|
Siste ord er ikke sagt i Bislett-debatten, som nå er inne i sin juridiske fase. I kveld sender NRK en fjernsynsdokumentar om Bislett-debattens mange feilskjär og tjuvtriks. Bislettforkjemper Peter Lindbäk står på barrikadene. Når Lae gjör en Bush Av Jan Erik Vold Bislett arena, det omvendte tuntre. Ingen söyle, men et basseng. Inviterende, inkluderende -- ingen festning, men et torg. Ikke morsk, med stengte murer. Man kan se Bislett stadion som den store mor, for et folk og fra en tid da begreper som solidaritet og dugnad var gyldige. Store mor er åpen sommer og vinter. Store mor gjör ingen forskjell på folket og eliten. Det var Frode Rinnans arkitektgeni som gjorde at mange ikke öynet anleggets suverene funksjonalitet. Strukturen er så prangende anonym, at det måtte utlendinger til for å fastslå dette. Det amerikanske fagtidsskriftet Sports Illustrated holdt for få år siden avstemning om verdens flotteste idrettsanlegg. Etter fire arenaer i USA ble Bislett stadion i Oslo ansett som det ypperste i verden – Bislett i nåvärende fasong. Det foreligger en rehabiliteringsplan som vil ta vare på disse kvaliteter, samtidig som friidrettens krav blir innfridd, innendörs oppvarmingshall medregnet. Den enkle lösning er at man river nåvärende hovedtribune og bygger opp en ny, noe tilbaketrukket, slik at baneovalen gir plass til åtte löpebaner. Anlegget stipuleres til 350 mill.kr. De overskytende 70 mill.kr. (innenfor budsjettets gitte ramme) kan gå til fryseanlegg for sköyteis om vinteren. Dermed vil Bislett gjenvinne sin funksjon som helårsanlegg, sterkt önsket av Riksantikvaren i flere uttalelser. Men byrådsleder Erling Lae velger å gjöre en Bush. Pr. i dag er det uvisst når bombingen vil begynne, men anleggsbrakker er satt opp på Lille Bislett – Sofie Barnehage jagd vekk uten forvarsel. Barneombudsmannen ble aldri informert. Et flertall i Oslo bystyre står bak bombingen, som vil resultere i et anlegg uten oppvarmingshall, uten tribuneoverbygg, uten sköyteis. Bislettgatas smidige trafikklöp blir forkludret, Lille Bislett hakket i biter. Alt dette er kjent. Også den ting at utgifter til trafikkomlegging kommer i tillegg. Og bevares: Ingen kan hindre Oslo bystyre i å gjöre et uklokt vedtak. Men det fins et lovverk som kan forhindre at vedtaket blir gjennomfört. Bislett-debatten er inne i sin juridiske fase. Jeg vil ta opp noen momenter. 1) Bystyrets vedtak fra april anmerker at reguleringen vedrörende Lille Bislett og Bislettgatas löp klargjöres på et senere tidspunkt. Men Riksantikvaren har påpekt at reguleringsplanen består av tre uadskillelige elementer. At Fylkesmannen har godkjent denne dele-operasjon, skaper en uholdbar presedens, både vis-à-vis Bygningsloven og Riksantikvarembedet. Overklaging er å vente. 2) Det vedtatte stadionbygg er ikke ferdigstilt som moderne anlegg, i og med at oppvarmingshall mangler. Vedtaket sier at man tar sikte på ”opparbeiding av hall” på et senere tidspunkt. Her har man anvendt samme strategi som ved reguleringen: Man dekomponerer en ferdig plan – totalsummen for Nye Bislett var löpt opp i 670 mill.kr. -- for senere å få den godkjent stykkevis. Byggekostnadsrammen på 420 mill. kr. går mot overskridelse i hundremillionersklassen. Dette vet Erling Lae. 3) Det er åpenbart at rehabiliteringsalternativet ikke er grundig nok vurdert. Plan-og bygningsetaten gav aldri en fagteknisk kommentar. Prosjektet ble aldri sendt Kulturdepartementet til orientering. Påstander ble lansert om at idrettstekniske krav ikke oppfylles. Det er avisene som har måttet går til departementet for å få dem dementert. 4) Oslo byråd har gjentatte ganger blokket muligheten for å få et rehabiliteringsalternativ utarbeidet, sammenlignbart med rivningsalternativet. Det groveste tilfelle var i fjor sommer, da en e-post fra Det internasjonal friidrettsforbundet ble fabrikert, som krevde snarlig vedtak om nybygd stadion 2005. Det man egentlig bad om, var ferdigrenovert stadion (”totally renovated”) – altså enten nybygd eller rehabilitert. Med dette forfalske krav lot byrådet seg presse til ikke å utsette endelig vedtak til over sommeren. I juni 2003, da prinsippvedtak om rivning ble gjort, forelå intet ferdigutarbeidet bevaringsalternativ – hvilket man kunne ha fått ferdig i august. Prosjekteringskostnader for rivning er nå oppe i 30 mill.kr. Rehabilitingsplanene, lagt fram av fagekspertise med erfaring fra Lerkendal stadion i Trondheim, er utfört kostnadsfritt. 5) Litt om hele Bislett-komplekset, historisk. Forfallet av stadion ble brukt som argument for at man måtte rive alt. Det er den onde huseiers strategi: Lå gården forfalle, så får man rivningstillatelse. Det ble aldri gjort noen betenkning om hva man önsket av et fremtidens stadion, da arkitektkonkurranse ble utlyst olympiaåret 1994. Vintermuligheten ble oversett, ettersom sporten, sa man, ”var gått innendörs”. Og det så unektelig lyst ut det år Koss vant alt. I dag ser vi at opphör av sköyteis på Bislett er medvirkende årsak til sportens kollaps. Oslo Idrettskrets har värt den ikke-dikuterende pådriver for sommerlösning. Sköytefolkets fremstöt er avvist, med det utroverdige argument at is ödelegger for fotballgresset. I dag vet vi at fotballen har forlatt Bislett som topparena: Tilskueravstanden i svingene blir for stor. Moderne anlegg bygges i rektangel, tett inntil gressmattas rektangel (som på Ullevål). Brev om dette fra Fotballforbundet til Oslo Idrettskrets ble fortiet. 6) Det naturlig var at Oslo-friidretten allierte seg med sköytesporten, särlig med tanke på de varmere vintre vi går i möte, uten garanti for snö i Nordmarka. Hovedstaden ville kunne skape et varig vinterens uterom, for mosjonister, barnefamilier, studenter ved Höyskolesentret. Rehabilitering åpner for denne lösning, nybygg ikke. 7) Et krav: Bislett-komplekset må opp på departementalt nivå. Staten må ha garanti for at den får noe for de 50 mill.kr den vil satse på et byggverk der så mye allerede har gått feil. Et bygg ikke mange i Oslo önsker seg. Altfor mange tjuvtriks er avslört. Ytterst ansvarlig er Erling Lae. I siste instans må sivilombudsmannen gripe inn.
|