Bilen, biffen og boligen

Av Anne Skauen, prosjektleder Grønn Hverdag anne@gronnhverdag.no

Du vet at du kan gjøre en forskjell når det gjelder utslipp av klimagasser til atmosfæren? At dine valg og dine handlinger påvirker miljøbelastningen vi påfører kloden? Ja, det er klart at du vet det. Kunnskap har vi nok av, men hvordan står det til med praksisen, egentlig?

Lavutslippsutvalget
I oktober la det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget frem oppskriften på hvordan Norge skal klare å redusere utslippet av klimagasser med 2/3 innen 2050. Konklusjonen er positiv, og det står formulert; - det er nødvendig, gjennomførbart og økonomisk overkommelig. Ingen må tro at disse målene kan nås uten at du og jeg føler forpliktelse i dette arbeidet og innser at måten vi lever våre liv på har relevans for utfallet. Tiden er moden for å praktisere noe av den kunnskapen vi har.

Våre valg i hverdagen
Grønn Hverdag har i snart tjue år hatt som mål å vise til sammenhengen mellom våre valg i hverdagen og de globale miljøutfordringene. For det finnes ting hver og en av oss kan gjøre. Poenget er å finne frem til de valgene som virkelig betyr noe. Beslutninger som er med på å legge føringer for oss i hverdagen. Beslutninger som innebærer at vår hverdag automatisk blir mer miljøvennlig, uten at vi nødvendigvis tenker over det. Det som er viktig er de rette valgene tas til rett tid.

BBB - bilen, biffen og boligen.
To slike viktige tidspunkter er når man kjøper eller bygger ny bolig og når man kjøper ny bil. Bil og bolig legger beslag på godt over halvparten av miljøbelastningene fra den moderne husholdning. Dessuten har både boligen og bilen lang levetid, slik at de er med og legger rammer for husholdningens forbruk i lang tid fremover. I tillegg vet vi at den vestlige verdens kjøttkonsum bidrar til betydelige utslipp av CO2. Derfor kan det være lurt at vi som forbrukere går matvanene våre litt nærmere i sømmene.

Ressurskrevende kjøttproduksjon
La oss kikke litt på hva slag miljøbelastning lørdagsbiffen representerer. Det er ingen nyhet at det er ressurskrevende å produsere kjøtt. Miljøregnskapet ser bedre ut om man spiser 3 poteter og 2 kjøttkaker framfor 3 kjøttkaker og 2 poteter. Dette fordi det går med ca 18 kg korn for å produsere ett kg storfekjøtt. På denne måten legges det beslag på enorme arealer til fôrproduksjon som ellers kunne vært brukt til å dyrke matkorn til verdens fattige. FiVH fremholder på sin hjemmeside at produksjon av 1 kg kjøtt (storfe) bidrar til utslipp av 22,3 kg CO2, mens produksjon av 1 kg potet til sammenligning representerer et utslipp på 189 gram CO2. Kjøttkonsumet i den vestlige delen av verden har hatt en sterk økning siden 70 tallet og når vi samtidig vet at befolkningsveksten bare tiltar, sier det seg selv at vi har utfordringer hva gjelder rettferdig og bærekraftig ressursutnyttelse på dette området.

Mer vegetarmat i Danmark
I Danmark har ”Institutt for Miljøvurdering” nylig kommet med en rapport som fremholder hvordan danskene kan bidra til reduksjon av CO2 utslippene gjennom å spise sunnere, dvs. spise mindre kjøtt og mer frukt og grønt. Det hevdes i rapporten at potensialet for reduksjon av CO2 utslipp er større ved et sunt kosthold enn ved at man reduserer forbruket av strøm og bensin med 10%. Tenk hvis man gjorde begge deler? Grønn Hverdag oppfordrer til følgende mattips: spis lavt i næringskjeden; spis mer grønnsaker og mindre kjøtt, velg økologisk mat der det er mulig og spis mer lokalt produsert mat (mat produsert innenfor en radius på 50 km).

Bilen - vårt tempel
Bilen har blitt den vestlige verdens symbol på uavhengighet og selvstendighet. Vårt eget lille tempel hvor vi kan sitte uforstyrret med radioen på og vinduet på vid gap. Bilen har kommet for å bli og den representerer et nødvendig hjelpmiddel for de aller fleste av oss, men hva med bruken? Eller valg av bil når vi skal kjøpe ny? I henhold til Kyoto avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sitt utslipp av CO2 med 20%. Hvis alle i Norge hadde parkert bilen på strekninger under 2 km, ville 25% av målet vært oppnådd, fordi denne bilkjøringen representerer 5% av våre utslipp av CO2 til atmosfæren.  

Gå til skolen
I Fredrikstad har man satt i gang prosjektet ”Gåbuss”, som har som mål å få foreldre til IKKE å kjøre barn til og fra skolen. Barna skal gå. Samtlige skoler er med. Modellen har fått mye oppmerksomhet og kopieres til stadig flere kommuner og byer i Norge. Undersøkelser viser at kjøring til og fra skole representerer bilturer på under to km. Foruten reduksjon i utslipp av CO2 er gevinstene mange; tryggere skolevei, bedre helse og bedre konsentrasjon i klassen.

Kjøp av ny bil
Velger du en bensingjerrig bil når du skal kjøpe ny bil, kan det vise seg å være gunstig med tanke på miljøet. Med en småbil, som bruker en halv liter på mila, imponerer du kanskje ikke naboen. Men hvis du sammenligner med kjøp av en større familiebil som bruker 0,8 l på mila, har du valgt en bil som vil bety dramatiske endringer når det gjelder belastning på natur og miljø. Hvis vi gjør som den gjennomsnittlige nordmann og kjører 1400 mil per år og bilen rusler og går i de gjennomsnittlige 17,4 år før den havner på et eller annet gjenvinningsanlegg, har vi gjennom et slikt valg bidratt til å spare mer enn 7000 liter bensin, og når denne bensinen forbrenner slippes det ut mer enn 17 tonn av klimagassen CO2.

Boligvalg
Visste du at nordmenn ligger på verdenstoppen i oppussing? En av tre husstander pusser opp hvert år. Det er omtrent dobbelt så mange som i Sverige. Mange av oss bor dessuten i altfor store hus, sammenlignet med hva vi reelt benytter av boligens areal. Huset eller leiligheten skal varmes opp, det skal være lyst og trivelig. Hvis vi velger en bolig som er tilpasset den arealbruken man trenger for å leve et godt liv, vil strømforbruket kunne reduseres betraktelig.

Spar et Alta-kraftverk
Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker vi nordmenn i gjennomsnitt 225 kWh energi for hver kvadratmeter bolig. Velger vi å bygge en enebolig på 130 kvm fremfor 180 kvm, vil man spare over 11.000 kWh energi hvert år. Når vi så vet at en bolig har en levetid på rundt 50 år, vil en slik beslutning bety at samfunnet over tid sparer rundt en halv GWh. Hvis 1500 husholdninger hadde valgt å følge et slikt eksempel og bygd en bolig av moderat størrelse, ville vi spart like mye energi som Alta-kraftverket produserer årlig.

Kloden har fått feber
Ingen har kunnet bevise at vi blir lykkeligere etter hvert som forbruket vårt øker. Det vi derimot vet er at forbruksveksten som vi ser i vår del av verden, belaster og påvirker jordas tilstand på en slik måte at grep må tas nå. Hvis resten av verden skulle leve slik vi gjør i et av verdens rikeste land, så ville vi behøve 3 kloder for å mette ressursbehovet. Kloden vår har fått feber, og det hjelper ikke lenger å bare prate om alt vi vet. Vi må gjøre noe.

Godt nytt og handlekraftig år!