrati
Menneskeverd
Natur og Miljø
Nord-Sør
Stedskvalitet
Tilstede
Dine erfaringer
Om Tilstede
Nettverket
DVD-film
Håndbok
Kurs
Lenker
FAQ
Støttespillere
Summary
in English
TILSTEDE
Parkveien 25
0367 Oslo
www.tilstede.org
E-post: Redaksjon
Aksjoner har
blitt en stadig viktigere kanal for samfunnsengasjement i Norge, i følge
maktutrederne. I nyere tid opplevde en rekke land en bølge av aksjoner og
nye bevegelser utover på 1960-tallet. Fenomenet er imidlertid langt eldre.
En lang rekke sosiale og politiske reformer ble tvunget gjennom av ad
hoc-organiserte grupper allerede fra tidlig på 1800-tallet.
Mangfold
Det
er ikke uten videre enkelt å avgrense aksjoner fra andre former for politisk
deltakelse eller frivillig arbeid. Det handler på ingen måte bare om
aktiviteter som innebærer sivil ulydighet, selv om grader av
ulydighet inngår i sluttfasen i en del aksjoner, og selv om det var Mardøla-
og Alta-saken som skapte interesse for aksjoner som fenomen her i landet.
Begrepet favner langt videre. Det omfatter initiativer som har blitt kalt
sosiale bevegelser, grasrotmobilisering, protestbevegelser, folkeaksjoner,
borgergrupper eller ad hoc-kampanjer.
Vid definisjon
Helt
åpenbart handler aksjoner verken om individuell politisk atferd eller om
ordinært politisk arbeid gjennom etablerte, representative kanaler. Men
hvordan skal vi definere ’aksjon’? Her skal vi bygge på en vid definisjon:
”aksjoner (…) kjennetegnes ved at de er en form for kollektiv politisk
atferd som ikke fremmes gjennom de etablerte kanalene for deltakelse og
representasjon. De er tidsavgrensede, målrettede og orientert mot en enkelt
sak; og de har relativt lav grad
av organisasjonsstruktur.”
(Olsen og Sætren 1980:16)
Aksjonskanalen
Politisk arbeid gjennom de tradisjonelle og hierarkiske frivillige
organisasjonene faller utenfor en slik definisjon.
Men frivillig sektor er i
sterk endring. Organisasjonene inngår stadig oftere i nettverk og allianser
som er tidsavgrensede, løst organisert og innrettet mot enkeltsaker.
Organisasjoner bruker aksjonskanalen – i tillegg til de andre
innflytelsesmulighetene de har.
Fra politisk til juridisk fase
Definisjonen inkludere derimot mye mer enn bare ”sivil ulydighet”. Ulydighet
inngår i noen tilfeller i sluttfasen av
en aksjon, men det meste av
aksjonsarbeidet handler om vanlig lobbyarbeid og aktiv deltakelse i
samfunnsdebatten (men med utgangspunkt i en organisasjon som er etablert for
dette spesifikke formålet).
I noen tilfeller, og stadig oftere, vil ”den
politiske fasen” via ankesaker og fram mot endelig vedtak, bli fulgt av ”en
juridisk fase” der lovligheten av vedtaket blir prøvd i norsk eller
internasjonal rett. ”Sivil ulydighet” kan vurderes som virkemiddel for å
sikre fokus på et standpunkt også i disse fasene, men dette virkemiddelet
vil ofte være mest aktuelt når andre muligheter er utprøvd uten at en har
nådd fram.
Tid
og lederskap
En
del aksjoner vil etter hvert bli mer permanente organisasjoner.
Tidsavgrensningen og en smal plattform er kjennetegn som skiller aksjoner
fra andre organisasjoner. I tillegg er lederskapet ofte uformelt eller
selvbestaltet. Det er utviklet lite rutiner, handlingsprogram og
arbeidsdeling.
Ikke bare ideologi
Det
er ikke slik at aksjoner som ytringsform er forankret i en rød-grønn
ideologi. Aksjoner samler som regel støtte på tvers av det politiske
landskapet og har oftere sin rot i det geografiske. Ikke sjelden oppstår det
også en eller flere motaksjoner i kontroversielle spørsmål. Og på disse
sidene skal ideologi eller standpunkt ikke være sorteringskriterium.
Utgangspunktet er at vi vil kartlegge
og samler erfaringer med aksjoner som
politisk ytringsform – helt uavhengig av valør.
Vi
skal her bare kort forsøke å beskrive denne formen for eller kanalen for
samfunnsengasjement. Det finnes et lite tilfang av vitenskapelige arbeider
om aksjoner. De som ønsker dypere innsikt, vil forhåpentlig få en hjelp her
til å lete videre.
Les også:
Demokratiets
grunnlag og
grenser
Hvem aksjonerer og hvorfor?
Empowerment – egenmakt
mot avmakt
Fra Verdikommisjonens sluttrapport:
"Mange føler seg styrt av krefter som er hinsides vår påvirkning. Som
søvngjengere tror vi at vi må følge «utviklingen», «omstillingen»,
«markedet», «globaliseringen». Aktiv politikk er fortrengt av passiv
demonologi.
Vår moderne skjebnetro sier at verden styres av et enormt,
anonymt dataprogram som ingen har formatert, ingen forstår, ingen kan
anklage eller forandre. Opplevelsen av at jeg ikke kan gjøre noe fra
eller til, slører blikket og sløver viljen.
Ikke bare hos enkeltmennesket,
men i skoler, bedrifter, kommuner, parlamenter og regjeringer.
Spørsmålet er ikke om utviklingen lar seg styre. Utviklingen styres i
dag. Spørsmålet er: av hvem – mot hva?
