2008 - Plansmie Bjørvika 

 
DELTAKERE
 
 Bl.a. annet disse frivillige organisasjonene og
andre deltok i
plansmia / charretten 
 


Om Plansmier
www.plansmier.no
 
 

 

EN LOKALT FORANKRET BJØRVIKA-PLAN.

    


BYKODE
Her er områder og flatevolumer  (klikk for større)


BILDER SOM ANGÅR SAKEN
Her er bildene som Helge Winsvold viste i sitt innlegg på folkemøtet 22.januar
 

PLANSMIA (CHARRETTEN) I BJØRVIKA
TIRSDAG 22. TIL LØRDAG 26. JANUAR.


Det ble holdt åpent møte for alle interesserte:

Tirsdag 22. januar kl.18.00
på Gamlebyen skole, Egedes gt. 3.¨Fullt hus!!

 

I desember 2007 vedtok Gamle Oslo Bydelsutvalg at det skal arrangeres en "plansmie"  workshop for å lage en alternativ byplan for Bjørvika med bred lokal deltakelse. Oppdraget med gjennomføring av plansmia er tildelt sivilarkitekt Arne Sødal. 

 

Prosjektet ble gjennomført fra og med
22. til og med 26. januar 2008.

 

En plansmie er en ukelang prosess der mange ulike aktører deltar og der formålet er å lage en byplan som har tilslutning fra lokalsamfunnet og så mange som mulig av aktørene.

Se bilder fra plansmiearbeidet dag 2 
                              Foto: Morten W.Krogstad

Sterk uenighet om utarbeidingen av Bjørvika fører til at innbyggerne i Bydel Gamle Oslo nå har kalt inn til en ukelang idédugnad.
Dagsavisen 22.01

 

Plansmia tok for seg hele området mellom Oslo S i vest, Schweigaards gate i nord, Oslo gate i øst og fjorden i sør. Spor- og stasjonsområdene ble også  vurdert. 

 

Bredere perspektiv
Å legge tilrette for fremtidig byutvikling på jernbaneområdene vil gi føringer for annen utbygging i området. F.eks vil det være betenkelig om man syd for sporene oppfører høye bygninger som vil kaste lange skygger over et fremtidig byutviklingsområde. Tilretteleggelse for byutvikling på sporområdene bør kombineres med planlegging av en påkrevet oppgradering av jernbanesystemet i Oslo sentrum.

 

Bærekraft
Bærekraft vil være en sentral premiss for arbeidet. Norske og utenlandske eksperter på miljø- og klimavennlig byutvikling vil delta og komme med forslag til optimalt bærekraftige løsninger.


Så mange som mulig skal høres
Målet med arrangementet i januar var å samle så mange som mulig av partene i Bjørvika; offentlige etater og virksomheter, relevante fagmiljøer, utbyggere, eiere, frivillige organisasjoner, medlemmer av Bydelsutvalget og andre. Det ble gjennomført en prosess der de eksisterende forslagene evalueres, alle kunne komme med forslag og innspill, og hvor man i en kollektiv prosess arbeidet seg frem til et omforent forslag for en bærekraftig byplan for området.

 

Grunnlag for regulering
Det var et mål at så mange som mulig skal slutte seg til forslaget, slik at det får troverdighet som både en realistisk plan i forhold til samfunnets og utbyggeres interesser, og et konkret uttrykk for befolkningens og bydelens ønsker. Samtidig ble planen kvalitets-sikret gjennom deltakelse av arkitekter og andre fagfolk. Planen kan danne grunnlaget for fremtidige reguleringsforslag.

 

GJENNOMFØRING – OFFENTLIGE MØTER
 
Plansmia startet i Oslo Ladegård tirsdag morgen 22.1. og ble avsluttet lørdag ettermiddag 26.1

- Det har vært gjennomført et innledende folkemøte for å hente innspill fra alle interesserte tirsdag 22.1. på Gamlebyen skole, Egedes gt. 3.  

 

- Torsdag 24.1. kl. 18.00 på Gamlebyen skole ble avholdt en presentasjon og diskusjon av de foreløpige planene for alle som har vært aktivt involvert under plansmia. 

Presentasjon av den alternative byplanen for Bjørvika ble avholdt:
Lørdag 26. januar kl. 15.00
 

- Hele uken, fra 09.00 til sen ettermiddag eller kveld, arbeidet et fagteam på 7-10 personer i lokalene til Gamlebyen beboerforening i Oslo Ladegård, Oslo gate 13. Verkstedet var åpent for alle.

 

Her tok man imot både inviterte aktører og andre interesserte for innspill, forslag og kritikk. Teamet samordnet innspillene og utarbeidet i dialog med ulike aktører et samlet byplanforslag for hele området.

 

Siv. ark. Arne Sødal ledet teamet og design-arbeidet. Audun Engh hadde ansvar for praktisk organisering og offentlig deltakelse under plansmia.

 

Det ble også gjennomført internasjonal deltakelse ved at et EU-finansiert prosjekt for bærekraftig arkitektutdanning deltok med en gruppe eksperter og studenter fra Storbritannia, Tyskland, Sverige, Nederland og Romania. Prosjektet; ESUA - European School of Urbanism and Architecture, har fått finansiering fra EU for å utvikle en europeisk arkitekturdanning med vekt på åpen og inkluderende byplanlegging, bærekraft, kulturminner og regionale særtrekk. ESUA deltok i charretten som en test på hvordan studenter kan lære å arbeide med stedsutvikling sammen med lokalsamfunnet.  Nettsted: www.esua.org

 

 

INVITASJON TIL INNSPILL
OG DELTAKELSE

I tillegg til designere og andre som ble engasjert for å gjennomføre plansmia og tegne byplanen, deltok mange organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner , enten hele uken eller så mye man hadde anledning til. Studenter innen relevante fag ble inviteret til å delta. Det var således behov for aktiv medvirkning fra mange aktører for å kunne presentere et overbevisende resultat lørdag 26.1.

 

Plan- og bygningsetaten, utbyggere, grunneiere, veivesenet, Jernbaneverket og andre sentrale aktører ble selvsagt også invitert til både å presentere eksisterende forslag og delta i utviklingen av nye løsninger.


Det ble opprettet en styringsgruppe for plansmia. Den tok avgjørelser underveis, bl.a. om hvilket løsningsforslag som skal velges dersom det foreligger flere alternative. Medlemmer var representanter for Gamle Oslo Bydelsutvalg, frivillige organisasjoner og fagteamet som lager byplanen.

  
Intet var gitt på forhånd, det kunne dukke opp løsningsforslag som ingen har tenkt på før og som fikk stor tilslutning.

 

BYSTYRETS BEHANDLING AV
BJØRVIKA-PLANENE
Byutviklingskomiteen i Bystyret vil avslutte behandlingen av Barcode-reguleringen etter at plansmia er ferdig. Komiteen vil trolig behandle saken i møte 13. februar, deretter kan det bli bystyrevedtak 27. februar.

Målsettingen var at gode alternative løsninger for Bjørvika vil gi premisser for komiteens og Bystyrets endelige vedtak, både for Barcode-tomten og andre delområder som skal behandles senere.

Har du spørsmål kontakt undertegnede på epost - audun.engh@gmail.com - eller ring 92 62 26 26.
 

 - Audun Engh

-   Siv.ark Arne Sødal

 
St. Olavs gate 7, 0165 Oslo

Tlf. 22 20 09 26 - 92 29 89 96 – Fax. 22 36 49 93

Epost arnsoeda@online.no

 

 

 

  


10 ÅR ETTER PLANSMIA -
EN OMTALE AV SLIK DET BLE I BJØRVIKA
(Fra Dagens Næringsliv)

BJØRVIKA FOR MENNESKER

Les en oppsummeringen av forslaget

Se løsninger skrevet inn på kartet (PDF)     Eller som bildefil, jpg

3-D modell med forklaringer (jpg)

Last ned rapporten fra Plansmia  PDF

Se powerpoint-fremstilling av forslaget Bjørvika for mennesker


Folks meninger om Bjørvika-planene:
Det ble laget et enkelt spørreskjema som inngikk i plansmia. Dette for at vi skulle få vite mer om innbyggeres tanker og ideer om byfornyelsen i Bjørvika, og hvordan den oppfattes som del av Oslos utvikling forøvrig.
Last ned skjemaet som Wordfil  Her er svarene samlet  Oppsummering
   
KAMPEN OM BJØRVIKA

Dronning Eufemias gate sett fra vest, med åtte etasjers bebyggelse i stedet for Barcode-høyhusene. Foto: Sandor Fulep

Morten Krogstad
Bjørvika - fra betongørken til barriereby
Mens  Oslo sover, bygges byen inne
www.allgronn.org/barriereby.html

Ulf Andenæs
En hovedstad misformes  -
www.allgronn.org/andeneas.html

TV-innslag om utviklingen av Bjørvika
 https://youtu.be/-pDAE7EiOQY

HVA ER EN PLANSMIE?

Vi har valgt betegnelsen "plansmie"
på det ukelange prosjektet i Bjørvika.

I andre land brukes "charrette" som navn på arbeidsmåten der alle parter samles til felles innsats for å komme til en konklusjon som flest mulig er enige om. "Charrette" er fransk og betyr egentlig en liten kjerre.


Høring gjennom byforming
Der er særlig i USA og England  man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten. I England kalles metoden "Enquiry by Design". Det kan oversettes til "høring gjennom byforming", med andre ord en prosess der offentlighetens rett til å påvirke planprosessen utøves ved direkte deltakelse i utarbeidelsen av planen.

Et verksted for en ferdig plan
En plansmie er med andre ord noe langt mer enn idedugnader og informasjonsmøter. Plansmia er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av et ukelangt verksted skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner og interesserte borgere inviteres til å delta.

Korreksjon i åpne møter
Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet, deretter lages det utkast basert på de beste forslagene. Underveis korrigeres forslagene i åpne møter. Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret byplanforslag som flest mulig støtter.

Designere som vil lytte
Selve designarbeidet gjøres av en gruppe kompetente fagfolk. Disse bør være uavhengige av aktørene i prosjektet, men villige til å lytte til alle parter og bli tittet over skulderen mens de arbeider.

Raskere til et mål som flere kan godta
Det er mange fordeler ved åpne plansmier fremfor konvensjonell planlegging: Det går raskere, man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser, det sikres deltakelse og åpenhet, og man kan slippe runder med protester og klager mot prosjekter som ikke har tatt tilbørlig hensyn til alle parters interesser.

 

 En plansmie / charrette er...
- Av minst fire dagers varighet
- En åpen prosess som involverer
  alle parter
- En samarbeidsprosess med hyppige
  tilbakemeldinger fra partene.
- En prosess som skaper en gjennomførbar
  plan

 Det er ikke...
- En en-dags workshop
- En langvarig maratonprosess der alle
  parter er involvert i alt, hele tiden
- En plan utformet av svært få som får
  konsekvenser for svært mange
- En visjons-dugnad som ikke konkluderer
  med konkrete løsninger
 

ANMODNING OM AT REGULERINGSPLANEN I BJØRVIKA TAES OPP TIL REVURDERING
 Protokollutskrift fra vedtak bydelsutvalget
i Bydel gamle Oslo av 12.12.2006

I samsvar med folkekravet ber vi nå innstendig om at byens ledelse gir forslagene fra Bjørvika-plansmia en reell sjanse, og tøyer sitt handlingsrom så langt som overhode mulig. Vi er sikre på at Oslofolk flest er levende opptatt av at Bjørvika-området skal bli en bedre og triveligere bydel enn det de nåværende planene legger opp til.
Les innspill fra Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo (Word-doc

Hvor ble det av folkemeningen?
 Les artikkel av Karsten Sølve Nilsen  Last ned som PDF

Gamle Oslo ut av skyggen!  av Helge Winsvold
Den første Barcode-blokken er reist. Flere bør det ikke bli. Mange av dem som er planlagt vil bli mye høyere, og en lang rekke høyhus vil kaste mørke skygger over byen bak. Dette kan vi ikke godta!  Les mer

Østkanten finnes den?  av Helge Winsvold  Les her

OSLO BYSTYRE ØNSKER PLANSMIER

 
I Bystyrets vedtak for flere år siden om reguleringsplan for Bjørvika  heter det at man i planleggingen av delområder i Bjørvika skal benytte plansmier / workshops som alternativ til arkitektkonkurranser. Inntil nå er det ikke gjennomført noen åpen og inkluderende plansmie i Fjordbyen. I en vedtatt sak fra Byrådet for et par år siden, om arkitektkonkurranser,  fremheves også åpne plansmier som en ønsket planprosess i Oslo. Byrådet nevner konkret Bjørvika, Filipstad og Majorstua som særlig godt egnet for charetter.

Byrådet gikk inn for å arrangere plansmia for Majorstuen stasjon i 2004. Den ble en stor suksess.
 
se www.plansmier.no

Forslaget Barcode  ( Klikk for større gjengivelse)

 

 LOKAL STYRING AV BYUTVIKLINGEN?

Mye taler for at plansmier bør bli en vanlig arbeidsform i viktige byutviklingssaker. De betyr lokalt demokrati og bred deltakelse, mens arkitektkonkurranser i byplansaker kan innebærer at viktige spørsmål om byens utforming delegeres til et lite fagmiljø (juryen og deltakerne),

Plansmien for Bjørvika viser at slike deltakende prosesser med fordel kan gjennomføres av bydelene. Plansmier kan bli et viktig verktøy i en fremtidig desentralisering av ansvaret for byutviklingssaker. Bydelene har lokal innsikt og mange aktive beboergrupper. Bydelsutvalgene bør ha et avgjørende ord med i laget når deres eget nærmiljø skal formes.

Audun Engh og  Arne Sødal, januar 2008

 

 INTERESSANT INNSPILL OG REFLEKSJON 
Fra Anne Schou, Kathrine Schou og Camilla Kaupang   Les PDF 

Innspill fra Etterstad Vel  Les PDF

 SAGT OM UTVIKLINGEN I BJØRVIKA:

RV's Erling Folkvord:
Ny start i Bjørvika er nødvendig – og mulig.
Når 70 prosent i Aftens måling sier nei til muren som markedsføres med navnet barcode – det engelske ordet for strekkode – tyder det på at Oslofolk ikke er så lettlurte som politikereliten synes å tro.  
Les hele innlegget (word-fil)

En rekke bystyrevedtak fra like etter århundreskiftet har bestemt rammene for Bjørvikautbygginga.
Disse vedtakene ble gjort i bystyret nesten uten at det var offentlig debatt.  Når vi nå får en bred debatt i 12. Time, kan det være nyttig å se på noe av det som bystyret tidligere har vedtatt.

Les MERKNADER OG FORSLAG FRA RØD VALGALLIANSE fra august 2003 da bystyret behandla reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn – Reguleringsplan – Byrådsak 138 av 22.05.2003  (Se wordfil)

 

Venstres Ola Elvestuen i valgkampen:
"Intim storby"

 
Oslo skal være en intim storby. En storby er vital, dynamisk og pulserende. Dette er egenskaper Oslo i høyeste grad besitter, i sentrumsnære områder så vel som i bydelssentrene - både på dagtid og nattetid.
 
Men Oslo har også andre fortrinn som det vil være brutalt å forspille. Byens særpreg hviler på en grønn og levende profil. Dette særpreget må dyrkes, ikke ødelegges.
Venstre vil derfor ta vare på grøntområdene som finnes i byen, oppgradere torg, plasser og gater og gjenåpne elvene.
 
Fjordbyen var Venstres initiativ, og Venstre har vært en pådriver for at det ble en realitet.
 
Vi vil fortsette å bringe byen til fjorden, og fjorden til byen.
Det innebærer å starte utviklingen av Filipstad, å frigjøre Ormsund til byutvikling, og å stanse byggingen av høyhus i Bjørvika. Høyhusene vil være et fundamentalt brudd med den europeiske bytradisjonen som Oslo tilhører: Der det er intim tettbebyggelse og ikke kalde, sterile kontortårn som er dominerende i sentrumsområdene. Det slår ihjel intensjonen bak Fjordbyen. Venstre vil byen bedre."

 

Ola Elvestuen:
HØYHUS VIL SLÅ I HJEL FJORDBYEN
 
"Vi vil fortsette å bringe byen til fjorden, og fjorden til byen. Det innebærer å starte utviklingen av Filipstad, å frigjøre Ormsund til byutvikling, og å stanse byggingen av høyhus i Bjørvika. Høyhusene vil være et fundamentalt brudd med den europeiske bytradisjonen som Oslo tilhører: Der det er intim tettbebyggelse og ikke kalde, sterile kontortårn som er dominerende i sentrumsområdene. Det slår ihjel intensjonen bak Fjordbyen".
 
Ola Elvestuen, Venstre, leder i Byutviklingskomiteen.
Innlegg i Aftenposten 5. september 2007.


MER OM PLANSMIER / CHARRETTER HER: