|
Tvilsomt prosjekt på Buchholmgårdens nabotomt Ulf Hamran: Trygdesjef Geir Eikeland bruker en helside i lokalavisen til å forklare oss som hevder det er urimelig at kommunen på den ene siden vil rive et hus midt i sentrumsbebyggelsen samtidig som man i festlige stunder sier at Kragerøs gamle bysentrum er verneverdig og unikt, at vi da stiller oss i veien for fremskrittet, og støter byen og hele kommunen ut i den mørkeste elendighet. Nybygget skal huse "et offentlig servicekontor" (forkortet OSK!) sammen med trygdekontor, ligningskontor, Aetat, kommunal samfunnssektor, næringsmiddeltilsyn og sosialtjeneste. Vi blir forklart at disse absolutt må befinne seg i samme hus, så nær Rådhuset som overhodet mulig. At man i data-alderen behøver å ha ligningskontor sammen med sosialkontor eller trygdekontor, for ikke å tale om næringsmiddelkontrollen, lyder selsomt. Her stikker noe under, og nøkkelen er kommunal fattigdom kontra statlig overflod: Uten statlig drahjelp ser ikke kommunen seg i stand til å få oppgradert sine kontorlokaler utenfor Rådhuset. Rådhuset er ved siste utvidelse og ombygging utnyttet til siste trevl. Staten eier post- og sorenskriverbygget i Torvgaten, hvor posten allerede antydes nedleggingstruet, og sorenskriveren er vedtatt nedlagt om fire år. Politimesterembetet, som også blir nedlagt, har tilhold i Statens eiendom Biørnsborg, som da vil få ledig kapasitet. Aetat er sommeren 2001 nyinnflyttet i moderne lokaler ennå nærmere Rådhuset enn "Central Hotel". I etasjen under ligningskontoret i P.A. Heuchs gate er det d.d. tilsvarende lokaler som står tomme, men huset er riktignok privateid. Går Staten inn for å huse "heile pakka" i eget nybygg og ta kommunen med inn i varmen, står sentrale tomter byggeklare i området kaien-jernbanestasjonen-Kirkebukten, nær parkering, taxisentral, bussholdeplass og fergeleie. Fordi "Central Hotel" for 2/3 vedkommende er oppført før 1785 og for 1/3 rundt 1850, er kommunen nødt til å fremlegge rivningsspørsmålet til vurdering hos "det regionale kulturminnevernet" i fylkeskommunen. Fylkeskultursjef Nordtveit uttaler i brev 29. januar til Kragerø kommune at "Rådhusgt. 2 representerer en viktig miljøfaktor i Kragerøs særpregede gamle sentrumsbebyggelse" og at det "fortoner seg derfor som en paradoks at kommunen med sin rykende ferske Sentrumsplan med utvidede verneområder og vedtak [som er helt uforpliktende! U.H. anm.] om å verne den gamle trehusbebyggelsen, i neste omgang varsler at den nok engang vil trekke ut flere perler i tanngarden." Konklusjonen er at "det regionale kulturminnevernet vil sterkt fraråde riving" og henstiller til kommunen å tenke seg nøye om for å finne en annen og bedre løsning. For det første er det grunn til å undres over at kulturminnevernet sommeren 2001 da man behandlet Sentrumsplanen, ikke gikk inn for fullt antikvarisk bevaringsvedtak for hele bysentret, i stedet for et par bittesmå spesialområder midt inne i det. For det andre må man konstatere at i saken om Central Hotel er det altfor svakt bare å rette fromme ønsker og henstillinger til kommunen i en sak hvor man møter en så formidabel koalisjon som Kragerø kommune og tre-fire statsinstitusjoner under Entra Eiendoms ledelse. Her må det langt sterkere saker til: Bygge- og deleforbud, innsigelse på grunn av truede antikvariske og miljømessige verdier måtte vært det minste, og fredning bør ikke utelukkes. Miljøfaktoren er helt vesentlig: I gatebildet er det bare ca. 50 meter fra Central til de to bygningene ved Storgaten som er knyttet til Theodor Kittelsens barneår i Kragerø i 1850-årene. Rådhusgt. 2 ble ved ombygging til tidlig sveitserstil 1852 antagelig det aller første nedslag av "Den nye Træstiil" i Kragerødistriktet, og byggherren skipsfører Peder Andreas Heuch Tønders familieforbindelser kan indikere at arkitektene Schirmer og von Hanno har vært ham behjelpelige. I alle fall er det en skolert og meget moderne arkitekt som har hatt oppdraget. Fylkeskommunens rolle hittil har ikke vært imponerende, og man bør snart vurdere om en ytterligere desentralisering av kulturminnevernet kan være den rette veien å gå? I motsetning til hva all erfaring tilsier, later det til at Miljøverndepartementets nye kulturminnevernavdeling stoler blindt på at jo lenger vekk fra Riksantikvaren ansvaret legges, jo bedre vil tingene bli. Ulf Hamran
|
|
