2.6         Utvikling av lastbærere - containere, flak, trailere, etc.

Uansett utvikling, vil havnene i Oslofjordområdet kunne håndtere kommende endringer.  Investerings­behovet vil være beskjedent og bli finansiert lokalt.

Diskusjonen om utviklingen av fremtidige lastbærere har vesentlig dreiet seg om lift on - lift off containere versus roll on - roll off.

Som et kuriosum i denne forbindelse bør nevnes at Norske Skog eksporterer mange hundre tusen tonn med sideportskip der papirrullene håndteres enkeltvis.

Hva angår lo - lo containere og ro - ro skal kort oppsummeres:

·               Norsk kystfart bruker containere i meget beskjeden utstrekning.  
          Eksempelvis kan hurtigrute­skipene ikke håndtere containere.

·               Derimot har NSB en meget omfattende containertrafikk med jernbanecontainere innenlands.

  ·           Europatrafikken til og fra Norge går hovedsakelig på gummihjul.

 ·               De containere som skipes med feederskip inneholder i overveiende grad oversjøisk last, dvs. varer til og fra land i Nord- og Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia etc. - dog ikke LYS LINE, som frakter europeisk last i sine containere.

·               Ro-ro skip (godsferger med kapasitet for opp til 12 passasjerer) koster to - tre ganger mer å bygge enn lo-lo skip med samme last­kapa­sitet.  Til gjengjeld kan ro-ro skip laste og losse hurtigere, og klarer seg med rimeligere havneanlegg.

·               Ro-ro skip er mest konkurransedyktige på korte reiser, f.eks. mellom Norge og kontinentet.

·               Avgiftsmessig, har bil- og passasjerferger og ro-ro skip subsidiert lo-lo skip.  Hvis skips- og havne-avgiftene endres i pakt med EUs krav om kostnadsansvarsprinsippet, vil dette påvirke valg av lastbærere.  Dette vil først og fremst gjelde nærskipsfarten, og neppe få innflytelse på oversjøisk trafikk.

·               Som nevnt tidligere, vil imidlertid utviklingen av valg av lastbærere neppe få særlig
          betydning for utviklingen av havnestrukturen i Oslofjordregionen.