Menneskelig målestokk
Bebyggelsen skal oppleves nær, oversiktlig og tilpasset mennesker – ikke bare biler og store bygningsvolumer.
Forbrukermakt
Du skal ikke bare kjøpe en bolig. Du skal kjøpe et sted å leve.
Når vi kjøper bolig i dag, får vi egentlig ikke velge hvordan stedet skal være. Utbyggeren har bestemt bebyggelsen, investoren har satt rammene, arkitekten har tegnet og kommunen har godkjent planen. Først når nesten alt er avgjort, slipper boligkjøperen til.
Da må vi velge mellom det som allerede er bygget eller prosjektert. Altfor ofte må vi ta til takke med ensformige boligfelt, like blokker, store parkeringsarealer og uteområder som ingen føler tilhørighet til.
Bebyggelsen skal oppleves nær, oversiktlig og tilpasset mennesker – ikke bare biler og store bygningsvolumer.
Du bør kunne gå eller sykle til daglige gjøremål, tjenester, kollektivtransport og møteplasser.
Barn skal kunne bevege seg trygt, og eldre skal kunne mestre hverdagen uten å være avhengige av bil.
Gatene skal ha innganger, aktivitet, variasjon og noe interessant å se på.
Området bør ha et torg, tun eller samlingspunkt som gir stedet et tydelig hjerte.
Det må finnes steder der naboer møtes naturlig: benker, lekeplasser, små parker, felleshus, kafeer eller butikker.
Grønt skal være en del av stedets struktur – ikke et restareal etter at hus og parkering er plassert.
Et godt sted har boliger for mennesker i forskjellige aldre, livsfaser og økonomiske situasjoner.
Bygningene kan ha slektskap uten å være kopier. Fasader, tak, innganger, høyder, farger og materialer bør variere.
Bebyggelsen må forholde seg til landskapet, klimaet, historien og byggeskikken på stedet.
Nye områder bør få variasjonen og rytmen vi kjenner fra steder som har utviklet seg over tid – uten å bli historiske kulisser.
Be om å få se mer enn boligens plantegning. Hvordan virker hus, gater, plasser, natur og funksjoner sammen?
Stedet bør kunne bli vakrere, grønnere og mer attraktivt med årene – og være godt å leve i også om 20 år.
Hvis ingen kan svare, er også det et svar.
Alt ligner – og ingenting er likt
Målet er ikke én bestemt arkitekturstil. Målet er levende, vakre, grønne og gangbare steder som hører hjemme der de bygges. Standardisering kan brukes i konstruksjon og produksjon, mens variasjonen skal være synlig mot gaten.