Vi vil også gi noen kortfattede kommentarer til dette temaet for at leserne lettere skal kunne orientere seg i et totalbilde.  Det er et samspill mellom utvikling av skipstyper og landtransport som effektive havner må tilpasse seg.  Vår diagnose er at Oslofjordhavnene med sin lille tidevannsforskjell, gode innseilingsforhold, dype farvann og lite behov for mudring, kan tilpasse seg kommende behov med beskjedne investeringer.

Vi vil nevne dette i stikkordsform:

·               Da skipets motstand vokser med nær tredje potens av hastigheten, og bunkerspris­ene må forutses å ville ligge på et høyt nivå, er det lite trolig at at lasteskipsprosjekt­er, som innebærer 30 - 50 knops, vil bli realisert.  Ro-ro skip antas maksimalt å ville operere i området 18 - 22 knop, container feederskip mellom 15 og 18 knop.

·               Jernbaneferger mellom Norge og Danmark / kontinentet er neppe realistisk.  Stuasjen av jernbanevogner om bord i en ferge er komplisert selv om fergen er spesialbygget, og havneanleggene blir kostbare.  Jernbanevognenes tara er også et problem, da denne er på omtrent to ganger vekten av vognenes nyttelast.

·               Feederskipene har vokst i størrelse, men det forutses at veksten vil stoppe, fordi kravene til seilingshyppighet (frekvens) er blitt sterkere.  Daglig avgang, som bil- og passasjer­fergene tilbyr, er en sterk konkurransefaktor i forholdet til feederskipene.

·               Det er kostbart å spare tid i sjøen gjennom høyere hastighet.  Effektiv håndtering i havn er langt billigere.  Konsulentene har imidlertid liten tro på at automatiske godshåndterings­anlegg i norske havner vil ha noen fremtid fordi godsvolumene er for små.

·               Eksisterende teknologi muliggjør hurtige og kostnadseffektive havneoperasjoner.  Lastebiler som transporteres med skip, og har medfølgende sjåfør, kan lastes og losses i “ubetjente havner”.  Papir- og administrasjonsarbeid kan skje uavhengig av selve havneoperasjonen.

·               Også containeroperasjoner med feederskip skjer rimelig i Norge i internasjonal sammen­heng.  På Vestlandet betjenes mange havner med selvlossende containerskip.  Havnenes investeringer blir derfor meget beskjeden, og underskuddsgivende kraner unngås.

·               De kombinerte fergene frakter ca. 2/3 av stykkgodset til og fra Oslo.  Faller det tollfrie salget bort, må det forutses at denne trafikken vil bli redusert.  I dag subsidierer passasjertrafikken til en viss grad godstrafikken.  Ved bortfall av det tollfrie salget vil fraktratene øke, noe som vil kunne styrke lo-lo skipenes konkurranseevne.

 ·               Nye skipstyper er allerede på vei inn i markedet, de såkalte ro - pax skip som kun tar 200 - 800 passasjerer.  Det er store muligheter for at denne skipstypen vil bli satt inn i Norgestrafikken når det tollfrie salget forsvinner. 

Tilbake til Allgrønns hovedsider          Tilbake til innholdsfortegnelsen