Miljøbløff fra Statskog

- Statskog og Vågå kommune har bløffet Miljøverndepartementet. De har fått ministeren til å stå som garantist for et hyttefelt - som skulle bli et  utstillingsvindu for framtidas miljøvennlige hytter. Nå viser det seg at prosjektet er blitt en miljøskandale.

Lars Kristian Steen  Lars.steen@nationen.no
  
Dette hevder Erling Okkenhaug i Allgrønn - forum for stedsutvikling. Sammen med naturvernorganisasjonene i SRN (Samarbeidsrådet for naturvernsaker), GAIA-arkitekter med NABU  (Norske arkitekter for bærekraftig uvtikling) krever han  at bygginga av 160 hytter ved Lemonsjøen i Jotunheimens forgård skal endres eller stoppes. Statskog har avist  dette kravet.
- Et foregangsprosjekt for miljørettet tenking. Lemonsjøfeltet blir en god veiviser som Miljøverndepartementet (MD) akter å bruke videre, sa miljøvernminister Siri Bjerke stolt da hun åpnet for det nye hyttefeltet ved Øst-Jotunheimen for to år siden. Hun var hentet til Vågå av ordfører Rune Øygard (AP) for å fronte den nye, miljøvennlige hyttesatsinga i kommunen -  og begrepet "Bjerkebua" var et faktum  - som et folkelig og miljøvennlig hyttealternativ.

  - Framtidas miljøhyttefelt
Omringet av ulike riksmedier fortalte vågåordføreren at her skulle kommunen, Statskog, fjellstyret og MD samarbeide tett og utvikle et miljøvennlig hyttefelt som MD skal vise til når de presenterer eksempler på framtidas løsninger. MD jublet over vågåordførerens miljøvennlige framtidsvyer og bevilget 160.000 kroner til Østlandsforskning, som skulle følge Lemonsjøprosjektet og evaluere dette gjennom en rapport som skulle være ferdig tidlig i desember 2002. Denne rapporten er nå utsatt.
Vågå kommunes massive lansering av framtidas miljøvennlige hyttefelt for to år siden har  ført til at både miljøvernere, arkitekter og stedsutviklere har valfartet til nettopp Vågå. Her har de funnet planer for et helt tradisjonelt hyttefelt, med store inngrep i naturen - helt uten miljøsatsing og profil.

- Har misbrukt MD
- Vågå kommune og Statsskog har på en graverende måte misbrukt miljøbegreper for å realisere sine utbyggingsplaner. MD er misbrukt som alibi for miljøsatsing, raser Erling Okkenhaug. Han forteller at Allgrønn har vært i Vågå og møtt representanter for både landbruksinteresser og verneorganisasjoner og enkeltmennesker som er dypt bekymret over planene for en massiv hytteutbygging i særdeles sårbart terreng. - MD har satt bygging av hytter i sårbare områder på dagsorden. Hytteprosjektet i Vågå er av nasjonal interesse fordi det var i Vågå man skulle vise det miljøriktige alternativet for hyttebygging. Når og hvor skal man ellers følge opp forpliktelsene i MDs intensjoner? spør Okkenhaug.
- Hvordan kan  hyttefeltet ved Lemonsjøen bli et foregangsprosjekt med miljøinnhold?

- Det forslaget som Allgrønn, GAIA og naturvernorganisasjonene har utarbeidet i høst kan være et grunnlag for hvordan man burde programmere. De har minsket arealbruken ved å samle hyttene i tradisjonelle tun etter mønster fra distriktets gårds- og seteranlegg. I februar skal det i Lillehammer arrangeres en konferanse om hyttebygging med miljøprofil. Man vil sikkert også kunne benytte en del av erfaringene herfra som forutsetninger når man starter planarbeidet på nytt. For å oppnå dette må både miljøvernminister Børge Brende og landbruksminister Lars Sponheim på banen, mener Okkenhaug.

 

Raserer biologisk mangfold og økologisk satsing

Småbruker og finansmann Petter Olsen gledet seg til å få et miljøvennlig hyttefelt som nabo til fjellgarden sin i Vågå. - Jeg kunne aldri drømme om at MDs pilotprosjekt skulle bli en trussel for både biologisk mangfold og økologisk utvikling, sier han.

Lars Kristian Steen  Lars.steen@nationen.no

Petter Olsen forteller at han er i ferd med å satse på ursau og skotsk høglandsfe på fjellgarden Darthus under Jotunheimen. - Våre fjellnære områder byr på enorme uutnyttede beitearealer.
Disse dyrene klarer seg uten kostbare driftsbygninger og går fritt i fjellet om sommeren mens de pleier kulturlandskapet. Her har vi et stort potensiale for fremtiden.
Det er blant annet snakk om å utvikle nye økologiske kjøttprodukter i samarbeid med for eksempel Arne Brimi og andre produsenter her i regionen .Vi har eksempler på hvordan et stort hyttefelt i Heidal, noen få kilometer lenger sør, har ødelagt næringsgrunnlaget for flere fjellgarder som vil satse økologisk og på de rike utmarksressursene. Det er blitt en tragedie for dem det gjelder, sier Petter Olsen til Nationen. Han sitter også i styret for WWF-Norges stiftelse for bevaring av biologisk mangfold. Olsen er en dedikert naturverner og miljøaktivist. I fjor var han en vesentlig bidragsyter i forbindelse med at WWF-fondet inngikk avtale om vern i 25 år av 2,6 kvadratkilometer 300 år gammel furuskog rundt Gråhø ved Lemonsjøen der gården ligger. - Nå har Statskog og kommunen til og med lagt deler av det "miljøvennlige" hyttefeltet sitt inne i selve verneområdet hvor 200 dekar, - 30 fotballbaner  furuskog - blir direkte berørt, sier Olsen.

- Ministeren bør gripe inn
Han framholder at dette er blant de ytterst få gammelskogområdene i Norge som er lett tilgjengelig for allmennheten. - Børge Brende har også nylig gått inn for at unik barskog i Øst-Norge skal vernes, sier Olsen. Han mener at miljøvernministeren nå bør gripe inn og stoppe raseringen av den unike barskogen ved Lemonsjøen.
- ”Bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig utvikling” er mål og verdier for Statskog. Det er da helt groteskt at Statskog i arbeidet med å registrere natur- og kulturkvaliteter for det nye "miljøvennlige" hyttefeltet i Vågå rett og slett unnlot å informere sin biolog-konsulent om verneavtalen som var inngått og om områdets biologiske verdier, mener Olsen. Han viser også til at Statskog har som mål "å opptre som en seriøs aktør og ha et langsiktig perspektiv på all sin virksomhet”. Videre skal "høy etisk standard og ærlighet overfor omgivelsene”  ligge i bunnen for all Statskogs virksomhet. - Dette gjelder i hvert fall ikke for samarbeidet mellom Statskog og Vågå kommune om det nye "miljøvennlige" hyttefeltet ved Lemonsjøen, tordner Olsen. Han mener at her opptrer Statskog som en ordinær privat eiendomsspekulant med kortsiktig håp om gevinst. - Mener man i det hele tatt noe med slike ord? Hvis ikke Statskog ønsker å satse på et slikt pionerprosjekt kunne jeg tenke å stå for et første miljøtun, sier Olsen.
 
-  Alternativet
Han viser videre til alternativet som er lansert av miljøarkitektene i GAIA og NABU, og som går ut på å minske arealbruken ved å samle hyttene i tradisjonelle tun. - Slik vil man kunne bo tettere og mer sosialt uten inngrep i den nære naturen. Her vil man fortsatt kunne oppnå en høy standard men med lokale sterkt besparende løsninger når det gjelder infrastruktur. For eksempel vil vannbåret varme fra et sentralt flisfyringsanlegg bety at man erstatter 80 prosent av forbruket av elektrisitet til omtrent halve kostnaden. Den lokale sagen kan levere biomassen og få bedre betalt for den, sier Olsen. Avløp mener han kan løses direkte for hvert tun slik at man slipper å grave en tre kilometer lang trasé til Randsverk. - Et miljøhyttetun gir mulighet til å bygge enheter i forskjellige størrelser som gir rimelige og fleksible løsninger. Det vil følgelig bli mulig for interessenter med normale inntekter å skaffe seg et sted på fjellet, sier Olsen.
Han er også i harnisk over at kommunestyret i Vågå godtok en reguleringsplan for hyttefeltet ved Lemonsjøen kun to virkedager etter at høringsfristen gikk ut. - Dette avslører total mangel på respekt for demokratiets spilleregler, mener Olsen og avslutter: - Staten og Statskog må besinne seg og vise ansvar og stå for en riktig og helhetlig forvaltning av våre nasjonale ressurser. 
     
Disse to intervjuene ble publisert i Nationen 30.01.2003 ( Midtoppslag)