Kartlegging
av kapasiteten i de andre 3.
KONKLUSJON
3.1
Oppgave A Den
viser også at de respektive havnevesener og sentrale kommunale
myndigheter har utbyggingsplaner som vil tilføre de andre
Oslofjordhavnene ny kapasitet som vil være tilstrekkelig til håndtering
av hele tilveksten i lo-lo og ro-ro containertrafikken gjennom
Oslo havn frem til 2020, etter de prognoser som er fremlagt av Oslo
havnevesen. Det samme
gjelder for godsfergenes trailertrafikk. I
begrepet kapasitet her inngår kapasiteten av ·
farvann, Selv
om infrastrukturen har tilstrekkelig kapasitet, er videre
oppgradering av denne et viktig moment som bør holdes under fortløpende
observasjon i de aktuelle områdene.
Spesielt, gjelder dette i Fredrikstad, der det ikke er bygget
jernbane til havnen på Øra ennå.
På den annen side må det også erindres at havnetilknyttet
trafikk utgjør en relativt moderat del av den samlede trafikk. Etter
konsulentenes mening er det viktig også i et samfunnsøkonomisk
perspektiv å utnytte den ledige kapasiteten i havneanleggene i de
andre Oslofjordhavnene, gjennom en markedsmessig arbeidsdeling
mellom regionens godshavner. Derved
kan forhåpentligvis de store investeringene som allerede er gjort i
de andre Oslofjordhavnene bli nyttiggjort, før det eventuelt
foretas nye spekulative investeringer av samfunnets midler i
havneanlegg og tilhørende infrastruktur i Oslofjordregionen. 3.2
Oppgave B Havnene
i Oslofjorden har hatt og har naturlige geografiske monopoler på nærtrafikken,
spesielt når det gjelder eksportprodukter.
For fjernere trafikk er det en “sund” konkurransesituasjon.
Overkapasiteten overflødiggjør statlig regulering for å
sikre flyt i trafikken. Etter
at relevante myndigheter har fastsatt gode, effektive
rammebetingelser, vil en regional havnestruktur i Oslofjorden kunne
“utvikle seg selv” ved markedskreftenes hjelp uten at det vil være
nødvendig med ytterligere overordnet politisk påvirkning. Ved
årskiftet 2000/01 fremsatte lastebileier Knut Enger i Enger
Transport, Enebakk, forslag om å bygge et logistikksenter innerst i
Bunnefjorden. Et slikt
senter vil kunne redusere veibelastningen i Østlandsområdet og
antagelig også forsvares økonomisk.
Vi foreslår at Engers forslag utredes parallelt med
utflyttingen av containertrafikken for å se hvordan dette vil passe
inn i det nasjonale transportmønsteret.
De lokale kommunene er ikke begistret for forslaget. Hvis
sentrale myndigheter skal gripe inn, bør en primær oppgave for dem være
å begrense de lokale “overinvesteringer” som er planlagt innen
havnesektoren. Dette må
gjøres i samarbeid med de aktuelle kommunene |