|
«Dere i Kragerø bor i en
historisk by»
- Det er spesielt for meg å være i Kragerø. Jeg har et sterkt kjærlighetsforhold til denne byen, men også et hatforhold. Jeg blir så rasende når jeg tenker på alt som er ødelaget i Kragerø. Hvorfor kan dere ikke ta mere vare på denne praktfulle byen? Siri Myrvoll var for noen dager siden i Kragerø i forbindelse med årsmøte i Fortidsminneforeningen. I den anledning ble KV med henne på en liten byvandring. I dag jobber hun som byantikvar i Bergen, men sine barne- og ungdoms-sommere tilbrakte hun i Kragerø. I tillegg til å kikke på arkitektur og bymiljø, ble det også en vandring langs minnenes stier. Vi møttes i Rådhusgata, utenfor Central Hotel. Hun ønsket å se litt på bygningen som kommunen ønsker å rive. Debatten og det sterke engasjementet rundt rivingsplanene har vakt oppsikt langt utenfor kommunegrensene. - Jeg skjønner ikke at politikerne og administrasjonen i Kragerø ikke ser verdien i et slikt bygg? Jeg husker både Buchholmgården og Theilergården som lå like ved. De er begge revet. Er Central Hotell neste offer? Det må bare ikke skje. Kragerø har ikke lov til å ødelegge sin fortid. Siri Myrvoll blir engasjert når hun snakker. Vi er sammen med Else Skau, leder av Fortidsminneforeningen i Telemark og Jean Aase ved Berg Museum. Begge har engasjert seg i rivingsdebatten. - Central Hotel er et nydelig bygg. Se på dekoren. Hun går nærmere for å se på et skilt som kommunen selv har hengt opp: «Denne byen bør males». Siri går bort og river løs noe maling av veggen. - Jeg er helt enig med kommunen. De kan jo begynne med denne bygningen. Men se på dette treverket. Materialene er over 100 år gamle og det er umulig å få stukket en kniv inn i treverket. Så solid tømmer finnes ikke i dag. - Hvis Central Hotel hadde ligget i Bergen. Ville det blitt revet? Siri Myrvoll rister på hodet. - Det kan jeg vanskelig tenke meg. Det har blitt gjort mye rart i Bergen også, men nei. Vi ville aldri revet en slik bygning. Og det må ikke dere gjøre heller. Det finnes jo andre bygninger i nærheten jeg heller ville revet, sier hun og kikker nedover gata. - Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet, hvorfor er det så vanskelig å rive hus som er bygget på 1960 og 70-tallet? Hvorfor kaster man seg over slike gamle bygninger som Central Hotel når det er spørsmål om å rive og bygge nytt? Hvorfor utnytter man heller de muligheter som et slikt bygg har? Modernisere innvendig og ser på utvidelsesmuligheter på baksiden. Fokuser på mulighetene, ikke begrensningene. Før vi gikk videre tok vi en snartur innom rådhuset. - En praktfull restaurering både innvendig og utvendig. Her har Kragerø kommune virkelig tatt vare på en historisk bygning. Vi stopper utenfor slakterbutikken til Wischuf og ser oss rundt. Siri Myrvold er begeistret. - Bra! Sånn kan det gjøres. Vi ser på Chic-gården. På det nye bygget hvor Strandberg holder til. Kittelsenhuset. Fine eksempler på restaureringer som harmonerer med omgivelsene. Bygg som er en del av det opprinnelig Kragerømiljøet. Vi går inn i smauene. Tar trappa opp forbi Meidels hus. Forteller om smauet og trappa som administrasjonen i kommunen foreslo å stenge for allmennheten bare fordi eieren av en fritidsbolig ønsket det. - Det må ikke skje. Husk at smauene er Kragerøs blodårer. De snor seg fram mellom husene som ligger hulter til bulter rundt i sentrum. Vi kommer opp på den gamle Badetomta på toppen av Jens Lauersøns bakke. Beundrer restaureringen av Rolls hus som brant for noen år siden. - Dette er veldig bra, sier Siri og smiler. På vei ned Jens Lauersønsbakke mot Torvet, blir vi stående å beundre en brannhydrant. - Dette er byens møbler. Har du sett så praktfulle? Slike vakre brannhydranter har vi ikke i Bergen. Disse her i Kragerø har en feminin form. Det er noe dronning Maud-aktig over formen. På Torvet stopper vi opp for å beundre Legatgården. - Denne bygningen er juvelen i kronen. Vi tar en snartur opp på Andølingen. Arbeidet med den nye Nordraakparken har nettopp startet. Neste stoppe er Løkka. Siri Myrvoll ønsker å se tomta og stedet hvor det store leilighetskomplekset skal reises. Jean Aase har med tegningene. - Unnskyld meg. Hva er det dere holder på med? Hun ser strengt på oss som om det var vi som hadde funnet på ideen. - Å reise et slikt bygg her i Løkka er det samme som å rasere et gammelt bomiljø. Det er voldtekt av byen. Dette liker jeg veldig lite. - Hvordan hadde dere i Bergen stilt dere til et slik prosjekt? - Et slikt bygg med en sånn form ville vi aldri tillatt i Bergen. Det kan jeg si helt kategorisk. Enda verre blir det når man planlegger så store bygg midt i lille Kragerø. Slike dimensjoner må dere ikke tillate. Jeg ville foreslå at man utnytter den bygningen som allerede står der, telebygget. Sett på skråtak og tilpass bygningen til den øvrige bebyggelsen. Dere må ikke gjøre ting verre enn de allerede er bare fordi telebygget er så ille. Siri Myrvoll er tydelig opprørt over det hun får se og høre. - Dere som bor i Kragerø har fått denne lille praktfulle byen til lån. Den skal leve videre etter at de som lever nå er borte. Kragerø by er en historisk skatt som må tas vare på. Det er det særegne og spesielle som gjør Kragerø til en god by og bo i. Dere som bor i Kragerø må få øynene opp for at dere bor i en historisk by. Det forplikter, for dere har en kulturarv å ta vare på. - Det er gjort nye trist i Kragerø. Altfor mange historiske bygninger er revet. Ikke riv flere! Det som skal bygges nytt må tilpasses det som allerede er her fra før. Husk at det historiske Kragerø ikke kan fornyes om det forsvinner. Selv om det er gjort mye galt, så har Kragerø fremdeles en vakker bykjerne. Vi fortsetter opp Biørneveien og svinger nedover Thomesheia. - Jeg bodde hos mormor og bestefar som drev O. M. Tangen kolonial borte ved Frikirken. Jeg husker ennå de som bodde i husene rundt her, sier hun og nevner navn i annet hvert hus vi passerer nedover Thomesheia. Her er Siri Myrvoll på gamle tomter. - I min barndom dro vi hver sommer til Kragerø. Kom i juni og reiste ikke før i midten av august. Hele min slekt var fra denne byen. Alle mine bestefedre. Min farfar, skomaker Jensen, bodde i parken hvor han hadde sitt skomakerverksted. Da jeg var mindre følte jeg meg nesten som en innbygger av Kragerø som så på sommergjestene som noen fremmede. På varme sommerdager dro vi til Øya for å bade. - Noe av det som jeg husker best fra mine sommerbesøk i Kragerø var alle rosene. Det var rosehager overalt. Det var helt vanlig tidligere at folk hadde med seg roser når de kom på besøk. Roser i potter som ble plantet i hagen utenfor huset. Jeg glemmer heller aldri den floraen og alle fargene i Schweigaardsparken. Når jeg går rundt å kikker på dagens Kragerø, så vet jeg hvordan byen så ut tidligere. - Hvordan vil du kort karakterisere Kragerø? - En frodig by med et karakteristisk kronglete preg med rikmannsvillaer og småhus. Grått fjell, blomsterhager og nærheten til sjøen. Det er dette som gjør Kragerø til en av Norges vakreste trebyer. Ta vare på den sier hun inntrengende. Vi avsluttet rundturen på Skrubben. Hun skulle besøke sin tante, Dagny Tangen, som bor på Seniorsenteret. Senere samme kveld holdt hun et inspirerende foredrag på Legaten. Det var denne kvelden hun tente møtedeltagerne. Dagen etter toget protestanter med plakater og slagord inn i rådhussalen. De hadde gjort Siri Myrvolls ord til sine - «Ikke riv Krageøs kulturarv».
|
|
|
