![]() FREMTIDENS LILLESTRØM ( Ideskisse fra 1989 ) 1. SITUASJONEN. Lillestrøms sentrale og historisk viktige områder har endt i mye ubevisst arkitektur og reguleringsplaner som ikke har tatt nødvendige hensyn til et samlende begrep slik at alle særpreg er visket bort. Plassdannelsene blir vage og utflytende og Lillestrøm sentrum har mistet noe av sjelen. Når vi har grepet fatt i problemet med Lillestrøms utseende, er det fordi vi føler at man enda ikke har presentert og vurdert nye alternativer. Dersom ikke noe gjøres vil Lillestrøm i løpet av 10 år bli en spøkelsesby med gråpapir foran vinduene. Vil vil oppleve det samme som i USA. Shoppingsenterne har lagt småbyer øde. Lillestrøm står i fare for å bli utkonkurrert av de nye kjøpesentrene: Strømmen Storsenter, Metro-senteret, Triaden etc. Publikumstilstrømningen til byen er blitt betraktelig redusert etter at sentrene ble bygget. Dette skyldes bl.a. sentrenes fortrinn som: SENTRENES FORTRINN: Gratis parkering, Alt under ett tak, Kjedeforretninger som er store annonsører på riksbasis, Samkjørte aktiviteter som moteshow etc LILLESTRØMS ULEMPER: Parkeringsavgift for kort tid med strenge parkeringsvakter, Stygge forretningsgårder, Søplete gater, Sterilt miljø på torvet, LILLESTRØMS FORDELER: Byen er utpekt som regionsenter for Romerike, Offentlige servicekontorer, trygdekontor etc., Byen har små handelsbedrifter,170 spesialforretninger med identitet og personlig service, 19 Legekontorer, fysioterapeuter, tannleger, Byen har historie og tradisjoner, Muligheter for innhold og identitet, Småbystemning, God offentlig kommunikasjon, Vinmonopol, banker og forsikringsselskaper, Stor entusiastme i lokalbefolkningen ( ref. LSK og MINERVA mm. ),1300 parkeringsplasser inkl. parkeringshus. 2. LØSNINGEN, VI MALER SELVTILLITEN TILBAKE I RØDT OG HVITT.Vi foreslår derfor å reetablere Lillestrøm som "FLISBY'N" og ønsker å gjenskape noen av de kvaliteter som fantes i "gamle Lillestrøm", samtidig som de er tilpasset dagens situasjoner og behov. Å velge "FLISBY'N" som begrep faller naturlig i og ved at byen oppstod rundt planketrafikken og dampsaga. MEN LILLESTRØM KAN MISTE DENNE MULIGHETEN FOR ALLTID. Derfor gjelder det å passe på, for i stedet for å utvikle og forsterke Lillestrøms identitet bygger man stadig nytt uten tanke på en helhetlig identitet for byen. Våre forslag tar hensyn til ønsket om å sikre videre vekst i Lillestrøm, men vi utvikler samtidig en identitetspakke som byen trenger. HVIS VI MÅTTE SE VÅRE ETTERKOMMERE I ØYNENE. Dette prosjektet tar vare på Lillestrøm for kommende slekter. Historien vil oftest bli stående som det sterkeste argument når man skal finne vinklingspunkter for et slikt prosjekt. NY SELVTILLIT. Lillestrøm trenger den fornyede selvtilliten som reetablering av "FLISBY'N" vil medføre. Prosjektet inneholder en begeistring som burde ha smitte-effekt til Lillestrøms befolkning, næringsliv og politikere. MOTIVERENDE. Nå viser Lillestrøm sentrum at de bretter opp ermene i motgangstider. Med en sterkt motiverende effekt både for byen og innbyggerne, men også utover by-grensen, til regionen og resten av landet. Eksklusive, intime og miljøskapende forretninger vil automatisk ønske å leie lokaler her. Gårdeierne vil kunne glede seg over høye husleieinntekter. STYRKET IDENTITET FOR LILLESTRØM. Byen har nå en sjanse til å utvikle et innhold som vil være hovedtema i all markedsføring og produktutvikling for Lillestrøm både som turistby og handelsby. I løpet av en femårsperiode vil byen fremstå som en av de mest intime småbyer i Norge. Folk fra hele landet vil komme til Lillestrøm for å oppleve byen med det varme hjertet. Her er noen momenter: BYEN MED SÆRPREG. Lillestrøm blir ikke bare kjent som " FLISBY'N ", men også som byen med trivsel og opprinnelighet. Småbystemningen må utvikles slik at Lillestrøm møter sentrenes kalde glass-, betong og stålfasader med intimitet og kos. Vi legger særlig vekt på at miljøet skal få en utforming som vil bli et karakteristisk bybilde for Lillestrøm. Folk liker bymiljøet og tradisjonene i Lillestrøm. Vi vil med våre planer forbedre de viktigste sosiale kontaktsteder. ET VIKTIG LØFT FOR LILLESTRØM. TREHUSKULTUREN UNDERSTREKES. Trehusene er Lillestrøms viktigste identitet. De nye forretningsbygg og kjøpesentra ligner til forveksling forretningsbygg og kjøpesentra i andre byer. Det er blitt noe sterilt over Lillestrøm sentrum. FORANDRING TIL DET BEDRE. Lillestrøm skal ha tilbake identiteten som " FLISBY'N " og videreutvikle det denne historiske tittel innebærer. Byen har endel gjenværende trebebyggelse og vi foreslår også visuell "make-up" på endel av byggene som ble satt opp i 50-60-70 årene. På denne måten underbygger vi historien. HISTORIEN ER DEN BESTE TREND. Det er et selvtillitsproblem å lete ute i verden etter trender. Lillestrøms historie er byens største ressurs. Vi gjør bruk av alle tilgjengelige lokale krefter for å finne tilbake til identiteter av betydning for reetablering av " FLISBY'N". Vi søker i museene, hos lokalhistorikere, fylkeskonservator og i gamle bilder og bøker. NYE ATTRAKSJONER TIL LILLESTRØM. Nå skal publikum høre musikk, andakter, rockekonserter eller andre opptredener fra musikk-paviljongen. Byen kan utvikle og invitere gallerier, musèer og andre attraksjoner for å trekke folk. Prosjektet må tilgodese byen med ettertraktede lokaler for alleslags kulturbegivenheter. DET FINNES MANGE REELLE MOTFORESTILLINGER. Men, der det er vilje er det også vei. Dagens bygge-teknologi må kunne løse de problemer som måtte dukke opp. Økonomi er et spørsmål om vilje. Det finnes nok sterke krefter i Lillestrøm til å kunne gjennomføre et slikt prosjekt. TORVETS UTFORMING SKAL VÆRE STARTEN. Spesielt ved på torvet bør man legge vekt på en løsning som harmonerer med ønsket om en triveligere atmosfære både m.h.t. utforming og materialbruk. Bodene og de omliggende hus skal være det første eksempel på hvor fint det kan bli i Lillestrøm, til inspirasjon for videreutviklingen. I dag kommer torghandlere med campinbgvogn og et enkelt salgsbord. Torgbodene skal være med på å gi byen identitet. Torvselskapet kan f.eks. leie ut bodene til torghandlerne. LILLESTRØM FÅR NYTT LIV. Riksantikvaren har formodentlig stor interesse for Lillestrøm og vi kan derfore påregne støtte til utvikling av gode planer. Også politikere har vedtatt en satsing på bysentra for å motvirke at de blir lagt øde. DET HANDLER OM ALLES BEGEISTRING. " FLISBY'N " blir et samlende punkt og noe for alle i Lillestrøm å tro på. Kulturen omkring sagverksdrift og plankekjørere er mer forankret i Lillestrøm enn noe annet sted i landet. Lillestrøms stolthet ligger innemurt og venter på å bli tatt frem igjen. De kulturhistoriske, markeds- og identitetsmessige konsekvenser for Lillestrøm er meget sterke. PUBLIKUM SKAL INVOLVERES. Byens nye attraksjoner skal få navn fra navnekonkurranser blandt befolkningen. Det er viktig å engasjere alle i en så viktig sak for byen. Utbyggerne vil med slikt engasjement også oppnå interesse for andre deler av prosjektet. PRODUKTUTVIKLING OG ARKITEKTUR. Vi skaper en markedsidentitet integrert i byggeplanene. Dette innebærer at en produktutviklingsgruppe ligger i forkant på prosjektering sammen med arkitekter for å tilgodese litterære innhold og andre idéer som kan gjøre bygget spesielt i forhold til Lillestrøms-identiteter. Man kan også tillate seg å stille visse krav til utbyggere og andre interessenter om å følge opp et identitetsopplegg. SYSSELSETTINGSTILTAK. Utbyggerne bør se om ikke kultur- eller sysselsettingsmidler kunne avsettes til dette prosjektet. Staten eller fylket finner kanskje muligheter for å kanalisere penger til Lillestrøm på denne måten. For eksempel gjennom KAD eller Miljøverndept. Et viktig prosjekt som dette vil nok oppnå stor interesse hos bevilgende instanser. DE TEKNISKE PROBLEMENE ER OVERVINNELIGE. Man behøver ikke rive noe bygg for å gjennomføre planen. Arkitekter kan utfordres til å kle igjen uønsket bebyggelse med trematerialer eller "plante igjen" fasader som er uheldige. Trafikk-avviklingen skal uansett løses på måter som går utenfor byens promenade-områder. BYPLAN OG ARKITEKTUR. Lillestrøm fikk mye av sin form ved forholdet til planketrafikken. Ved reetableringen av " FLISBY'N " tildels etter opprinnelig utforming oppnår man å knytte sentrum nærmere til sin historiske tradisjon. Torvet og bebyggelsen omkring vil være de ordnende elementer i området og definere landskaps- og byrom. Plassdannelser og bebyggelse forholder seg til sitt historisk riktige element og nybyggeri får en hovedidè å forholde seg til. I utgangspunktet ligger mye av problemet i den eksisterende bebyggelse av nyere dato. Den foreslås etterhvert "bygget inn" på en måte som reduserer virkningen av størrelsen og formen. Men i tillegg må Lillestrøm selge trivsel og innhold for å konkurrere med de store kjøpesentra i regionen. Dette innholdet kan bygges. Bysentrum kan både huse volum i handelsnæring og også presentere det beste av hva Lillestrøm kan by på av kultur, kultur-historie og miljø. " FLISBY'N " Lillestrøm blir et spennende vinklingspunkt for næringsdrivende og restauratører i sentrum. Gårdeiere som ønsker å forandre fasader eller endring av sine bygg tar kontakt med arbeidsgruppen som består av 2 representanter fra det offentlige og 2 fra næringslivet. Her vil man få hjelp til kontakt med arkitekt som kommer med forslag til forandring til Lillestrøm-stil. Bak denne forstudie i 1989 sto Bengt Follestad og Erling Okkenhaug. På møtet i Lillestrøm Sparebank torsdag 12.oktober 1989 ble følgende arbeidsgruppe etablert: Bengt Follestad. Follestad a/s, representant for handelsstanden. Dag Bunæs. Lillestrøm Sparebank, representant for banker og forsikringsselskaper. Jette Madsen Simensen. Record Vikar-service a/s, representant for gårdeiere. Det ble siden gjennomført en større arkitektkonkurranse og utstilling der publikum kunne stemme på sine favorittforslag. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Harald Krokstrand, May Hølen Balkøy og Johnny Krogstad
|