Kartlegging av kapasiteten i de andre Oslofjord­havnene   United Consultants AS
                                                                                                                               
Tilbake til innholdsfortegnelsen
 

3.1         Havnene i Østfold

Det er stor ubalanse mellom trafikken ut og inn.  Godset i containere er hovedsakelig eksportvarer.  I Halden havn er forholdet eksportgods/importgods nær 100% / 0%, i Fredrik­stad havn ca. 90% / 10%, mens forholdet viser noe bedre balanse gjennom havnen i Moss.  Skjevheten i Østfoldhavn­ene fører til omfattende posisjonering av tomme containere fra Oslo, der forholdet mellom containere med eksport- og importgods er motsatt.

Bortsett fra Fredrikstad, har alle Østfoldhavnene jernbanetilknytning, men NSB benyttes lite til transport av stykkgods fordi avstandene er for korte.  Importtømmer og visse eksportvarer trans­porteres derimot på bane.

  Generelt kan en si at meglere, agenter, speditører og grossister i Østfoldbyene ikke har organisert sin forretningsdrift med sikte på å betjene fjernere områder - heller ikke Sverige.  Skal havnenes oppland utvides, vil dette følgelig være en omstendelig prosess, og det er slett ikke sikkert at det vil lykkes.

Som nevnt tidligere, har Fredrikstad havnevesen store områder som kan benyttes til økt containertrafikk.  Dessuten er det regulert betydelige områder til havnerelatert næringsvirksomhet.  Mulighetene for å etablere et stort logistikksenter er tilstede.  Disse vil også bedres vesentlig når den planlagte fire felts motorvei, som vil gi tilknytning til E6, blir ferdig­bygget om få år.

Også Halden havn har muligheter for vesentlig vekst i sin trafikk.  Det blir spennende å se om Norske Skog velger Halden som sin prefererte utskipningshavn i stedet for Grenland.

Moss havn har relativt liten ledig kapasitet, men kapasiteten kan økes betydelig ved at depotet for tomme containere blir flyttet til et ledig område havnevesenet disponerer i Rygge.  På et seminar i Oslo 18.01.01 uttalte ordføreren i Moss at det arbeides for at havnen skal få status som “nasjonal” havn.  Bl.a. med sikte på dette, har Moss havnevesen bestilt containerkran nr. 2, en Gottwald mobilkran.  (Havnevesenet oppgir prisen til noe under NOK 20 mil­lioner.)

Som et kuriosum kan nevnes at det over offentlige kaier i Moss gikk 486.000 tonn gods i 1999, mens Bastøyfergen, som ikke registreres i norsk havnestatistikk, fraktet ca. 3 millioner tonn gods, hvorav ca.1 million kjøretøyer, tilsvarende ca. 3.000 kjøretøyer pr. dag.  Moss har et “Oslo problem”, fordi det er innbyggere der som ikke er begeistret for havnetrafikken.

Containertrafikken går med feederskip til og fra kontinentet.  Det er ingen skipsforbindelse til Gøteborg.  Oversjøisk last kommer i en viss grad med direkte anløpende skip til Gøteborg, og transporteres videre til Norge på vei, foruten nå også med NSBs pendeltog som kjører mellom Alnabru og Skandiahamnen i Gøteborg.

Når Oslotrafikken skal fases ut, vil temmelig sikkert Moss og Fredrikstad få en del av denne trafikken, fordi det er kortere avstand fra Østfoldhavnene til Follo og Groruddalen enn fra havner på vestsiden av fjorden.  Opparbeidelse av landsdekkende trafikk er imidlertid en langsiktig utfordring, og her mener vi at havnene på vestsiden av Oslofjorden er bedre posisjonert (se senere).

Et interkommunalt havnesamarbeid er under oppseiling i Østfold.  Store forventninger er blitt uttalt om dette.  Om et slikt selskap vil kunne endre den tilbakegang havnene i Moss og Halden har hatt i senere år, og den svake vekst Fredrikstad havn har vist, gjenstår å se.

Halden havn er nærmest å betrakte som en ren industrihavn basert på Saugbrugsforeningens eksport, mens havnene i Moss og Fredrikstad først og fremst betjener sine lokalmarkeder.  I stedet for vekst i Øsfoldhavnene, ved at godset føres dit med feederskip fra de store havnene nord på kontinentet (Hamburg, Bremerhaven, Rotterdam, Antwerpen o.a.), er det en reell risiko for at en voksende “svensk lekkasje” vil gjøre seg gjeldende ved at de store logistikk­sentrene som vokser frem i sør-Sverige vil distribuere direkte med lastebil i Norge.  Eventuell   tillatelse til å benytte lange lastebiler (25,25 m) i Norge, som i Sverige, vil stimulere en slik utvikling.

Tilbake til Allgrønns hovedsider          Tilbake til innholdsfortegnelsen