23 TESER  mot vandalisering av havnen - og for Oslos beste byutviklingspotensiale. Mest til byens nye politikere,
og litt til de avtroppende.

Allgrønn 14/10/91 Oslo er i ferd med å få sin sjøside ytterligere ødelagt av vettløs havneutbygging. Dersom Havnevesenets forslag til reguleringsplan blir vedtatt, vil det meste av vannspeilet mellom Tjuvholmen og Filipstad bli fylt med containere. Vår motstand mot denne korttenkte vandalisering av hovedstaden kan sammenfattes i følgende 23 teser:

TESE 1. Estetikk Containerhavnen og ikke minst den planlagte utvidelsen av denne er estetisk ødeleggende for Oslos profil og fasade. Dagens og fremtidens havnevirksomhet er "tungindustri" og godshåndtering som baseres på lagring av containere og er ikke et havnemiljø i vanlig forstand.

TESE 2. Støyplager Utbyggingen vil medføre betydelige støyplager, ikke bare for beboere i området Skillebekk, Skarpsno, Bygdøy og Aker Brygge, men også for besøkende og andre som driver rekreasjon ved og på fjorden. Støyen vil overstige SFTs anbefalte grenseverdier for støy fra industrianlegg. Havnestøy har forøvrig karakter av smell og skramling, som ikke inngår i målingene, men som er den mest plagsomme form for støy. Støyforskriftene i Oslo vil legge begrensinger på havnevirksomheten. Filipstad kan derfor aldri bli en effektiv container-havn.

TESE 3. Varige konfrontasjoner Man vil ved utbygging av Filipstad oppleve en varig og opprivende konfrontasjon mellom havnevesenet og lokalmiljøene.

TESE 4. Tungtrafikk Utbygging av Filipstad vil medføre en betydelig økning av tungtrafikken gjennom det sentrale Oslo - flere hundre trailere/vogntog hver dag.

TESE 5. Ingen konsekvensanalyse Vi kjenner ingen miljømessig konsekvensanalyse som behandler en utbygging av dette format. Det er også et spørsmålet om man vil ha lagring av farlige laster så nær boligområder.

TESE 6. Havnemakt og politikk Det er en kjent sak at Havnevesenet opererer som en stat i staten, som en "småkonge i Viken". Det synes urimelig at ett eneste "vesen" skal ha så stor innflytelse på utformingen av hovedstadens havn med så lite omsorg for andre kvaliteter.

TESE 7. Bystyrets ansvar Bystyret har selv vedtatt boligutbygging på Aker Brygge og må ta ansvar for en helhetlig planlegging i området. Har bordet fanget i dagens havneplan eller tør politikerne gå nye kreative runder for å utvikle Oslo's potensiale?

TESE 8. De myke byområdene Alle andre store byer legger containerhavner langt utenfor de myke byområdene. Nå båndlegger havnevesenet sentrale, kostbare arealer fordi man ikke deltok i utviklingen av moderne havner utenfor byene slik dette var vanlig ellers i verden for 10-20 år siden.

TESE 9. Få arbeidsplasser Sysselsetting blir brukt som argument for utbygging av containerhavn, men en effektivisert havn vil antagelig bare gi 30-50 arbeidsplasser. Utvidelsen av Filipstadkaien gir den desidert laveste sysselsettingsvirkning. Vi ønsker ikke å fjerne arbeidsplasser, men å flytte dem.

TESE 10. Formelle innsigelser Politikerne har liten kunnskap om havneproblematikk. De refererer oftest til Havnevesenet som referanse for sine synspunkter. Det ble tidlig lansert formelle innsigelser mot reguleringsforslaget. Bygningsrådet vedtok utfylling, og gikk dermed mot bygningssjefen og byplansjefens anbefalinger og innstillinger. Man burde stille særlige krav til å følge opp fagautoritetene i en sak med så vidtrekkende og uopprettelige konsekvenser.

TESE 11. Havnearbeideren Vi tror endel politikeres ønsker for havnen delvis bunner i "havnearbeider- romantikk" mens man i realiteten forsvarer gigantiske lagringsplasser av containere. Vedtak om utfylling ble også i sin tid truffet under sterk dissens. ( 5-4 ) Man har begynt å fylle ut uten at man har vedtatt ny reguleringsplan for Filipstad. Fortsatt utfylling binder reguleringsmyndighetene og bystyret. Dette er grov selvtekt.

TESE 12. Flere utredninger Man har ikke vurdert interkommunalt samarbeide i Oslofjorden for rasjonell containerdrift og hver havnesjef sitter godt i sine egne kraner. Vi trenger flere utredninger om alternativ lokalisering av containerhavner innenfor Oslos grenser, eller andre steder langs Oslofjorden.

TESE 13. Vis oss bilder! Diskusjonen om kranen på Filipstad har vært et sidespor. Byens befolkning kjenner ikke til utfylligsplanenes omfang. Vi vil se illustrasjoner som viser hvordan denne bydelen vil se ut etter at Havnevesenet har fullført sine planer fra alle aktuelle vinkler. Publikum har krav på en mulighet til å velge mellom forskjellige og reelle alternativer.

TESE 14. Krav til nytenkning Havnevesenet bør ikke være en så dominerende premissgiver for hvordan hovedstaden vår skal se ut. Det stilles særlige krav til nytenkning og alternative forslag når man står foran så alvorlige inngrep i byens miljø.

TESE 15. Økonomiske aspekter Disponeringen av Filipstad innebærer i dag en betydelig og skjult subsidiering fra Oslo Kommune. Oslo Kommune mottar ikke en eneste krone i tomteleie fra Havnevesenet og man vil heller ikke motta slik leie i fremtiden.

TESE 16. Samfunnets kostnader De totale samfunnsmessige kostnader for bruk av dette området til containerhavn er ikke trukket inn.

TESE 17. Ingen nytte- og kostnadsanalyse Byrådet og Bystyret har i tilknytning til behandling av Filipstad-utbyggingen i 1988 bl.a. bedt om en nytte- og kostnadsanalyse av kaiutvidelsen. Til dags dato foreligger ikke en slik. Havnevesenet er av flere politikere vurdert som part i saken ved en slik vurdering. Denne analyse må derfor utføres på fritt grunnlag av en annen instans enn havnevesenet.

TESE 18. Investeringen bæres av Oslos befolkning Utvidelsen på Filipstad er kostnadsberegnet til 440 mill. kroner i 1986. Enhver som leser Havnevesenets regnskap forstår at denne investering må bæres av Oslos befolkning. Verdien av tomtegrunnen vurdert sammen med de planlagte kostnader for utvidelsen på Filipstad burde gi godt grunnlag for utredning om alternativ lokalisering og alternativ bruk av området.

TESE 19. Et nødvendig volum? Forutsetningene for utbygging av Filipstadkaien ble skapt i en tid da alle kurver pekte oppover. De fleste næringsdrivende har i motsetning til havnevesenet måttet revurdere visjonene fra siste halvdel av 80-årene.

TESE 20. I kjærlig begeistring for mennesker Vi leverer småbyen tilbake til Oslo. Oslo har siden krigen ødelagt de fleste bydeler med menneskelig format og skala gjennom tung utbygging. Oslo kommune må videreutvikle byen og fjorden. Filipstad kan videreføre tradisjonene fra gamle Vika og bli en kontrast til sin storslagne nabo Aker Brygge. Oslos borgere kan igjen få muligheten til å oppleve fjorden i byen.

TESE 21. Oslofolk og fjorden Kanaler er et trivselselement som koster lite og gir mye. Den vesle kaifronten ved Aker Brygge har allerede forløst Oslofolks begeistring for adgangen til fjorden. Hva kanalene betyr for byer som Venezia og Amsterdam kjenner vi. Vann og kanaler er en tidløs attraksjon.

TESE 22. Boliger og næring Kanalbyen Filipstad skal inneholde boliger og næring. Vi behøver etterhvert flere boliger i indre by. Og flere arbeidsplasser. Vi ser for oss en utbyggingsmetode som vil sikre variasjon og mangfold, både med hensyn til arkitektonisk uttrykk, bygningsmessige typer og estetisk form. Filipstad kan bygges ut i flere etapper. Havnevirksomheten kan trappes gradvis ned i takt med utvikling av den nye byen.

TESE 23. Variert arkitektur En by skapes over tid, med individuelle utbyggere, på små og store tomter. Utbyggingsområdet burde derfor deles opp i flere arkitektoppgaver. Vi må også kunne kreve av arkitektene at former og løsninger ikke blir for akademiske, men i et menneskelig og fattbart format.