Kartlegging av kapasiteten i de andre Oslofjord­havnene   United Consultants AS
                                                                                                                               
Tilbake til innholdsfortegnelsen
 

3.      KONKLUSJON

3.1         Oppgave A

  Undersøkelsen, som det redegjøres for i denne rapporten, viser at de andre Oslofjord­havnene har rikelig kapasitet til å håndtere den lo-lo og ro-ro container­trafikk som går gjennom Oslo havn i dag.

Den viser også at de respektive havnevesener og sentrale kommunale myndigheter har utbyggingsplaner som vil tilføre de andre Oslofjordhavnene ny kapasitet som vil være tilstrekkelig til håndtering av hele tilveksten i lo-lo og ro-ro containertrafik­ken gjennom Oslo havn frem til 2020, etter de prognoser som er fremlagt av Oslo havnevesen.  Det samme gjelder for godsfergenes trailertrafikk­.

I begrepet kapasitet her inngår kapasiteten av

·               farvann,
·               kaier,
·               kaiarealer for lossing, lasting og lagring inkl. lagring av tomme containere (container­depot),
·               utstyr for håndtering av containere, som løfte­utstyr o.a., som eventuelt også kan 
          leies på kort varsel,   
·               infrastruktur med jernbane- og veitilknytning.

Selv om infrastrukturen har tilstrekkelig kapasitet, er videre oppgradering av denne et viktig moment som bør holdes under fortløpende observasjon i de aktuelle områdene.  Spesielt, gjelder dette i Fredrikstad, der det ikke er bygget jernbane til havnen på Øra ennå.  På den annen side må det også erindres at havnetilknyt­tet ­trafikk utgjør en relativt moderat del av den samlede trafikk.

Etter konsulentenes mening er det viktig også i et samfunnsøkonomisk perspektiv å utnytte den ledige kapasiteten i havneanleggene i de andre Oslofjordhavnene, gjennom en markedsmessig arbeids­deling mellom regionens godshavner.  Derved kan forhåpentligvis de store investeringene som allerede er gjort i de andre Oslofjordhavnene bli nyttiggjort, før det eventuelt foretas nye spekulative investeringer av samfunnets midler i havneanlegg og tilhørende infrastruktur i Oslofjordregionen.

3.2         Oppgave B

Havnene i Oslofjorden har hatt og har naturlige geografiske monopoler på nærtrafikken, spesielt når det gjelder eksportprodukter.  For fjernere trafikk er det en “sund” konkurranse­situasjon.  Overkapasiteten overflødiggjør statlig regulering for å sikre flyt i trafikken.

Etter at relevante myndigheter har fastsatt gode, effektive rammebetingelser, vil en regional havne­struktur i Oslofjorden kunne “utvikle seg selv” ved markeds­kreftenes hjelp uten at det vil være nødvendig med ytterligere overordnet politisk påvirkning.

Ved årskiftet 2000/01 fremsatte lastebileier Knut Enger i Enger Transport, Enebakk, forslag om å bygge et logistikksenter innerst i Bunnefjorden.  Et slikt senter vil kunne redusere veibelastningen i Østlandsområdet og antagelig også forsvares økonomisk.  Vi foreslår at Engers forslag utredes parallelt med utflyttingen av containertrafikken for å se hvordan dette vil passe inn i det nasjonale transportmønsteret.  De lokale kommunene er ikke begistret for forslaget.

Hvis sentrale myndigheter skal gripe inn, bør en primær oppgave for dem være å begrense de lokale “overinvesteringer” som er planlagt innen havnesektoren.  Dette må gjøres i samarbeid med de aktuelle kommunene .
  
 
Tilbake til Allgrønns hovedsider          Tilbake til innholdsfortegnelsen