|
BYGDØY - ET NORSK HISTORISK LANDSKAP Cisterciensermunkene på Hovedøya tok på 1100-tallet i bruk naboøen Bygdøy for å produsere fødemidler til klosteret. Omkring år 1300 ble Bygdøy overtatt av Håkon 5, men noe lenger ut i hundreåret ble Bygdøy igjen lagt under klosteret på Hovedøya. Omkring tiden for reformasjonen i Norge på 1500-tallet ble klosteret ødelagt og brent. Etter dette ble Bygdøy lagt under Akershus Slott og ble gitt navnet Ladegaardsøen. Den første kongelige bygning på Bygdøy ble reist tidlig på 1600-tallet. Dette var en jakthytte i laftet tømmer som kong Kristian IV fikk satt opp omtrent midt på øya. I 1733 ble det bygget en lang bygning i to etasjer omtrent på samme sted, og dette er den hvite bygningen som i dag er hovedbygningen på Kongsgården. Et nytt kapittel av Bygdøys lange historie innledes i 2004 ved at bruksretten til Bygdø Kongsgård formelt overføres til Norsk Folkemuseum. Det er med dette håp om at de unike natur- og rekreasjonsområdene på Bygdøy ved dette er sikret for fremtiden. Naturfredningstanken har en lang historie på Bygdøy: Allerede på 1700-tallet var Bygdøy tatt i bruk for friluftsliv og naturopplevelse. Stiftsamtmann Kaas uttaler i 1796 : "Imidlertid skal jeg anvende alle mulige Midler til at see Skoven saa meget mulig fredet !" Bygdøy er således det sted i landet hvor
naturverntanken aller først dukker opp Visestattholder prins Fredrik av Hessen var virksom på Bygdø Kongsgård i tiden 1810-1813. Han påbegynner det som senere skal bli en folkepark for allmennheten. Den viktigste historiske hendelsen på Bygdøy skjer i året 1814. Da skriver kong Christian Frederik under på at han går av som Norges konge. Dette skjer ute på Bygdø Kongsgård sent om kvelden den 10. oktober 1814. Straks etter forlater han landet. Christian Frederik rir ut gjennom skogen i mørket, og blir hentet av en båt i Paradisbukta. Denne bringer ham til den ventende danske briggen "Allart" som ligger ved Jeløya utenfor Moss. Den nyvalgte svenske kong Karl Johan blir i 1818 konge også i Norge. Allerede året etter kjøper han opp de første løkkeeiendommene på Bygdøy. Kongsgårdens landområder var nemlig blitt splittet opp ved salg til private på slutten av 1700-tallet. Kong Karl Johans plan for Bygdøy ble vedtatt ved Kongelig resolusjon i 1837 : "Allerede i flere Aar har det været Hans Majestets ønske at gi Christianias Inbyggere en ved Hovedstaden liggende offentlig Spasergang" Den 6. april 1840 blir Kongeskogen høytidelig fredet av kong Karl Johan mot hugst og jakt. Ved en rekke fornuftige oppkjøp samlet kong Karl Johan og hans etterfølgere det gamle krongodset på nytt. Dette bli fullført på 1880-tallet, og folkeparkidéen er da gjennomført med store parkanlegg, spaserganger i naturen og bevertningssteder i det fri. En gave til hovedstaden Kong Karl Johan hadde med sitt franske opphav, europeiske forbilder for sitt store prosjekt ; de store kongelige skogsparkene Boulogneskogen og Vincennesskogen, som var parisiernes tradisjonelle utfluktssteder. Planen var opprinnelig å skape et sammenhengende grønt belte fra Slottet i byen til Bygdø kongsgård ved oppkjøp av eiendommer på Frogner og Skøyen. Kong Haakons forstmester Thurman-Moe skriver, omkring hundre år etter : "Myndighetene må sørge for at det område som omfatter denne naturidyll, for fremtiden ikke blir beskåret eller skjemmet ved ytterligere bebyggelse eller anlegg." Overført til Norsk Folkemuseum Den 15. mai i år kom nyheten om at disposisjonsretten over Bygdø Kongsgård skal bli overført til Norsk Folkemuseum. Den formelle overtagelsen skjer først den 1. januar 2004. Historien blir på dette vis knyttet sammen: Kong Oscar II samlet på verdifulle gamle norske bygninger, og skapte et museum på Bygdøy på 1880-tallet. En del år senere blir Norsk Folkemuseum etablert på Bygdøy, og de to museene blir slått sammen i 1907. De to museene lå også helt inntil hverandre fra starten av. Nå i desember 2003 sitter fire departementer sammen og legger kortene for Bygdø Kongsgårds fremtid. De fire departementene er kultur-, landbruk, miljøvern- og arbeids- og administrasjonsdepartementet. Vi får håpe det konkret står botaniske verdier, friluftsliv, kulturlandskap og geologiske verdier på noen av de kortene som departementene sitter med. Naturens mangfold på Bygdøy er nemlig ganske unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Geologien på Bygdøy Hele Bygdøy består av gammel forstenet havbunn av skifer og kalk avsatt oppå det gamle grunnfjellet en gang for millioner av år siden gjennom hele odovicium tiden. Da lå det baltiske skjoldet som vi lever på, nær Sydpolen. Siden den gang har kontinentdriften sakte ført Norge til den nordlige halvkule. De bløte sedimentære bergartene på Bygdøy er opprinnelig gammelt havbunn-slam. Leire og kalkslam ble med tiden til mørk skifer og lys kalksten i veksling, slik vi kan se det på Bygdøys mange ruglete svaberg. Bergartene forteller om datidens dyreliv i form av fossiler : Trilobitter, brachiopoder og graptolitter er det fullt av på Bygdøy ! Men ingen spor er å finne av fisker, frosker eller krypdyr. Dette var nemlig før hvirveldyrenes tid. Fossilene kan vi gå omkring og kikke på langs strendene på Bygdøy. Den berømte norske geologen Waldemar Christopher Brøgger beskrev fossilene og bergartene for første gang i 1882. Inne i mellom skifer- og kalklagene kan vi også finne vulkansk fjell i form av store og små ganger i berget i ulike farger fra den senere perioden perm, noe som forteller om en urolig geologisk periode. Biologien på Bygdøy Stor salamander ble nylig konstatert i begge dammene på kongsgården. På Dronningberget finnes det hundrevis av arter sopp, noen av dem unike i verdenssammenheng. Siden de bløte bergartene på Bygdøy forvitrer lett, og inneholder mengder av næring, trives plantelivet særdelses godt. Et gunstig klima bidrar også til den store rikdommen - omkring et halvt tusen ulike blomster-planter ! Busker og trær i mengder, og et mangfold av ulike biotoper, gir også grunnlag for et mangfoldig fugleliv. Blandt annet med sjeldne kjerrsangere, sjø- og vadefugler, ugler, hønsehauk og åkerrikse for å nevne noe. Av pattedyr finnes ekorn, grevling, piggsvin, rev og rådyr. En sjelden gang er elgen å se. I støpeskjeen Fremtiden til dette rike natur- og kulturlandskapet er nå i støpeskjeen. Oppgaven for naturvernerne i hovedstaden er å sørge for at naturverdiene og turlivets interesser blir tatt vare på. Oslo kommune har gitt Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Norsk Botanisk Forening - Østlandsavdelingen i oppgave å registrere verneverdier - både kulturverdier og naturverdier - og i tillegg utarbeide en "skisse til verneplan for deler av Bygdøy" - som det står i oppdraget. Derfor vil vi i løpet av året som kommer foreslå at deler av Bygdøy fredes etter naturvernloven som landets første Bynasjonalpark ! - I tråd med Folkemuseets og Oslo kommunes ønsker. Allerede nå finnes det forslag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om 10-12 naturreservater ute på Bygdøy, som er den strengeste verneformen vi har i Norge. Et tilfredsstillende vern, og en god forvaltning, vil sikre natur- og kulturverdier for fremtiden. Dette vil gjøre Bygdøy enda mer attraktivt for byens befolkning, og for de tusener av turister som hvert år besøker hovedstaden. ---- Cand. scient. - naturgeograf Kim Halvor Hartvig Leder for registreringsprosjektet "Bynasjonalparken Bygdøy Kongsgård" Vøyenvollen Gård Telefon: 22383520 E-post: hartvig@broadpark.no
|