Fra kronikk i GD 9.10.2002:
  

La Lemonsjøen hyttefelt bli et foregangsprosjekt
for miljøet slik som forutsetningen var.

Kraftig hytteutbygging med mange negative konsekvenser er en problemstilling som mange fjellkommuner opplever nå. Ved Lemonsjøen i Vågå foreligger et reguleringsforslag fra Statskog for hytteutbygging som truer miljøet.

Utbygger har misbrukt miljøbegrepet

Hytteprosjektet skulle være ”et forgangsprosjekt for miljørettet tenkning”. Man formulerte sågar ved oppstarten visjonen: ”- et utstillingsvindu for framtidig hyttebygging i Norge”. Tidligere Miljøvernminister Siri Bjerke frontet med  begrepet ”Bjerkebua”, noe som skulle representere et folkelig og miljøvennlig alternativ til de store hyttepalassene som er bygget i fjellheimen.
GD skrev 14.02.01:Dermed ser det ut til at ordfører Rune Øygard får det slik han ønsker, nemlig at kommunen, Statsskog, Fjellstyret og Miljøverndepartementet skal samarbeide slik at hyttefeltet ved Lemonsjøen blir et felt som departementet kan vise til når de skal presentere eksempler på framtidens hytteutbygging.

Når så hytteprosjektet til Statskog lanseres er det svært vanskelig å finne noe som ligner på miljøelementer. Tvert om, slik prosjektet fremstår idag er det flere forhold som er direkte i konflikt med en miljøprofil. Kort nevnt gjelder dette følgende punkter:

-         miljøutredningen er svært mangelfull. Det er ikke gjort vurdering av hva naturgrunnlaget tåler av
  påkjenninger.

-         skog må hogges for å gi utsikt fra ”miljøhyttene”. I dette tilfellet er 200-300 år gammel furuskog
  hogd. Mindre enn 1% av skogen i Norge er eldre enn 160 år.

-         utlegging av tomter med enkelthytter som vil være konfliktskapende i forhold til beitende dyr.

-         det er forslått veier med unødvendig dimensjonert bredde på 5m.

-         en fullt utbygget infrastruktur med en sentralisert kloakkløsning vil være  fordyrende og kreve
  større inngrep, bl.a. en ca. 3km lang grøftetrasè gjennom skogen til Randsverk. Dette vil
  fremtvinge en raskere utbyggingsprosess (Statsskog har sagt innen 5 år) som igjen gir dårlige
  muligheter for en langsommere utbyggingsprosess som det lokale næringsliv kunne være i stand
  til å håndtere.

-         det er prosjektert et stort antall hytter (150) som i seg selv vil være en stor belastning på området.
  Dette vil bli hytter med større areal enn de 95m2 som først ble foreslått. (kfr. ”Bjerkebua”)

-         tiltak for minsking av energibruk som var foreslått i begynnelsen er ikke tatt med.

-         det er planlagt et stort høydebasseng med veianlegg opp mot Gråhø.

Miljøbegrepet er misbrukt for å få prosjektet igjennom og  kjennetegner ikke  utbyggingsforslaget som Statskog og Vågå Kommune har lagt fram for godkjennelse.

Mange innvendinger
Flere berørte parter har gjort innsigelser til Vågå kommunes behandling av utbyggingssaken. Hovedinnvendinger er:

-         manglende høringsmuligheter i forhold til beiterett og innløsing av beiteretten.

-         for korte tidsfrister til å komme med innsigelser.

-         saksdokumentene spesielt på miljøområdet er for dårlige og ikke forklart.

-         furuskogen som er vernet på tilstøtende områder er ikke tatt hensyn til.

WWF Norge og Naturvernforbundet har levert en formell klage og har forfulgt videre til Fylkesnivå. Gårdsbruk med beiterett i området har også klaget og vil forfølge saken. Hytteierne i området har også klaget.

Er det marked for hyttene?

Statsskog har antydet en tomtepris på fra kr. 4-500 000.- per tomt. Utnyttelse er satt til T-BRA
(tillatt bruksareal betyr areal målt på innsiden av yttervegg) 110m2, hvor hovedhytte ikke skal overstige
t-BRA 85m2. T-BRA er allerede økt fra 95m2. Med en så dyr tomtepris tviler vi på at T-BRA vil bli holdt. Presset for større hytter vil komme, og sannsynligheten for at det blir gitt dispensasjoner er stor
(slik det er gjort i andre områder). Målgruppen for utbyggingen er ikke lokale folk, for disse vil hyttene
bli for dyre og heller ikke langt nok inn ”på fjellet”. Vi spør oss om det er gjort grundige analyser av målgrupper og marked. Dette området har lang kjørevei fra Østlandet og vil sannsynligvis tiltrekke folk som er natur- og friluftsinteresserte. Da er det korttenkt å bygge i skogen.
Skal det bygges i Lemonsjøområdet må det gjøres en bevisst satsing på stedets særkvaliteter og
ikke bygges ut på en måte som går på bekostning av stedets identitet og de lokale interessene.
Har Vågå kommune vurdert andre alternativer for hytteutbygging?

Det finnes et alternativ som ivaretar fellesinteressene.

Vi er på ingen måte i mot hyttebygging, men for å bygge ut noe som vil være et positivt tilskudd til bygda og miljøet. Et positivt alternativ til det som er foreslått ville innebære følgende:

-         prosjektet skal ha en klar målsetting om å fremme en bærekraftig utvikling for lokalsamfunnet som skal gjenspeiles i den praktiske gjennomføringen.

-         man kan styrke virksomheter som allerede er der og som trenger mer ved å  begynne utbyggingen ved skiheisen og Lemonsjø fjellstue, og bygge utover derfra, bl.a. på områder som allerede er uthogget, og som slik sett kan forbedres ved en utbygging.

-         man må bevare naturgrunnlaget ved å samle inngrep, slik at naturområdet i det såkalte felt H2
  blir bevart med sin furuskog. Mye av den biologisk verdifulle furuskogen er hogd. Likevel står det
  igjen en del gamle grove trær, noen av disse vil trolig ryke ved hytte og veibygging.

-         som det nære turområdet og et viktig kulturlandskap og beiteområde vil dette både ta vare på en
  attraksjon i området (styrking av stedets identitet) og minske konfliktene med stedets andre
  viktige næring, gårdsdrift med beitedyr.

-         man kan legge opp til en langsom utbyggingstempo som er tilpasset det lokale næringsliv, med en utbygging over mange år som kan gjøres av lokale håndverkere med lokale materialer (istedenfor at det gjøres av store entreprenører utenfra på kort tid). Dette vil styrke sysselsettingen lokalt.

-         man kan redusere infrastruktur, bygge smalere (maks. 3,5m brede) grusveier og bruke lokale
  naturbaserte avløpsrenseløsninger. Slike løsninger kan tilpasses et langsommere
  utviklingstempo, er rimeligere og mer miljøvennlige.

-         man kan bygge færre hytter og tettere tun. Slik er det mulig å redusere antall hytter til det halve,
  fra 150 til 70 til 80. Det i seg selv vil være mer miljøvennlig.

-         man kan bruke den flotte lokale byggeskikken med tette tun tilpasset landskapet som forbilde.
 Slik kan inntunet være fri for dyr, med gjerder mellom husene og konflikter mellom
 hyttebrukere/eiere og  beitedyr kan minskes. Lokal byggeskikk med lokale materialer vil også
 være med å styrke stedets identitet og øke attraksjonen for besøkende.

-         man bør satse primært på utleiehytter, ”varme senger i stedet for kalde”, og være bevisst på
  målgruppene. Det er en viktig målsetting å øke antall brukere av de hyttene som utbygges noe
  som igjen er både mer miljøvennlig og mer innbringende for de eksisterende næringsdrivende.
  Man kan bygge halve antall hytter med like mange brukere!

-         man kan forandre det såkalte felt M21 til en blanding av næring (utleiehytter) og privateide hytter.

Det kommer en alternativ plan

Vi vil nå i høst legge fram en alternativ plan som vi mener er et bedre produkt enn den eksisterende. Planen utarbeides av Gaia/NABU og ALLGRØNN i fellesskap i samarbeid med lokale aktører i Vågå. I første omgang som en illustrasjonsplan som på en konkret måte vil vise hvordan meget kan gjøres annerledes.

Vi kan med dette vende tilbake til utgangspunktet for hytteutbyggingen:
En alternativ plan for utvikling av Lemonsjøområdet vil kunne bli brukt som et nasjonalt eksempel med interesse langt ut over lokale forhold. Vi ønsker at denne utbyggingen skal framstå som et eksempel for alle dem som ønsker en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling.

Dette bør særlig gjelde midt i det som er og skal fortsette å være ”Jotunheimens forgård”.

Frederica Miller - GAIA Arkitekter
Erling Okkenhaug - Miljønettverket ALLGRØNN

Tilbake til Allgrønn-sidene