Kartlegging
av kapasiteten i de andre 3.1
Havnene i Østfold
Det
er stor ubalanse mellom trafikken ut og inn.
Godset i containere er hovedsakelig eksportvarer.
I Halden havn er forholdet eksportgods/importgods
nær 100% / 0%, i Fredrikstad havn ca. 90% / 10%, mens
forholdet viser noe bedre balanse gjennom havnen i Moss.
Skjevheten i Østfoldhavnene fører til
omfattende posisjonering av tomme containere fra Oslo,
der forholdet mellom containere med eksport- og
importgods er motsatt. Bortsett
fra Fredrikstad, har alle Østfoldhavnene
jernbanetilknytning, men NSB benyttes lite til transport
av stykkgods fordi avstandene er for korte.
Importtømmer og visse eksportvarer transporteres
derimot på bane. Som
nevnt tidligere, har Fredrikstad havnevesen store områder
som kan benyttes til økt containertrafikk.
Dessuten er det regulert betydelige områder til
havnerelatert næringsvirksomhet.
Mulighetene for å etablere et stort
logistikksenter er tilstede.
Disse vil også bedres vesentlig når den
planlagte fire felts motorvei, som vil gi tilknytning
til E6, blir ferdigbygget om få år. Også
Halden havn har muligheter for vesentlig vekst i sin
trafikk. Det
blir spennende å se om Norske Skog velger Halden som
sin prefererte utskipningshavn i stedet for Grenland. Moss
havn har relativt liten ledig kapasitet, men kapasiteten
kan økes betydelig ved at depotet for tomme containere
blir flyttet til et ledig område havnevesenet
disponerer i Rygge.
På et seminar i Oslo 18.01.01 uttalte ordføreren
i Moss at det arbeides for at havnen skal få status som
“nasjonal” havn.
Bl.a. med sikte på dette, har Moss havnevesen
bestilt containerkran nr. 2, en Gottwald mobilkran.
(Havnevesenet oppgir prisen til noe under NOK 20
millioner.) Som
et kuriosum kan nevnes at det over offentlige kaier i
Moss gikk 486.000 tonn gods i 1999, mens Bastøyfergen,
som ikke registreres i norsk havnestatistikk, fraktet ca.
3 millioner tonn gods, hvorav ca.1 million kjøretøyer,
tilsvarende ca. 3.000 kjøretøyer pr. dag.
Moss har et “Oslo problem”, fordi det er
innbyggere der som ikke er begeistret for
havnetrafikken. Containertrafikken
går med feederskip til og fra kontinentet.
Det er ingen skipsforbindelse til Gøteborg. Oversjøisk last kommer i en viss grad med direkte anløpende
skip til Gøteborg, og transporteres videre til Norge på
vei, foruten nå også med NSBs pendeltog som kjører
mellom Alnabru og Skandiahamnen i Gøteborg. Når
Oslotrafikken skal fases ut, vil temmelig sikkert Moss og
Fredrikstad få en del av denne trafikken, fordi det er
kortere avstand fra Østfoldhavnene til Follo og
Groruddalen enn fra havner på vestsiden av fjorden.
Opparbeidelse av landsdekkende trafikk er
imidlertid en langsiktig utfordring, og her mener vi at
havnene på vestsiden av Oslofjorden er bedre posisjonert
(se senere). Et
interkommunalt havnesamarbeid er under oppseiling i Østfold.
Store forventninger er blitt uttalt om dette.
Om et slikt selskap vil kunne endre den tilbakegang
havnene i Moss og Halden har hatt i senere år, og den
svake vekst Fredrikstad havn har vist, gjenstår å se. Halden
havn er nærmest å betrakte som en ren industrihavn
basert på Saugbrugsforeningens eksport, mens havnene i
Moss og Fredrikstad først og fremst betjener sine
lokalmarkeder. I
stedet for vekst i Øsfoldhavnene, ved at godset føres
dit med feederskip fra de store havnene nord på
kontinentet (Hamburg, Bremerhaven, Rotterdam, Antwerpen
o.a.), er det en reell risiko for at en voksende “svensk
lekkasje” vil gjøre seg gjeldende ved at de store
logistikksentrene som vokser frem i sør-Sverige vil
distribuere direkte med lastebil i Norge.
Eventuell
tillatelse til å benytte lange lastebiler (25,25
m) i Norge, som i Sverige, vil stimulere en slik
utvikling.
Tilbake
til Allgrønns hovedsider
Tilbake
til innholdsfortegnelsen |